Slik spoler du på et multifilamentsnøre

I iår har det gått greit å legge på et monofilamentsnøre på haspelsnella. Det ble iblant mye tvinn på lina, men metoden, inkludert beregning av snøremengde, gikk greit.

Så kom flettelinene (multifilament) rundt årtusenskiftet, og klusset det til: unormalt tynne liner på dype spoler tiltenkt sene. 25 år seinere gjør de fleste fiskere påspolingen feil, eller klarer ikke å beregne riktige lengder.

Etter nærmere ti år i to sportsfiskebutikker i mitt «forrige» liv, har jeg spolt opp tusenvis av sneller, og lært meg å gjøre det riktig. Men jeg sliter med å få det like perfekt hjemme, uten å bruke spole- maskin eller drill.

Uten basiskunnskap, vil de fleste knote og floke med snører som krever fyllmasse, nøye tilpassing av snøremengde og helst en spolemaskin.

Fyll- og festemasse

Trinn 1)

Du kan ikke legge et multifilamentsnøre direkte på en spole, dersom den ikke har en gummiring innfelt i spolen. Dette fordi multifilament ikke er elastisk, i motsetning til en sene.

Om du mister spennet, vil den til slutt løsne fra den glatte spolen. Du må ha noe i bunnen som holder snøret fast i spolen. De aller fleste bør legge på litt «fyllmasse» innerst. Bruk gjerne en vanlig sene du har liggende.

Trinn 2)

Enkelte fiskere fyller opp «halve» spolen med tape, men dette er en unøyaktig løsning. Fyll heller opp spolen med 0.25-0.35 mm sene på små til mellomstore sneller, og 0,30-45 mm på store haspelsneller.

Med en god skjøteknute, vil senen også gi deg noen ekstra meter bakline som kan komme til nytte om en stor fisk tar på et langt kast!

Riktig lengde

Trinn 3)

Beregning av snørelengde (fyllmasseline + multifilament) er det som er vanskelig, og som koster tid, penger og irritasjon om du gjør feil.

Lengde: Du trenger aldri mer enn 110–130 meter. Det er grunnen til at de fleste snører du kjøper er fra 110–150m–eller det dobbelte, så du har til to sneller. Det smarte er derfor å fylle opp 130-150m, og bruke en fortom av monofilament på ca. en meter.

Da kan du slite på 40–50 meter snøre i flere år før det må byttes. Bra for miljøet og lommeboka. Multifilament råtner i praksis ikke, og det er kun mekanisk slitasje fra snelle og stangringer (ev. bunn) som sliter dette snørematerialet.

Ikke like tykke

Ut fra varigheten på multifilamentliner, og hvor sjel- dent du egentlig trenger å spole opp snellene dine, vil jeg i utgangspunktet anbefale en spesialforretning, hvor du får en proff til å legge på første runde med en spolemaskin.

Da har du gode forutsetninger for å få på rett mengde fyllmasse og lengde. I multifilamentverdenen er ikke 0,25 mm fletteline like tykk som 0,25 mm monofilament.

Delvis fordi fletteliner ikke er helt runde, men ofte fordi produsentene ønsker å få oppmerksomheten rettet mot bruddstyrke, og «unormalt» tynne diametere – for å selge mer. Noen få fletteliner vil måle nøyaktig, eller bygge omtrent like mye i volum som vanlig monofilament.

Men for nettkunder, som handler basert på produktfakta, så blir det ofte skuffelse når det er 20–30 m igjen på en 110m spole, og snellespolen er fylt til randen.

Unngå tvinn

En annen feil mange gjør (gjelder begge senetyper) er å sveive snøret rett på snella, mens snørespolen ruller rundt. Da blir det mye tvinn. Legg heller spolen på gulvet, med etiketten opp, og «hasple» det av gjennom stangringene og inn på snella.

For å få motstand, bruk en fille eller hanske, og holdt det passe stramt. Avslutt ca. 1–2 mm fra spolekanten. (2-3 mm på grove snøretykkelser og store sneller.)