Alle duene

Regjeringen forslår 42 millioner kroner i statsbudsjettet for at villreinen skal få det bedre. Blant annet skal flere turisthytter flyttes.

– 90 prosent av all europeisk villrein befinner seg i Norge, og derfor har vi et særskilt ansvar for å ta vare på den, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.

Torsdag er han på tur til Mysusæter i utkanten av Rondane for å presentere nyheten.

Pengene følger opp tiltaksplanene for villrein i Knutshø , Snøhetta og Rondane , som regjeringen la fram tidligere i høst.

– Vi vet at tilstanden for villreinen i Knutshø, Snøhetta og Rondane er dårlig. Skal villreinen klare å overleve, må den ha store nok områder å bevege seg på. Stier, turisthytter og motorferdsel utgjør barrierer for villreinens bevegelsesmuligheter i disse villreinområdene, sier Bjelland Eriksen.

Flere tiltak

Midlene regjeringen foreslår i budsjettet, er fordelt slik:

• 7 millioner kroner til å ansette informasjonsmedarbeidere i verneområder
• 20 millioner kroner til enkelttiltak som flytting av turisthytter, innskrenkning i bruk av veier, samt stengning av enkelte parkeringsplasser og rasteplasser
• 5 millioner kroner til å styrke statsforvalternes oppfølging av planene
• 10 millioner kroner til reetablering av villreinstammen i Nordfjella villreinområde, der myndighetene avlivet hele stammen i 2017 etter funn av skrantesyke.

– Det er ikke ett enkelt tiltak som vil løse situasjonen for villreinen i Norge, derfor tar vi nå en rekke grep i samarbeid med både lokale myndigheter og aktører i oppfølging av arbeidet, sier miljøministeren.

Større arbeid på vei

Det står dårlig til i veldig mange av de 24 villreinområdene som myndighetene har delt Norge inn i.

I kjølvannet av stortingsmeldingen om villrein, som kom i fjor, skal det på sikt lages tiltaksplaner for alle villreinområdene. De første planene som er klare, er for de nevnte områdene Knutshø, Snøhetta og Rondane.

Planer for Hardangervidda, Setesdal/Ryfylke og Setesdal/Austhei er for tiden ute på høring.

Midlene som nå settes av i budsjettet begrenser seg ikke til områdene hvor planene er ferdige, men det vil trolig være her arbeidet starter først.

Unntaket er de 10 millionene som er øremerket til reetablering av stammen i Nordfjella.

Dagens forvaltning kan stå i veien for hensynet til vilt og natur, heter det i en ny doktorgradsavhandling ved NMBU.

Nasjonalparker og verneområder har aldri vært mer populære. Men hva skjer når stadig flere mennesker søker opplevelser i områder med sårbar natur og hensynskrevende viltarter?

Doktorgradsstipendiat Lovisa Ulrica Molin ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har undersøkt turismen i norske nasjonalparker.

Her beskriver hun dilemmaet som ligger i både det å skulle ivareta natur, sårbare arter og besøkende. Eksempelvis gir ansatte i forvaltningen tydelig uttrykk for at det er stort behov for større ressurser i møtet med stadig flere besøkende.

Molin mener løsningen ligger i å tenke mer relasjonelt, altså at mennesket er en del av naturen, og ikke adskilt fra den.

– Vi må slutte å tenke på naturen som noe vi besøker og forbruker. Isteden må vi spørre oss hvordan vi kan være med på å ta vare på den, sier Molin til nettstedet nmbu.no.

ATV-er og andre motoriserte kjøretøy ødelegger mye natur hvert år. – Vi må skjerpe oss, sier myndighetene, som tar i bruk KI for å overvåke situasjonen.

Folk som skal på jakt og fiske, bruker ofte både firehjulinger og andre kjøretøy for å komme seg fram eller hente fangst og byttedyr. Turister som vil ut i naturen, kjører gjerne bil, motorsykkel eller bobil.

Når dette skjer i utmark som skog, fjell og myr, kan det sette varige spor. Avdelingsdirektør Morten Kjørstad i Statens naturoppsyn er svært bekymret.

– Våre folk i felt melder om kjøreskader i stadig flere områder. Skadene oppstår både ved lovlig og ulovlig kjøring. Antall anmeldelser for ulovlig kjøring har økt markant de siste ti årene, og vi har blant annet registrert bobiler, biler og motorsykler som har kjørt inn i utmark for å slå leir, sier han i en pressemelding.

Arter blir borte

I våte områder kan kjørespor for eksempel utvikle seg til bekker som drenerer myr og endrer naturtypen. Røsslyng og andre arter sliter med å vokse tilbake, og tynne jordlag kan bli uopprettelig ødelagt.

I 2024 var det registrert vel 100.000 ATV-er, over dobbelt så mange som i 2014.

Nå tar Miljødirektoratet i bruk kunstig intelligens for å kartlegge omfanget og overvåke kjøreskader over hele landet. Det gjøres ved å analysere kjørespor fra fly- og dronebilder.

– Vi må handle raskt og målrettet før mer uerstattelig natur går tapt, sier avdelingsdirektør Ivar Myklebust i Land- og friluftsavdelingen i Miljødirektoratet.

Strenge krav

Han tar gjerne imot tips fra folk som ser kjørespor i naturen. Under storviltjakta, som allerede er i gang, skal tilsynet bli strengere.

– Vi må skjerpe oss. Sporene vi setter i dag, blir arven vi gir videre. Vi må sørge for at den arven ikke ødelegges, sier han.

Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt. Kommunene kan gi unntak, men det stilles strenge krav til aktsomhet. All kjøring skal skje på en måte som skader naturen minst mulig, presiserer Miljødirektoratet.

Norske myndigheter skal bistå Sverige med å stoppe spredningen av en gullfisk, som er en uønsket fremmedart i svenske vassdrag.

– Dersom gullfisken ( Carassius auratus ) får spre seg, kan det få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet i området, forteller Øystein Nordeide Kielland i Veterinærinstituttet, som skal lede prosjekt for å utrydde fisken i dammene, i en pressemelding.

Mengder av gullfisk har formert seg i Rastadammerna i Gislaved kommune i Sverige. Det er stor fare for at den vil spre seg til Nissan vassdrag, som er en av de lengste elvene i Sør-Sverige. Nå skal det norske Veterinærinstituttet bistå med å fjerne fisken.

Det skal skje med den fiskedrepende giften rotenon. Arbeidet starter 15. september.

Grunnen til at Norge skal hjelpe til med å ta livet av gullfisken, er at det norske Veterinærinstituttet har lang erfaring med å fjerne fremmede arter med rotenon. Siden 1998 har Norge fjernet 30 fremmedartsprosjekter på den måten. I Sverige er det minst 30 år siden man har brukt denne giften.

Den uønskede gullfisken finnes også i Norge. Den er registrert i en rekke mindre dammer og tjern langs kysten fra Østland til Stavanger. Her er lista fra artsobservasjoner. Eksponering for lys eller mangel på lys, samt andre endringer i vannkjemien, kan påvirke fargen på gullfisken.

I Sverige frykter man at den uønskede gullfisken vil bidra til oppmudring av dammene og gjør et betydelig innhogg av plankton og bunndyr. Det vil endre økosystemets karakter fullstendig, blant annet ved å øke gjødslingseffekten fra sedimentene og senke sikten.

Gullfisk Carassius auratus er en fremmed ferskvannsfisk med opprinnelse i Asia. Den har blitt holdt i fangenskap og avlet på i mange tusen år.

Seks menn, fem av dem nordmenn, er tiltalt for lovbrudd under lisensjakt på bjørn i Strömsund kommune.

– Vi anser at forbrytelsen skal bedømmes som grov da jakten har blitt utført på en måte som har utsatt dyrene for utilbørlig lidelse, da jegerne har brukt biler under jakten, og da det gjelder særlig verneverdig vilt, sier statsadvokat Frida Molander i en pressemelding tirsdag.

Svensk påtalemyndighet har tatt ut tiltale mot seks menn for grov ulovlig bjørnejakt, nordøst for Östersund i Jämtland under lisensjakt i oktober 2023. Fem av de tiltalte er norske statsborgere, mens én er svensk.

– Jegerne har sammen og med hensikt jaktet på en bjørnebinne og hennes årsunger. Bjørnebinna ble felt og jakten fortsatte på hennes årsunger til en unge ble felt, sier statsadvokat Åse Schoultz, som leder etterforskningen.

Påtalemyndigheten ber om at skinnet fra bjørnungen, som ble funnet hjemme hos en av de norske jegerne, skal inndras.

Avisa VG melder om at en av de tiltalte norske mennene er en TV-kjendis.

Stortingsrepresentant Une Bastholm fra MDG mener dommen i Førdefjorden-saken må bety at anleggsarbeidet i Repparfjorden settes på vent.

– Jeg sender nå et skriftlig spørsmål fra Stortinget der jeg ber klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sette anleggsarbeidet i Repparfjorden på vent. Tillatelsene som er gitt til å dumpe gruveavfall i Repparfjorden må gjennomgås på nytt i lys av at tillatelsene i Førdefjorden er kjent ugyldige, skriver Bastholm i en epost til NTB.

Hun mener det er uansvarlig å bruke fjorder som deponi for gruveavfall, og at dagens dom tyder på at det også kan være i strid med miljøregelverk Norge er forpliktet til å følge:

– Denne dommen må få konsekvenser for hvordan vi behandler andre fjorder og vassdrag i Norge også, inkludert vannkraftverk, oppdrettsanlegg og rensing av kloakk.

I tillegg understreker Bastholm at Nordic Mining ikke kan fortsette å kjøre avfall i sjøen etter at retten har sagt at tillatelsene er ugyldige.

— Saksbehandlingstiden for våpensøknader har vært for lang og variert for mye fra distrikt til distrikt. Nå lanserer politiet en automatisert løsning for jaktvåpen, som gjør at åpenbare søknader blir behandlet med en gang. Tryggheten blir ivaretatt, samtidig som en mer effektiv behandling sparer tid både for søkere og for politiet, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen, i en pressemelding.

Jakt & Fiske har tidligere i flere runder omtalt både lang behandlingstid av våpensøknader, og politiets gradvise digitalisering av søknadsbehandlingen.

Du sender inn søknaden din via politiets nettsider. Søknaden behandles så i det relativt nye behandlingssystemet Blink. Dersom dette systemet ikke finner noen forhold som gir tvil om utfallet av våpensøknaden, blir den godkjent.

Efta-domstolen ga Naturvernforbundet og Natur og Ungdom medhold i Førdefjorden-søksmålet. Regjeringen sier nei til å endre tillatelsen dumping av gruveavfall.

– Tilgangen på viktige mineraler var en del av begrunnelsen da tillatelsen ble gitt. Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon er behovet for slike mineraler blitt enda viktigere. Det understreker vi nå ved å forklare hvorfor vi mener tillatelsen ikke bør endres, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Spørsmålet om tillatelsens gyldighet er etter regjeringens syn ikke tvilsomt, slås det fast i pressemeldingen.

I mars konkluderte Efta-domstolen med at rent økonomiske hensyn ikke er en begrunnelse for å åpne for unntak fra miljømålene i EUs vanndirektiv.

Uttalelsen fra Efta kom etter at miljøorganisasjonene Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte staten og ba Efta-domstolen vurdere godkjenningen av å dumpe opptil 170 millioner tonn utsprengt gruveavfall i fjorden på Vestlandet.

– Klima- og miljødepartementet har vurdert om regjeringens tillatelse til Engebø-prosjektet er i tråd med vannforskriften, i lys av uttalelsen. Regjeringen mener fortsatt at det er tungtveiende forhold som ligger til grunn for tillatelsen og at denne er gyldig, heter det i pressemeldingen.

Av de norske rovdyrartene er det bare ulv det blir færre av, viser Rovdatas oppsummering.

I fjor ble det født ulvekull i tre helnorske revirer og i tre grenserevirer. Det gir 4,5 ulvekull i Norge i 2024, som er innenfor bestandsmålet på 4-6 årlige ulvekull i disse revirene. Samtidig viser ulveregistreringene i vinter at det blir stadig færre ulver i Norge.

Tallene kommer fra Rovdatas oversikt over årlige ungekull hos brunbjørn, ulv, jerv og gaupe i Norge. Oppsummert status sendes til Miljødirektoratet 15. mai hvert år.

I 2024 ble det påvist det høyeste antallet bjørner i Norge siden den landsdekkende DNA-overvåkingen startet i 2009. Det er beregnet at det ble født rundt elleve bjørnekull, som er litt under det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige bjørnekull.

Statens naturoppsyn (SNO) registrerte i fjor 61 nye jervekull, en nedgang på tre kull sammenlignet med året før, men godt over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull.

Statusrapporten for gaupe i Norge kommer 1. juni. Rovdatas status fra vinteren 2023/2024 viste 78 familiegrupper i Norge, også det godt over det nasjonale bestandsmålet på 65 familiegrupper.

Over 4400 bjørner, 1100 gauper, 400 ulver og 180 jerver er felt siden 2015, går det fram av databasen Rovbase.

Så høye tall må man helt tilbake til midten av 1800-tallet for å finne. Da var det ikke snakk om lisensjakt, men skuddpremie for felling av rovdyr.

Resultatet den gang var at samtlige arter ble kraftig redusert, og flere ble nesten utryddet.

På begynnelsen av 1900-tallet var det bare rester av rovdyrstammene tilbake.

I 1930 fantes det bare 130 bjørner og 100 gauper i Sverige, mens ulvebestanden var på det laveste på 1970-tallet. Da ble det bare registrert én eneste ulv i landet.

Økte kraftig

Nå er situasjonen endret. Siden 1980-tallet har bestandene av rovdyr økt kraftig igjen, men det har også resultert i økt jakt på dem.

Til tross for mer jakt ser imidlertid bestandene ut til å holde stillingen, noe ingen trodde var mulig for få år siden, konstaterer ekspertene.

– Vi har lenge visst at bjørnestammen har et kolossalt høyt tilvekstpotensial. Gaupene ser også ut til å klare seg til tross for jakten, sier rovdyrforsker Olof Liberg ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU).

– Nøkkelen er at man vet hva man gjør når man bestemmer jaktkvotene. Vi har hatt systematisk registrering siden 1990-tallet og vet hvor mange dyr vi har i landet, sier han.

– Når det gjelder gaupe så ante man tidligere ikke hvor mange som fantes. Det ble bare gjetninger. Nå vet vi hvor stor stammen er og hvor produktiv den er, sier Liberg.

Reduserer bestanden

Antallet store rovdyr som felles årlig, er likevel bemerkelsesverdig høyt, særlig når det gjelder bjørn. Bare de siste fire årene er det skutt 2550 bjørner i Sverige.

Jakten har redusert stammen fra 3298 i 2008 til 2448 for to år siden. Svenske myndigheter har som mål å redusere stammen til knapt 2300 dyr.

– Stammen minker, men det var også meningen, sier forskeren Jonas Kindberg ved SLU. Han leder det skandinaviske bjørneprosjektet.

Dersom biologien fikk sette grensen, ville det trolig ha vært rundt 5000 bjørner i Sverige, anslår han.

Troféjegere og særinteresser

Flere i Sverige krever redusert jakt på rovdyr og mener troféjegere og særinteresser i for stor grad får bestemme fellingskvotene.

– Gaupejakten er et resultat av at man har gitt etter for en liten interessegruppe som bare vil jakte for fornøyelsens skyld. Gaupe gjør ekstremt lite skade på husdyr i Sverige, det er ingen grunn til å jakte på dem, sier lederen i Svenska rovdjursföreningen, Magnus Orrebrant.

– De fleste svensker vet ikke engang at det arrangeres gaupejakt hvert eneste år, kanskje er det derfor den kan fortsette, mener han.

Svenska rovdjursföreningen er også motstandere av årlig jakt på bjørn og ulv og mener at den strider mot EUs arts- og habitatdirektiv.