Ung eller gammel

Slik skiller du elgku og kvige

Å skille voksen ku fra en halvannetårig kvige, er en evig utfordring for en elgjeger.

Publisert

Du sitter der aleine på post og blir oppmerksom på et dyr som nærmer seg. Du tror det er et hunndyr, men elgen er delvis skjult av vegetasjon. Naboposten har sett det samme dyret, men jegeren melder at han er i tvil om alder. Det er ikke voksen ku på kvota; ungdyr er det derimot nok av. Nå er det kun opp til deg å ta avgjørelsen – hva gjør du?

Det samme dyret sett forfra.
Det samme dyret sett forfra.

Vi dveler først ved kjønnsbestemmelsen: Hunndyret mangler selvsagt gevir. Får du i tillegg se dyrets bakpart, kan du sikkert kjønnsbestemme det på den lyse «splitten» bak.

Oksen har ingen lys stripe mellom bakbeina. Den har derimot kraftigere hode, større skjegg, og dypere bogparti. Tilløp til gevir får den allerede som kalv, i form av små knoller mellom øynene og ørene. Året etter er det vanlig at den har fått pigger i varierende størrelse.

Dyret foran deg har kommet nærmere, og du har slått fast at det er et hunndyr. Men er det ungt eller voksent? Her er ei liste over forskjellene.

Ungdyr eller ku? Hodet er ganske smalt og kort, og dermed ikke typisk ku. Samtidig ser vi at nakken er tjukk, magen «buler» ut, bogen har dybde og hoftene er runde. Dette er ei voksen ku – og kalven sto like ved i det bildet ble tatt.
Ungdyr eller ku? Hodet er ganske smalt og kort, og dermed ikke typisk ku. Samtidig ser vi at nakken er tjukk, magen «buler» ut, bogen har dybde og hoftene er runde. Dette er ei voksen ku – og kalven sto like ved i det bildet ble tatt.

Dette kjennetegner kvige

  • Opptreden: Hvis det er tvillingsøsken, går de ofte i følge. Mer usikker og nølende i adferden enn voksent dyr (avhengig av graden av stresspåvirkning.) Står ofte på kne når den beiter gras og urter, på grunn av den kortere halsen.
  • Kroppsfasong: Spinklere i kroppen enn voksen ku. Mindre «tyngde» i bogen og buken. Kort kropp og nakke, og lite «hengeleppe». Har lettere og mer langbeint preg enn kua.
  • Hode: Sett fra siden: kortere enn voksen ku. Sett forfra: Smalere panne og neserygg.
Dette er tydelig et ungdyr. Det kan ses på det smale, korte ansiktet, smal nakke, kort hode/ neserygg, ikke «hengeleppe». Kviga strekker nakken fram i spranget, men den er likevel kort. Kroppen er også kort. Ei voksen ku ville dessuten hatt ei brystkasse som rekker lenger ned.
Dette er tydelig et ungdyr. Det kan ses på det smale, korte ansiktet, smal nakke, kort hode/ neserygg, ikke «hengeleppe». Kviga strekker nakken fram i spranget, men den er likevel kort. Kroppen er også kort. Ei voksen ku ville dessuten hatt ei brystkasse som rekker lenger ned.

Dette kjennetegner voksen ku

  • Opptreden: Roligere i atferden enn ungdyr (avhengig av graden av stresspåvirkning). Hvis kua har kalv(er), kommer disse gjerne etter henne.
  • Kroppsfasong: Utvokst i kroppen. «Tyngre» bog og buk.
  • Hode: Sett fra siden: Lengre hode/ neserygg. Sett forfra: Bredere panne og neserygg. Har ofte mer ujevn farge på hodet enn kvige, med lysere kinn, panne og neserygg. På avstand ser hodet «broket» ut. Men dette varierer individuelt. Eldre ku: Pannen og neseryggen blir stadig mer markert, hodet gråere, og kan se svært lyst ut.
Dette er ei voksen ku. (Hun har sommerpels, som er litt kortere og brunere enn høstpelsen.) Det som tilsier voksen ku, er kroppen, både lengden, dybden i buk og bog, og lengden i nakke og hode. Man kan likevel bli lurt av at hun ikke er veldig tung i kroppen – og ikke har lang «hengeleppe». Hun er også ganske smal i nakken.
Dette er ei voksen ku. (Hun har sommerpels, som er litt kortere og brunere enn høstpelsen.) Det som tilsier voksen ku, er kroppen, både lengden, dybden i buk og bog, og lengden i nakke og hode. Man kan likevel bli lurt av at hun ikke er veldig tung i kroppen – og ikke har lang «hengeleppe». Hun er også ganske smal i nakken.

Å skille hunndyr på 1,5 år og 2,5 år, er selvsagt det vanskeligste. Kondisjon og utvikling kan variere fra sted til sted, og fra år til år.

Voksne kuer har gjerne et lysere preg i hodet, men her er det individuell variasjon, og man kan derfor ikke bruke fargen som bestemmelsesnøkkel i seg selv.

Guide: Slik får du mer elg på post

Det kan også oppstå ulike oppfatninger avhengig av observatør. Jeger «Ola» på post 1 kan oppfatte et dyr som lyst, mens jeger «Kari» på post 2 kan oppfatte det samme dyr som mørkere.

Dette kan ha sammenheng med dyrets vinkel i forhold til lyset eller sola. Hvis lyset treffer medhårs, ser dyret lysere ut enn om lyset faller inn i pelsen.

Dette er ei gammel ku over «livshøyden». Hun har et tydelig gammelt preg. Hun har et litt spesielt utseende, med bl.a. veldig smalt hode. Eldre elger blir ofte mer salryggede enn denne. Et annet trekk er nedadgående vekt/ kondisjon, som gjerne inntreffer etter ca. åtte års alder. Dyret var ei gjeldku (uten kalv), og hadde svært få tenner i kjeven.
Dette er ei gammel ku over «livshøyden». Hun har et tydelig gammelt preg. Hun har et litt spesielt utseende, med bl.a. veldig smalt hode. Eldre elger blir ofte mer salryggede enn denne. Et annet trekk er nedadgående vekt/ kondisjon, som gjerne inntreffer etter ca. åtte års alder. Dyret var ei gjeldku (uten kalv), og hadde svært få tenner i kjeven.

Slipp usikkert dyr forbi!

Mange jegere uttaler seg nokså skråsikkert om hva slags dyr de ser. Men det er umulig å være 100 prosent sikker på aldersbedømmingen. Kviger kan være tyngre enn gjennomsnittet, og kuer kan være lettere. Det viktigste hjelpemiddelet på veien, er erfaring: Se mye elg. Øv deg f.eks. ved å smyge inn på beitende dyr. Da kan du ofte betrakte dem grundigere og over lengre tid enn på post i et drev.

Til syvende og sist bør den gylne regelen alltid ligge i bakhodet: Er du i tvil om du kan avlevere et godt og sikkert skudd – eller om det riktig dyr du har foran deg: hold igjen skuddet!

Slik bedømmer du kjeven

Skuddet har falt. Du tok en beslutning, og nå ligger dyret framfor deg. Du er 90 prosent sikker på dyrets alder. Men hva er fasiten? Her er guiden til bedømmelse av tannfellingsmønsteret. Denne kan du også bruke på rådyr, reinsdyr og hjort.

Utgangspunktet er at elgkalver har melketenner, som skiftes til permanente tenner i løpet av sommeren og høsten året etter.

I denne guiden konsentrerer vi oss om kinntennene, som er like både oppe og nede. (Fortennene kan også bedømmes, men for å gjøre det enklest mulig, holder vi dem utenfor her.)

Bli en postmester: Ti tips for bedre posteringsjakt

Som faglig støtte til saken, har vi benyttet biolog og naturforvalter Stig Tronstad ved Nord universitet. Han har analysert ikke mindre enn ca. 20 000 elgkjever, med bl.a. tannsnitting for eksakt aldersbestemmelse.

Når du skal bedømme elgens alder på kjeven, ser du først og fremst på to ting:

1: Tell om dyret har 4,5 eller 6 kinntenner.

2: Se om kinntann nr. 3 (sett fra siden og forfra) er todelt eller tredelt.

Kalv: Har fire kinntenner. Tann nr. 3 er tredelt. (Se bilde 1).

Feller du/ finner en kjeve av hjortevilt med fire kinntenner, dreier det seg altså om kalv eller kje, uten unntak.

Ungdyr: Har fem-seks kinntenner. Du kan finne to varianter:

  1. Seint utviklet: Melketennene er intakte. Tann nr. 3 er tredelt. (Se bilde 2).
  2. Tidlig utviklet: Tann nr. 1–3 er nye og hvite. Tann nr. 3 er todelt. (Se bilde 3 og 4. På bilde 3 er melketann nr. 1 felt.)

Voksen: Har seks kinntenner. Tann nr. 3 er todelt. Tennene er mørke. Legg spesielt merke til at tann 5 og 6 er mørke nederst – noe som viser at de ikke har kommet ut av tannkjøttet samme år. (Se bilde 6 og 7.)

1) Kalv: Her ser vi fire kinntenner. Tann nr. 3 er tydelig tredelt. (Til venstre for tann nr. 4 ser vi også en sprekk der tann nr. 5 vil komme ut i løpet av vinteren.
1) Kalv: Her ser vi fire kinntenner. Tann nr. 3 er tydelig tredelt. (Til venstre for tann nr. 4 ser vi også en sprekk der tann nr. 5 vil komme ut i løpet av vinteren.
2) 1,5-åring, seint utviklet: Her ser vi seks kinntenner (melketenner). Legg merke til at tann nr. 6 ikke har kommet helt opp ennå, og at tann nr. 3 er tredelt.
2) 1,5-åring, seint utviklet: Her ser vi seks kinntenner (melketenner). Legg merke til at tann nr. 6 ikke har kommet helt opp ennå, og at tann nr. 3 er tredelt.
3) 1,5-åring: Tennene er lysere enn på bilde 2 – en individuell forskjell. Det viktigste er å legge merke til at tann nr. 1 er veldig lys og nettopp har kommet opp. Tann nr. 6 har heller ikke kommet helt opp, og er delvis dekket av tannkjøtt. På det bakre kinnet ser vi at tann nr. 1 og 2 nettopp har kommet opp. Vi ser også at tann nr. 6 er hvit nederst ¬– som viser at den har kommet opp samme år.
3) 1,5-åring: Tennene er lysere enn på bilde 2 – en individuell forskjell. Det viktigste er å legge merke til at tann nr. 1 er veldig lys og nettopp har kommet opp. Tann nr. 6 har heller ikke kommet helt opp, og er delvis dekket av tannkjøtt. På det bakre kinnet ser vi at tann nr. 1 og 2 nettopp har kommet opp. Vi ser også at tann nr. 6 er hvit nederst ¬– som viser at den har kommet opp samme år.
4) 1,5-åring, tidlig utviklet: Tennene er lysere enn på bilde 2 – en individuell forskjell. Det viktigste er å legge merke til at tann nr. 1 er veldig lys og nettopp har kommet opp. Tann nr. 6 har heller ikke kommet helt opp, og er delvis dekket av tannkjøtt. På det bakre kinnet ser vi at tann nr. 1 og 2 nettopp har kommet opp. Vi ser også at tann nr. 6 er hvit nederst ¬– som viser at den har kommet opp samme år.
4) 1,5-åring, tidlig utviklet: Tennene er lysere enn på bilde 2 – en individuell forskjell. Det viktigste er å legge merke til at tann nr. 1 er veldig lys og nettopp har kommet opp. Tann nr. 6 har heller ikke kommet helt opp, og er delvis dekket av tannkjøtt. På det bakre kinnet ser vi at tann nr. 1 og 2 nettopp har kommet opp. Vi ser også at tann nr. 6 er hvit nederst ¬– som viser at den har kommet opp samme år.
5) 1,5-åring, tidlig utviklet: Denne er også enkel: Vi ser tydelig at tennene fra nr. 1–3 er helt nye, og at tann nr. 3 er todelt.
5) 1,5-åring, tidlig utviklet: Denne er også enkel: Vi ser tydelig at tennene fra nr. 1–3 er helt nye, og at tann nr. 3 er todelt.
6) Voksen: Denne vil noen kunne være i tvil om, fordi de tre fremste tennene er ganske lyse. Men de er samtidig mørke nederst, som viser at de ikke har kommet samme år. Tennene 5 og særlig 6 er mørke i nesten hele høyden – og har definitivt ikke kommet opp samme år.
6) Voksen: Denne vil noen kunne være i tvil om, fordi de tre fremste tennene er ganske lyse. Men de er samtidig mørke nederst, som viser at de ikke har kommet samme år. Tennene 5 og særlig 6 er mørke i nesten hele høyden – og har definitivt ikke kommet opp samme år.
7) Voksen: Dette bildet viser kjeven av ei godt voksen ku. Tann nr. 3 er todelt. Samtlige tenner er mørke nederst, og tennene har en del slitasje.
7) Voksen: Dette bildet viser kjeven av ei godt voksen ku. Tann nr. 3 er todelt. Samtlige tenner er mørke nederst, og tennene har en del slitasje.

Skille ku og kvige på 1-2-3

1. Voksen elg har aldri tredelt tann nr. 3.

2. Hos voksen elg er ikke tennene fra nr. 1–3 nye og lyse i hele sin lengde.

3. Hos voksen elg er ikke tann nr. 6 ny og lys nederst.

Kilder og faglig gjennomgang

Stig Tronstad, Biolog og naturforvalter, Nord universitet.

Eivind Lurås, naturforvalter, Jakt og Fiskesenteret.

Dagh Bakka, senior prosjektleder, Skogbrukets kursinstitutt.

Hondjurens äldersklasser, Rolf Svensson, Svensk Jakt 4/ 2019.

Så bedömer du älgtjuren, Rolf Svensson, Svensk Jakt 6/ 2019.

Faun Naturforvaltning AS.

Hjortevilt.no

Gammel: Jo eldre en elg blir, desto mørkere og mer slitasje får tennene. (Se bilde 7.)

Lær mer: Her er våre beste tips til elgjegere

Powered by Labrador CMS