Annonse
Peder Zeiner Christiansen har bred erfaring med å trene hunder til ulikt for mål. En av hans fire godkjente ettersøkshunder, er en riesenschnauzer.  
– Jeg velger hund ut ifra miljø ettersøket går i og hvilke utfordringer jeg tror vi møter underveis, sier han.
Ettersøksjeger med ettersøkshund.

Guide || Hundetrening

Slik bygger du en bedre sporhund

Vil du bygge en enda bedre løshund, sporhund eller ettersøkshund, er det mye lærdom å hente fra brukshundtreningen.

Publisert Sist oppdatert

I Lommedalens dype skoger står Peder Zeiner Christiansen med bålfyrstikkene i hånda og fem hunder klare til dyst i sporet.

– Jeg lurte moren min til å tro at jeg ikke hadde venner på barneskolen, slik at jeg kunne få min egen hund. Det endte med at Pan, en belgisk malinois, kom i hus, sier han. Inspirasjonen kom fra bestefaren, som jobbet i hundetjenesten i politiet.

– Jeg bestemte meg veldig tidlig for at jeg ville jobbe med hunder, akkurat som ham. Allerede på ungdomsskolen ringte Peder til Forsvaret for å høre hvordan man kunne bli hundefører. 

Det hele endte med en lang og tro tjeneste i grønt i over 14 år, som både hundefører, instruktør og dommer i Forsvarets hundetjeneste. Kompetansen herfra kommer nå hundefolket i NJFF til gode.

Bombesikkert

I 2010 reiste han til Bosnia med Norsk Folkehjelp for å trene opp personell og hunder til å søke etter landminer.

– Hvis ikke hunden kan en slik oppgave 100 %, er konsekvensen kanskje at noen mister beinet. Det gjør noe med måten du trener hund på. Uten en bunnsolid markering på lukt av mine, kan oppdraget bli livsfarlig. 

Det er blant annet denne erfaringen ettersøksjegere og andre med sporende hunder nå kan nyte godt av i regi av kursrekka «Den sporrene hunden» på Jakt og fiskesenteret på Flå. 

Til daglig jobber Zeiner Christiansen med fagansvar for hund i AF gruppen, der mye av jobben går ut på å søke etter udetonerte eksplosiver i anleggsbransjen.

– Hvordan relatere dette til trening av jakthunder som skal finne vilt?

– Har du ambisjoner om å ha en dyktig spor eller ettersøkshund, er det mange grep du kan gjøre i grunnarbeidet for å øke kompetansen til hunden din. 

Denne delen av treningen er helt universell, uansett om du trener hunder til å gå etter sprengstoff, blod eller en spesiell type vilt, forklarer Zeiner Christiansen. Med tanke på mannens allsidige hundebakgrunn, er han kanskje inne på noe.

Peder Zeiner Christiansen har bred erfaring med å trene hunder til ulikt for mål. En av hans fire godkjente ettersøkshunder, er en riesenschnauzer.  
– Jeg velger hund ut ifra miljø ettersøket går i og hvilke utfordringer jeg tror vi møter underveis, sier han.
Peder Zeiner Christiansen har bred erfaring med å trene hunder til ulikt for mål. En av hans fire godkjente ettersøkshunder, er en riesenschnauzer. – Jeg velger hund ut ifra miljø ettersøket går i og hvilke utfordringer jeg tror vi møter underveis, sier han.

Rett rase til rett jobb

Zeiner Christiansen har også trent fram både spaniel og bruks hunder i toppsjiktet. For noen år siden vokste interessen for ettersøk. I dag går han som fallviltjeger for Nordre Follo kommune, der han nylig har blitt smått historisk. 

Etter etableringen av dyre faget på vgs., gikk Peder opp som privatist og benyttet like så greit fallviltarbeidet som praktisk prøve. 

I dag har Peder både en irsk rød og hvit setter, tysk jaktterrier, riesenschnauzer, øst sibirsk laika og en belgisk malinois i hus sammen med sin samboer.

– De fleste velger rase ut fra jaktform. Men dersom du først og fremst har ambisjoner om å få en god ettersøkshund, er det flere faktorer du bør tenke over før du velger rase, sier Zeiner Christi ansen og ramser opp i fleng: Er det områder med mye elg eller rådyr i kommunen din? 

– En gråhund som har erfaring som løshund, er også super til ettersøk på elg. Den er som regel tøff nok til å stille elgen.
– En gråhund som har erfaring som løshund, er også super til ettersøk på elg. Den er som regel tøff nok til å stille elgen.

Er det store skogsområder rundt deg eller mye tettbygde strøk? Er det stor tetthet med vilt av flere slag? Hva er rasen primært avlet for? Hvor høy er jaktlysten, og på hvilken art? Er rasen en spesialist eller en allrounder? Jobber den langt unna eller tett på fører? Hvor lett er det å belønne med mat eller leke?

– Alle aktivt drivende, stillende eller halsende hunder har stor naturlig lyst til å jage friskt vilt – de er avlet for det! Det må du ha i bakhodet om du ønsker å la den aktive jakthunden også fungere som ettersøkshund i områder med stor vilttetthet. 

Det kan være veldig krevende, sier Peder. På samme måte som f.eks. en britisk stående fuglehund er spesialist på å finne fugl, er schweisshundrasene avlet for å være reine ettersøkshunder. 

Men Peder mener man også med fordel kan se til de mer klassiske brukshundrasene. Selv har han en riesenschnauzer som en av sine fire godkjente ettersøkshunder.

– Hadde jeg bodd i et område med primært elg påkjørsler, ville en elghund vært et godt ess i ermet. Går hunden som løshund under jakt fra før, er den også tøff nok til å stille elgen ved behov.

Men ved påkjøring av rådyr, bruker jeg oftest riesenschnauzeren eller den tyske jaktterrieren min. Jeg velger hund ut ifra miljø ettersøket går i og hvilke utfordringer jeg tror vi møter underveis.

– Hvorfor riesenschnauzer?

– Dette er en typisk brukshundrase med mindre interesse for friskt vilt, og det er ofte lettere å trene inn «kunstig atferd» som dekkmarkering, halsmelding, luktdiskriminering, overværsøk i line eller andre teknikker jeg bruker på et ettersøk.

– Hvilket utbytte har jakthundeiere av å trene på denne måten?

– Et eksempel er å trene inn ro når ettersøket lykkes og du har funnet det skadde viltet. Det siste du vil ha da, er en hund som stresser i båndet. Jeg kan be hunden min sitte i ro mens jeg avliver. 

Mange som har vært på kurs hos oss på Flå, får seg en ahaopplevelse når de ser hvor godt deres klassiske jakthund reagerer på en belønning. Enkelt sagt øker behovet for å belønne hunden i takt med hvor avansert treningen er, sier Peder.

Christiansen med noen av husstandens hunder. Spennet i raser er stort, men grunntanken hans om trening av hund er lik.
Christiansen med noen av husstandens hunder. Spennet i raser er stort, men grunntanken hans om trening av hund er lik.

Lær å belønne

Han anbefaler at du bruker tid på å lære hunden å ta imot belønninger i forskjellige miljøer. Første steg er dog at du vet hva hunden oppfatter som belønning.

– Prøv deg fram med forskjellige belønninger, og ikke minst måten du belønner på. En kjøttbolle blir mer spennende om du gjemmer den i hånda og lar hunden jage etter den. 

Jeg kan bruke fem minutter på å belønne et sårleie. Trikset er at hunden kobler belønningen med atferden du vil forsterke, forteller Zeiner Christiansen.

– Mange jegere tenker at det å få lov til å jakte videre er belønning nok i seg selv?

– Ja, og det kan det jo være når hunden kan oppgaven den skal utføre. Men en vellykket jakt handler også om kontroll på detaljene, og disse er det lurt å trene inn som egne momenter du kan belønne for seg. I mitt hode henger dette tett sammen.

– Hva er de klassiske «feilene» som går igjen når du har sporhunder på kurs?

– Går du 600 meter med fire vinkler og en skank ved sporslutt hver gang du trener, blir hunden lei. Mange førere har en treningsplan fra A til B, men ikke fra A til Å. 

Ved å trene på mange forskjellige momenter i sporet og belønne disse godt, bygger du kompetansen til hunden din og holder motivasjonen oppe. Det gir et bedre ettersøk.

Går du 600 meter med fire vinkler og en skank ved spor slutt hver gang du trener, blir hunden lei. Mange førere har en treningsplan fra A til B, men ikke fra A til Å.

Peders beste treningstips

Momenter, momenter, momenter Deler du opp treningen i små deler, kan du terpe på detaljene utenom selve sportreningen.

Mange er flinke til å trene på å følge sporet over forskjellige typer underlag og overgangen mellom disse, samt kryssende ferskspor.

Peder Zeiner Christiansen deler sine tips for å bygge en bedre sporhund, og bidrar inn i kursserien «Den sporrene hunden» ved Jakt og fiskesenteret på Flå.
Peder Zeiner Christiansen deler sine tips for å bygge en bedre sporhund, og bidrar inn i kursserien «Den sporrene hunden» ved Jakt og fiskesenteret på Flå.

Jeg legger også inn momenter som å møte andre folk og hunder i sporet, å ta hunden av sporet og sette den på igjen, gå spor i ulikt vær og i ulike temperaturer.

Regn, vind eller sol og tørke utgjør en stor forskjell i luktbildet. Da må jeg vite hvordan hunden min reagerer på dette.

Jeg trener også mye på å la hunden finne selve starten på sporet, altså sporoppsøk.

Sårleie for seg

Det klassiske momentet alle bør trene utenom sporet, er markering av sårleie.

Lag en grop med blod og litt hår, og la hunden selv finne den ved at dere «tilfeldigvis» passerer.

Når hunden viser interesse, setter du deg ned ved siden av hunden og belønner. Bruk flere minutter.

Dette kan være en fin trening for hunder som i utgangspunktet markerer dårlig, fordi sårleiet i denne settingen ikke konkurrer med resten av sporet.

Spenning og påvirkning

Når jeg introduserer et nytt moment eller øker vanskelighets graden på noe hunden kan litt fra før, trener jeg på dette utenom sporet.

Vil du øke sjansen for å lykkes med for eksempel kryssende dyretråkk, lang liggetid eller lignende, kan ekstra mye blod eller godbiter underveis være smart.

Påvirkning med slepespor brukes ofte i treningen av valper, men jeg bruker det også for drevne hunder som variasjon.

Ser hunden en annen person slepe noe i sporet, er det en sterk påvirkning. Det skaper spenning for hunden!

Vit hva du trener på

En utfordring er at mange hundeførere legger til for mange vanskelighetsgrader i ett og samme spor.

Det blir vanskelig for å en uerfaren hund. Bruk momenttreningen flittig, og sett heller sammen til slutt.

Når du går et komplett spor, er det feil tidspunkt å terpe på detaljer. Hunden må forstå hva du terper på.

Ikke bare legg et spor, men ha en plan for hva du faktisk vil trene på med dette sporet.

Du kan gi hunden din en god starthjelp på ettersøket ved å bruke såkalt «smeller» (luktgjenkjenning) på rett viltart.
Du kan gi hunden din en god starthjelp på ettersøket ved å bruke såkalt «smeller» (luktgjenkjenning) på rett viltart.

Starthjelp med godlukt

Jeg anbefaler å lære hunden å diskriminere lukter, og at du går et kurs der du lærer å trene med plattform.

Her får du et system for å belønne hunden for å markere på lukten av et spesielt type vilt.

Så flytter du treningen utendørs og legger gradvis på flere forstyrrelser. Jeg bruker slike «smellere», altså luktgjenkjenning, aktivt som starthjelp når vi går ettersøk i vilttette områder.

Sugen på kurs?

Sjekk NJFFs aktivitetskalender eller ta direkte kontakt med Jakt og fiskesenteret for informasjon om neste runde med kurset «Den sporrene hunden».

Powered by Labrador CMS