Del 1 || Villrein og kraftutbygging
Kraftprøvelsen
Er tidligere tiders nedbygging av villreinens leveområder et godt argument for ytterligere naturinngrep?
Publisert
Sist oppdatert
Det er helt slutt på at flokkene trekker her om sommeren. I sør står de på et lite område av heia, og i nordøst står de pakket sammen på en liten flekk. De er sperret inne, forteller Lars Christian Øystad, leder i Suldal villreinutvalg, der 120 grunneiere er bekymret.
Norges største kraftmagasin, Blåsjø, har demmet opp 80 kvadratkilometer av villreinens leveområder.
Siste skanse
– Blåsjø er den store stygge ulven for villreinen her. Der det før var heier og dalfører med noen av de beste trekkene, er det demmet opp til en stor kunstig innsjø. Det er vanskelig for reinen å komme seg rundt alle dammene. Her er vann og bratte daler som gjør det veldig det vrient for dyra å trekke forbi. Reinsdyrene vegrer seg, og kommer ikke fram til beitene, forteller han.
Blåsjø ble bygget ut på 1980-tallet. I dag står kampen om villreinområdene omlag 30 kilometer lenger nord, ved Røldal-Suldalsvassdragene, med sine ni kraftstasjoner, 17 reguleringsmagasin og 21 bekkeinntak. De gamle konsesjonsvilkårene skal revideres og kraftverkene moderniseres – og kanskje bygges ut. Imens har fagfolk og grunneiere samlet seg om villreinens siste skanse, Holmavatnet.
Tid for revisjon
I riktig gamle dager var det villreinen som eide fjellet, fra sør til nord i landet. De villreinstammene som nå er igjen (om lag 20 000 dyr totalt) er rødlistet og trues av menneskelige utbygginger som kraftverk, hytter og infrastruktur, ferdsel, klimaendringer og sykdom. I dag strekker leveområdene seg fra Setesdal Ryfylke i sør til Forollhogna i nord, fordelt på 24 ulike villreinområder.
Samtidig begynner mange av vannkraftverkene våre å bli klare for modernisering. Det betyr i første omgang revidering av vilkårene i de gamle konsesjonene. Og – når de først er i gang med papir- arbeidet – vil mange kraftselskaper også søke om utvidelser og nye konsesjoner for nye kraftverk.
Et av områdene som nå skal få nye vilkår fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), er altså Røldal-Suldal-vassdragene, som ligger midt i villreinens rike i Setesdal Ryfylke. Kraftverkene ble bygget av Hydro på midten av 1960-tallet for å gi strøm til aluminiumsverket på Karmøy. Det var kortreist, rimelig strøm som bidro til å bygge opp norsk industri.
Mye vil ha mer
Men prisen på strøm kommer i mer enn kroner og øre. I tillegg til å demme opp villreinens trekkveier og legge under seg våtmarksområder, elvedelta og myrer, påvirker kraftproduksjonen vannstanden i vann, bekker og elver, med følger for fisk og gyting. Store naturområder er påvirket av veiutbygging, kraftledninger, massedeponier og annen infrastruktur. Veiene som kreves for å ha tilgang til kraft- anleggene, legger også tidligere utilgjengelige fjellområder åpne for annen menneskelig ferdsel, som turisme.
Når nye konsesjonsvilkår nå skal utarbeides, kan det derfor være en gyllen anledning til å bøte på gamle naturskader. Eller det kan være en gyllen anledning til å utvide kapasiteten og bygge ut mer. For Lyse Kraft søker både om oppgraderingstiltak og utvidelsestiltak i fjellområdet. I tillegg til å modernisere de eksisterende anleggene, ønsker selskapet å bygge ut fem nye kraftverk. Tre av disse er pumpekraftverk, som kan komme til å påvirke reinens trekkveier ytterligere.
Vernede områder
Utbyggingsplanene, som er delt i en vestre og en østre grein, berører både landskapsvernområder og et biotopvernområde. I den østre greinen ligger Holmavatnet, i Holmavassåno biotopvernområde. Vannet er nesten 11 kvadratkilometer stort. Her ønsker Lyse Kraft å bygge ut Kvanndal 2 pumpekraftverk. Det skal utnytte fallet mellom Holmavatnet og Kvanndalsfoss. Kraftselskapet ønsker å bygge anlegget inn i fjellet og installere en reversibel pumpeturbin.
Det betyr at man kan pumpe vann opp igjen i magasinet (Holmavatnet) når strømprisen er lav, og la vannet falle ned igjen når strømmen er dyr.
Stopper vintervandring
Ifølge Norsk villreinsenter berører disse planene både sommer-, høst- og vinterbeiter for villreinen, samt flere trekkveier mellom disse. Frykten er at pumpekraftverkene kan føre til svakere is, sprekksoner mot land og overvann på vannene som blir berørt, og dermed hindre reinen i å bruke dem som trekkpassasjer om vinteren.
– En bekymring er at dette blir enda nye barrierer i landskapet, som vil hindre reinen i å nå viktige vinterbeiteområder. God kunnskap om pumpekraftverkenes påvirkning på isforholdene vil derfor være avgjørende for vurderingen av konsekvensene disse utbyggingene vil kunne få for villreinen i området, sier fagkonsulent Lena Romtveit, ved Norsk villreinsenter sør.
Hvis isen ikke legger seg på Holmavatnet, får reinen heller ikke tilgang til beiter på øyene.
– Mulighet for vinterkryssing av dette vannet har, som for flere andre tilsvarende høyfjellsmagasin, en spesielt god verdi for reinen. Her er øyer hvor reinen beiter, og terrenget gjør at den har tilgang til vannet fra flere sider, sier Romtveit.
Økt konfliktnivå
Restarealene rundt vannet kan også bli flaskehalser, som kan være for trange for villreintrekk.
– I slike restområder skal også den menneskelige aktiviteten skje, med løyper, stier, skutertraseer og tilkomstveier. Dette kan potensielt gi økt konfliktnivå, også for folk som bruker fjellet, forklarer Romtveit.
I tillegg gir klimaendringene vintre som veksler mellom kulde og varme, med vinterbeiter som fryser til is.
– Villreinen bruker Holmavatnet mye om vinteren. De samles her og trekker nordover, bort fra isete beiter i sørvest. På lang sikt er det viktig at de også kan trekke opp på Hardangervidda for vinterbeite, sier Lars Christian Øystad i villreinutvalget.
Taper strøm
Langt unna villreinfjellets karrige landskap, sitter kraftselskapene med helt andre behov. Med stadig økt innslag av uregulerbar kraft fra sol og vind inn i strømnettet, blir det attraktivt å kunne bruke vannmagasinene som batterier. Det er her pumpekraftverkene kommer inn, selv om de taper energi under bruk.
– Et enkeltkraftverk i en pumpesyklus taper 20–25 prosent av energien, men det er ikke så viktig. Det at du kan bruke kraften når behovet er størst, gir god samfunnsnytte og lønnsomhet for kraftprodusentene. Vi kan levere 800 GWh når vi trenger det som mest om vinteren og i perioder med lite vind og sol. Vi må omstille oss til nye tider, sier administrerende direktør Bjørn Aase Honningsvåg i Lyse Kraft, som har hovedkontor i Stavanger.
Mer effektkjøring
– Vil det også bli mer effektkjøring generelt når andelen sol- og vindkraft i strømnettet øker?
– Det er det allerede. Vi bruker sol og vind, og kobler på vannkraften når samfunnet trenger det. I Røldal-Suldal er effekten liten slik anleggene står i dag. Derfor er det spesielt attraktivt å bygge ut mer effekt, og vi ønsker å doble den her. Da vil vi kunne kjøre vannmassene mye raskere ut i systemet enn vi gjør i dag, og kjøre mer når vi først kjører, og mindre når det er mindre etterspørsel, sier Aase Honningsvåg.
I søknaden viser kraftselskapet til et mulig effektunderskudd her i landet på 5000 MW i løpet av den kommende 10- års perioden. Oppgraderingen av kraftverkene i Røldal-Suldal kan bidra med 10–15 prosent av dette, «uten store naturinngrep».
– Hva mener dere med «uten store naturinngrep»?
– Det kan vi stå inne for. Det blir ingen nye reguleringsmagasiner. Det blir mer pumping og mer effekt, som vil føre til at vannstanden endrer seg fortere på noen magasiner. Men når vi ser på de samlede konsekvensene opp mot samfunnsnytten, så har vi belegg for ordbruken, sier Aase Honningsvåg.
Ferdig ødelagt natur?
Satt på spissen, må myndighetene ta stilling til om vannkraftutbyggingen har omdefinert det vernede villreinfjellet til såkalte «grå arealer», som ligger klare for videre utbygging. Et begrep man vanligvis forbinder med forlatte industriområder og gamle steinbrudd.
– Ser dere på området som «grå arealer»?
– De store inngrepene ble tatt for 60 år siden, da anleggene ble bygget ut. Tilleggsbelastningen i dette prosjektet, og andre tilsvarende prosjekter, er som oftest beskjedne sammenlignet med å bygge ut i uberørte områder. Da er det mulig å oppnå stor samfunnsnytte med beskjedne inngrep. Hensynet til villreinen vil alltid bli sterkt vektlagt, men må veies opp mot hensynet til forsyningssikkerhet og gjeldende politiske mål, sier han.
Dette får Norges Jeger- og Fiskerforbund til å reagere.
– Her må man ikke bare tenke at området er brukt fra før. Man må også se på hvordan man kan forbedre situasjonen, blant annet i form av restaureringstiltak. Det er ikke mulig å bedre tilstanden for villreinen ved å fortsette å forverre den. Det at vi har bygget Blåsjø, Norges største vannmagasin, i området, betyr ikke at det er greit å fortsette ødeleggelsen av naturen der villreinen skal fortsette å leve. Vi kan ikke håndtere det på den måten, sier seniorrådgiver Siri Parmann i Norges Jeger- og Fiskerforbund.
Verdispørsmål
Også statsforvalterne i Rogaland, Vestfold og Telemark, Vestland og Agder har kommet med inn- sigelser til prosjektplanene. Foreløpig venter alle parter på en ny utredning fra Lyse Kraft. De ble pålagt av NVE å komme med en tilleggsutredning om konsekvensene for villreinen innen 1. november i år. Skal Lyse Kraft bygge ut pumpekraftverket mot Holmavatn, krever det også en dispensasjon fra verneforskriften for området.
– Hva vil Lyse Kraft se på i tilleggsutredningen om villreinen?
– Vi skal se på påvirkningen for villreinens trekkmuligheter ved Holmavatnet og Votna, men det skal også ses opp mot andre inngrep. Reinen lar seg påvirke av alle slags aktiviteter og inngrep, som turister, kiting, bilveier og kraftledninger. Vi skal også vurdere om etablerte kraftledninger og veier kan legges ned, forklarer Aase Honningsvåg.
– Er dere åpne for å endre planene basert på hva som kommer fram i de nye undersøkelsene?
– Ja, det er vi. Det foregår hele tiden en optimalisering av planene. Ved sterke argumenter vil vi vurdere dette, men dette må også ses i sammenheng med lønnsomhet.
– Vil dere skrinlegge prosjektet med Kvanndal 2 ved Holmavatnet om dere ikke får pumpe om vinteren?
– Nei, vi vil avvente tilleggsutredningen som kommer i november. Om vilkårene skulle bli for tyngende, vil det ikke være lønnsomt å bygge Kvanndal 2. Da vil heller ikke Suldal 2 B bli bygget ut, da disse kraftverkene er gjensidig avhengig av hverandre, avslutter administrerende direktør Bjørn Aase Honningsvåg i Lyse kraft.
Jeg håper folk ser hvilken fare dyrene her er i. Vi har sagt at vi skal snu trenden og gi noe tilbake. I stedet tar vi bit for bit.
Lars Christian Øystad, leder i Suldal villreinutvalg
Frykter dominoeffekt
Oppe på fjellet er høsten i anmarsj.
– Jeg håper folk ser hvilken fare dyrene her er i. Vi har sagt at vi skal snu trenden og gi noe tilbake. I stedet tar vi bit for bit. Hvis Lyse Kraft får lov nå, så får kanskje andre kraftselskap lov seinere. Mange sitter på vent og ser hva som skjer i denne saken. Jeg er redd dyrene skal forsvinne helt fra heia. Villreinens beste forsvar er å vandre vekk, og den muligheten for overlevelse må vi gi dem, sier Lars Christian Øystad, leder i Suldal villreinutvalg.
Dette er Setesdal Ryfylke villreinområde.
Nå legger vi på infrastrukturen som allerede finnes i villreinområdet grunnet tidligere kraftutbygging.
Prikkene på kartet er demninger, pumpehus, inntaktspunkter og lignende.
De stiplede og heltrukne linjene er rørgater og krafttunneler.
Eksisterende kraftverk er tegnet inn som grå trekanter.
Nå legger vi også inn eksisterende kraftledninger.
Her kommer de nye kraftverkene, både ordinære og pumpekraftverk, samt rørgater eller kraftverkstunneler.
Slik blir villreinens rike splittet opp
I løpet av de siste 20–30 årene er verdens samlede villreinbestand redusert med om lag 40 prosent. Den største trusselen mot villreinen i Norge er økende oppstykking og forringelse av dyrenes leveområder.
Også i Setesdal Ryfylke danner store menneskelige inngrep barrierer for reinens trekk og utnyttelse av leveområdet.
Til tross for at villreinområdet kun utgjør litt under 4 % av Norges landareal, leveres nær en femtedel av landets elektriske kraft herfra.
Landets største kraftmagasiner og anleggsveier sørger også for at folk lettere kan komme inn i tidligere urørte fjellområder. Over 60 ulike veier – nærmere 50 mil – åpner fjellet for mennesker og begrenser det for reinen.
Sentralt i området ligger Nord- Europas største kunstige innsjø, Blåsjø-magasinet, på over 80 km². Her er viktige beiteområder for villreinen lagt under vann.
Nå ønsker Lyse Kraft å bygge fem nye kraftverk litt lenger nord i leveområdet, der tre av de foreslåtte kraftverkene er såkalte pumpekraftverk.
