Annonse

Månedens ytring

En skytter er ingen jeger – en fluekaster ingen fisker

Norge er fullt av fluestangeiere, rifledisponenter og hagleinnehavere som aldri klarer å komme seg over dørstokkmila. Hva skal til for å bedre rekrutteringen?

Publisert Sist oppdatert

Det skjer nesten hver gang jeg er i sosiale lag. Noen penser samtalen inn på jakt eller fiske. Dette trigger i sin tur mitt store, sosiale handikap – jakt- og fisketourettes. Jeg babler i vei. 

Kvelden går fra å være koselig med sosial small talk, til å bli en tirade som for det meste handler om hvor fortreffelig livet som jeger og fisker er. 

Jeg trer elegant inn i rollen som jakt- og fiskeapostel. Jeg tåler det greit. Verre med de som må høre på. De angrer sannsynligvis resten av kvelden og det meste av dagen derpå.

Men jeg har gjort noen observasjoner. Etter at jeg er ferdig med å presentere mine bragder, kommer det nesten alltid (fra en eller flere av tilhørerne) et stille: «Jeg har for så vidt ei fluestang stående, jeg også …» Eller: «Jeg har tatt jegerprøven, men aldri vært på jakt …»

«En farfar livet sku’ alle ha», synger Odd Nordstoga i sin fremragende låt med omtrent samme navn, som på en fin måte maler ut rollen generasjoner har hatt for hverandre, som rollemodeller, rådgivere og venner. 

I dagens hastige og fragmenterte samfunn, er det ikke lenger slik at vi arver kunnskap og ferdigheter fra foreldre, besteforeldre eller fra bygdesamfunnet. Det å trå over terskelen til å bli en jeger eller fisker, blir for mange en uoverstigelig hindring. De aner ikke hvor de skal starte.

Er det ikke bare å ta jegerprøven, tenker du kanskje. Nei, tallenes tale er smått dystre på det området. Under halvparten av dem som tar jegerprøven, kommer seg ut på jakt. Og det er ikke så mye bedre på fiskesiden. 

De som har fått tildelt feil foreldre fra fødselen av, må tåle mange og lange motbakker hvis de skal lære seg å jakte eller fiske. 

Hva gjør en syvåring som har foreldre uten kunnskap om å rigge mark og dupp? Jeg tenker at barnevernet burde kobles inn, men ser at dette muligens er en smule drastisk.

Behovet for opplæring viser seg også gjennom stor etterspørsel etter introjakt. Enkelte plasser har man også startet opp introfiske, en naturlig oppfølger til lavterskeltilbudet Fiskesommer, som er populært over det ganske land. 

Jeg tror at veien inn i vår vidunderlige jakt- og fiskeverden må organiseres bedre. Hvis vår jakt- og fiskekultur skal overleve, må vi dele den med så mange som mulig. 

Vi må se til idretten og andre friluftslivsorganisasjoner. De har definitivt kurstilbud som går rett på hovedformålet – å få flest mulig til å lykkes med aktiviteten, enten det handler om fotball eller fjelltur.

Vi utdanner instruktører innen mange grener av vår virksomhet, men vi har ingen kurs, norm eller standard for dem som tar med seg barn, unge, nye og gamle medlemmer ut på det som er kjerneaktiviteten vår, nemlig jakt og fiske. Er ikke det litt rart?

Vi utdanner instruktører innen mange grener av vår virksomhet. Aversjonsinstruktør, ettersøksinstruktør, hagleinstruktør, rifleinstruktør, jakthundinstruktør, jakthunddressur instruktør og fluekasteinstruktør. 

Ikke noe feil med det. Men vi har ingen kurs, norm eller standard for dem som tar med seg barn, unge, nye og gamle medlemmer ut på det som er kjerneaktiviteten vår, nemlig jakt og fiske. Er ikke det litt rart? 

Jo mer jeg tenker på det, desto sikrere blir jeg på at vår organisasjons framtid ligger i nettopp utdanning av gode instruktører, som kan ta med seg ferske jegere og gryende fiskere ut på tur og lære dem de ferdighetene som skal til for å jakte hjort og fiske småabbor. Det kommer liksom ikke av seg sjøl.

Det å ta ansvar og veilede nye jegere og fiskere er nemlig ikke bare enkelt. Det skal håndteres skarpe våpen, det er vått vann, det er et naturmiljø som ikke alltid er vennligsinnet eller spiller på lag. Og: Du har med deg en haug med kunnskapsløse nybegynnere. 

Rutiner skal læres og praktiseres til de sitter. Alle som har vært med på å arrangere introjakt eller -fiske, vet at dette har sine utfordringer. 

Det er ikke rom for å glemme en patron i kammeret, eller velge feil skytesektor. Førstehjelp, sikkerhet, redning, turledelse ligger egentlig i bunnen, før du kan begynne å tenke på å lære deg ferdigheter innen jakt eller fiske.

Hvorfor har vi ikke en egen instruktørutdanning på jakt i Norges Jeger og Fiskerforbund? Eller på fiske? Jeg tror vi må dit for å opprettholde rekruttering og medlemsmasse framover. Introjaktene må profesjonaliseres. Sikkerheten må bedres. Jakt- og fiskeglede må deles med nye brukergrupper. Vi må ta ansvar for å sikre nye jegere og fiskere muligheten til lære seg nettopp jakt og fiske. Et NJFF i livet sku’ alle ha.

Har du sterke meninger?

Jakt & Fiske ser det som sin oppgave å være en arena for debatt og meningsutveksling om forvaltning, jakt, sportsfiske, forskning, naturtap og andre temaer som berører jegere, fiskere og friluftsfolk.

Vi tar imot leserinnlegg og kronikk til vurdering på redaksjon@njff.no.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og avvise innsendte bidrag. Bidrag kan også publiseres i bladet Jakt & Fiske.

Omfang

Kronikk: 4500 tegn

Leserinnlegg, halvside: 1300 tegn

Leserinnlegg, helside: 2500 tegn

Powered by Labrador CMS