Lykken er et hundeliv

Ivar Ellingsen i Selbu er hundemann i særklasse. Sammen med kona Kari, har han fått fram flere championer enn vanlige folk kan drømme om – og det med både støver og stående fuglehund!

Richard Bakken

Publisert 30.10.2024 - 07:34 Sist oppdatert 30.10.2024 - 07:40

Ved grinda til huset, som ligger ved bredden av elva Nea, står en pointer og vifter rolig med halen. Fra terrassen vinker Ivar Ellingsen og ønsker velkommen med mild røst. 78-åringen nyter en aktiv pensjonisttilværelse.

Det gir seg liksom sjøl når helsa er rimelig god og du er lidenskapelig frilufts- og hundemann. Helgen før var han og kona på utstilling med hamiltonstøveren Brattåsbekkens Storm.

– Dagen etter at Storm ble tre år, fikk han det siste sertifikatet og ble dobbel champion. Jaktchampion ble han i høst under landskampen mot Sverige, sier Ivar fornøyd.

Innomhus er veggene tapetsert av diplomer og premier fra et langt hundeliv, men mye er fortsatt ugjort.

Den rolige valpen

Han og kona kjøpte eiendommen for 27 år siden av motstandsmannen Helge Morseth. Foruten den omtalte støveren, tusler tre pointere avslappet rundt på tunet. Ivar og Kari er samstemte i hvordan de vil ha hundene. Prosessen starter allerede når de plukker ut valpene.

– Gemyttet må være godt hos både hannhund og tispemor, i tillegg til god helse for øvrig. Da gjør man det enklere for seg sjøl. Det er vanskelig å få dressuren inn i hodet på en nervøs valp, sier Ivar. Er det et kull på åtte valper, velger de den som er rolig og ligger for seg selv.

– I gamle dager skulle man ta den mest energiske valpen. Det skulle være den beste. Vår erfaring er imidlertid at de beste hundene vi har hatt, også har vært blant de roligste i sine kull, sier Ivar.

Ivar og Kari utfyller hverandre godt, og er samstemte i hvordan de vil ha hundene. Her er de fotografert sammen i stua. — Ivar og Kari utfyller hverandre godt, og er samstemte i hvordan de vil ha hundene.

Glade hunder

Ekteparet er opptatt av å starte dressuren tidlig, og begynner allerede et par-tre dager etter at valpen er i hus. Da er det innlæring av innkalling og «sitt», med godbit som positiv forsterkning.

– Sitten må sitte i ryggmargen om du vil ha en hund som er rolig i fugl. Og de må lyde ordren av lyst, ikke av frykt. Hundene skal være glade og oppleve det givende å samarbeide med oss. Jeg liker ikke å se hunder som er redd eieren sin, sier Ivar.

Ferdig med tabbene

De to er også skjønt enige om at en viktig nøkkel til suksess er å bruke mye tid sammen med hundene. I sommerhalvåret er paret å se på sykkeltur sammen med de firbeinte så å si hver dag.

– Selbyggen vet godt hvem vi er. Både turene og dressuren knytter oss til hundene og vice versa. Vi slipper ikke en hund i fjellet før den lyder oss. I gamle dager ble det gjerne sagt at den første hunden, den ødelegger du. Den andre blir nesten god, mens den tredje hunden, den blir god, sier Ivar og legger smilende til: – Vi gjorde oss ferdig med tabbene for mange år siden.

I 1990 ble Ivar ble Norsk Derby vinner med engelsetteren Vinsterfjellets Bobby. Ekteparet presiserer at pigghalsbånd, som den gang var vanlig å bruke, for lengst har havnet på historiens skraphaug.

Dresserte hamiltonstøvere

For 20 år siden kom den første støveren i hus. Alle hamiltonstøverne de har hatt siden er blitt jaktchampioner.

– Harehundene er ikke like føyelig som fuglehundene, så det må brukes mer tid på dressur. Men de blir lydige etter hvert. Jeg kan fint kalle hundene inn i los, forteller Ivar. Men når det kommer paringsklare tisper til gards, er de aller f leste eierne kjappe med å sette på dem hundebåndet.

– De åpner knapt baklukene på bilen før de kobler bikkjene, av frykt for at de skal stikke av, forteller Kari.

– Mange vil kanskje hevde at det ikke går an dressere harehunder …? – Ja, men det er bare tull, fastslår Ivar kontant.

– Det tar bare litt lengre tid. De vil være på lag med deg og være med i «flokken»

Veggen i stua er tapetsert med premier etter et langt liv med mange gode jakthunder.

Ungdomsarbeid

Helt fra paret kom flyttende fra Trondheim til bygda, har de vært aktive i Selbu JFF. I dag er de æresmedlemmer av foreningen. – Da Telenor ble privatisert, kunne jeg gå av med pensjon som 51-åring.

Det var en gave for en som meg, med hunder, jakt og fiske som hobby, forteller Ivar. Han og kona meldte seg inn i Selbu JFF, og har lagt ned mye arbeid både for ungdommen og på skytebanen. Kari har også hatt ansvar for aversjonsdressur hund/sau.

Gaupa ble felt ikke langt fra huset til Kari og Ivar. Hamiltonstøveren Brattåsbäkkens Boss ble brukt under jakta. Her er bilde av den utstoppede Gaupa. — Gaupa ble felt ikke langt fra huset til Kari og Ivar. Hamiltonstøveren Brattåsbäkkens Boss ble brukt under jakta.

Nye knær

Ekteparet er mye på tur, men de siste årene er det blitt litt mindre jakt enn før.

– Vi har skiftet knærne, begge to, sier Kari, men understreker samtidig at det går fint, og at hun snørekjører med pointerne gjennom hele vinteren. Ivar ble operert i fjor og er nå tilbake i full vigør. Nå gleder begge seg til en lang jakthøst sammen med hundene.