Disse bøkene må du lese før du dør

1: Den fullendte sportsfisker 

Fiskerens bibel

The Compleat Angler ble utgitt første gang i London i 1653, skrevet av Izaak Walton (1593-1683), det største navnet i sportsfiskets historie. Boka er siden trykket i nye opplag og utgaver, og oversatt til en rekke språk. I engelsk litteratur har boka blitt sidestilt med romanene til Charles Dickens.

Selv har jeg et eksemplar fra 1971 i norsk oversettelse, Den fullendte sportsfisker, utgitt på J. W. Cappelens forlag. Jeg synes den står seg godt, selv om en del teorier ikke holder med dagens biologiske kunnskap. Walton var like fullt en skarp iakttaker. Leseren får en innføring de ulike fiskearters levesett, hva de spiser, hvor man finner dem i elva, og hvordan du får dem på kroken.

Naturhyllest

The Compleat Angler handler i liten grad om stanglengder, sneller og snører. Boka er en hyllest til naturen, å være i den, med alle dine sanser. Budskapet er; søk ut i naturen, opplev stillheten, landskapets skjønnhet, fuglesangen og blomstens duft. Dette er de enkle og opprinnelige gleder.

Walton var gift to ganger, men livet ble tungt for tekstilforhandleren i Fleet Street. Med sin første hustru hadde han sju barn, samtlige døde unge. I ekteskap nummer to fikk han tre barn, kun en sønn overlevde ham.

Den enorme brannen i 1666 la over 80 prosent av London i aske, deriblant Waltons hus. I hans verdensberømte bok står det ingen ting om personlig sorg eller denne type rystende hendelser. Forklaringen kan være at Izaak Walton var dypt religiøs og godtok at disse tapene var styrt av høyere makter.

2: Det biter i Svartelva

Den gåtefulle

Hans Lidman (1910 -1976) debuterte i 1941, det store gjennombruddet kom allerede i 1945 med Det biter i Svartelva. Den fluefiskende og særdeles produktive svensken (skrev nærmere 70 bøker) var kongen av sportsfiskelitteratur i Norden i tiårene etter andre verdenskrig.

Lidman var som Torbjørn Tufte (se seinere) i utgangspunktet ørretfiskeren som med årene «konverterte» til laksefiske. Han fisket i et 20-talls av de nordnorske lakseelvene. Møter med mennesker på Nordkalotten står sentralt i forfatterskapet, som stedvis er intens poesi, både av psykologisk karakter og elvelangs av høy litterær klasse.

Hvor var Svartelva?

Lenge het alle elver i Lidmans fiskebøker Svartelva, og i motsetning til Tufte, avslørte han ikke sine favorittplasser. Av den grunn ble Lidman aldri min mann i ungdommen, men jeg har lest ham med glede seinere.

Med nær halvannen millioner solgte bøker, var Hans Lidman i en periode Sveriges mestselgende forfatter, med et stort publikum også i Norge. Berømmelsen og forventningspresset kostet. Han led periodevis av depresjoner, og valgte i likhet med Ernest Hemingway å avslutte livet for egen hånd.

3: Villmarkskysten

Veiviseren

Jeg var tolv år gammel og hadde fiske og fotball som altoppslukende interesse, da Torbjørn Tufte (1933– 2019) bokdebuterte med Bakom blånene – hvor storfisken ennå vaker i 1967. Jeg ble fort en av disiplene i en raskt voksende menighet. Siden kom det årlig bok fra Tuftes hånd oppunder jul, alle i skjæringspunktet sakprosa og skjønnlitteratur, totalt 19 bøker.

Villmarkskysten fra 1974 er kanskje den beste av alle. Naturskildringene er forbilledlig, men det oppsiktsvekkende i Tuftes forfatterskap var at han fortalte hvor han fikk fisken, både mellom stiver permer, og i reportasjer i tidsskriftet Villmarksliv, som han grunnla i 1972. 

En sensasjon den gang, men samtidig ikke noe man gjorde ustraffet i 1970-årene. Tufte ble tilnærmet et skjellsord i Nord-Norge, men den store helten for alle med snev av fiskefeber.

4: Alene med vidda

Fisker, forfatter og forlegger

Man skulle kanskje tro at konseptet «mann tilbringer en måned alene i ei fjellbu» var et noe trått utgangspunkt for ei leseverdig bok. Peder W. Cappelens (1931-1992) klassiker Alene med vidda (1964) viser at den som har ordet i sin makt, kan lage stor skrivekunst av det meste.

Ingen beskriver fjellets vesen bedre enn Cappelen, og ingen får deg til å kjenne fjellets tiltrekningskraft sterkere. Med sin særegne subtile stil, maktet han å gi en forunderlig følelse av nærhet og tilstedeværelse, enten det handlet om naturens samspill, junifisket på vidda eller dagliglivets mange små gjøremål.

Cappelen var fjerde generasjon forlegger i det tradisjonsrike forlagshuset, men valgte å ta over det langt mindre Helge Erichsens forlag i 1958, med navn som Kjell Aukrust i forfatterstallen.

Selv debuterte han med Eventyret ute – brev fra Flyndrefjord i 1960. Vidda på ny kom i 1974, ti år etter kritikerroste Alene med vidda.

Peder W. Cappelen var også en svært produktiv og original dramatiker, og skrev en rekke eventyrkomedier og dokketeaterstykker. Han ble tildelt Ibsenprisen i 1987.

5: Nord-Norske Lakseelver

Kjærkommen elveguide

I Nord-Norge har vi et havfiske i verdensklasse, men ingen har skrevet bok om det av den grunn. Og når leste du sist en bok om abborfiske?

Laks og laksefiske derimot! Alle laksedaler med selvrespekt har en bok om elva si. Om Altaelva finnes et lite bibliotek. I det litterære landskapet, har laksen fått mer oppmerksomhet enn alle andre fiskearter til sammen. Bare i Norge er det snakk om mer enn hundre titler, langt de fleste utgitt de siste 40–50 årene.

En av dem er Nord-Norske lakseelver (Johan Grundt Tanum Forlag, 1964) av fiskeribiolog Magnus Berg (1916-2004).

Berg var fiskerikonsulent for Nord-Norge i perioden 1949 -1963, deretter kontorsjef i Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske i Trondheim fra 1964 til 1984.

Boka er solid sakprosa, og var en kjærkommen guide til lakseelvene i våre tre nordligste fylker – og den boka jeg personlig har hatt størst glede av i årenes løp.

6: Du vandrende fisker

Rette bøker til riktig tid

Med Du springende laks – om laksen og sjøørretens liv og vaner og sportsfiskets gleder og mysterier (1973), samt oppfølgeren Du vandrende fisker – om fluefiskets historie, dets kunst og sportsfiskeres redskap og utstyr (1974), får vi to bøker viet det praktiske fluefiske, med en detaljrikdom som tidligere bøker om sporten ikke har vært i nærheten av.

Trygve Berntsen treffer et publikum med et stort sug etter kunnskap. Velstandsvekst for folk flest, gjør at titusener av sportsfiskere i 70-årene trekker til elver og vann i et helt annet omfang om tidligere. 

Vi har fått bil og tre ukers sommerferie skal fylles med innhold. Lørdagsfri frigjør enda mer tid til fiske. Dette sammenfaller med gullalderen i norske lakseelver (1960-1980), med et historisk godt fiske.

7: «Sølvtøj» – Kystfiskeri etter havørred

Bohemen

I slutten av 1970-årene dukket Jens Ploug Hansen (1948-1998) opp i den skandinaviske fiskemanesjen, en turbo-danske med et arbeidstempo som kunne ta pusten fra enhver redaktør og forlegger. Fra debuten med Lystfisker på Øresund i 1977 og de neste 20 årene, skrev Ploug Hansen nærmere 30 bøker (mange oversatt til norsk) og produserte 20 filmer om sportsfiske.

Globetrotter

Med maispipa i kjeften, fisket Jens det meste med svømmeblære, over hele verden, og med enhver tillatt metode. Det viktigste var å få fisk.

Samtidig var han en av pionerene i sjøørretfiske fra land i danske farvann, et sportsfiske som for alvor også blomstret opp her til lands utover på 1980-tallet. Uten bøker som Sølvtøy fra Ploug Hansens hånd, hadde jeg neppe siktet inn på sjøørreten i Oslofjorden.

Det var imidlertid bildene til Ploug Hansen som var den største inspirasjonskilden. Som fiskefotograf var han en sensasjon, med actionbilder ingen noen gang hadde sett maken til – bilder som gikk sin seiersgang i all verdens sportsfiskemagasin.

I likhet med Hans Lidman, og sitt store forbilde Ernest Hemingway, slet Ploug Hansen i perioder med psyken. 50 år gammel valgte han å avslutte livet for egen hånd.

8: Åpningsdagen – og andre nevroser

Om fiske og nevroser

Freud definerer folks normalitet ut fra evnen til å elske og å arbeide. Vel, jeg elsker å fiske, og jeg jobber hardt for å lykkes med det. Det er betryggende å vite at så langt er alt normalt. Freud hevder også at alle er nevrotiske, en opplysning jeg ser på med enorm lettelse.

Sitatet tilhører William G. Tapply (1940-2009) i Åpningsdagen – og andre nevroser. Boka er morsom, instruktiv og filosofisk, hvor forfatteren hele veien har et solid skråblikk på egen atferd.

Fisk til du spyr

Hørt om stangmisunnelse? Eller «Fisk til du spyr»-syndromet? Sistnevnte tilstand handler om vår vilje til å fly, kjøre, gå og vade utrolige distanser. Vi utholder snø og sludd, regn og vind uten klager, ifølge Tapply, altetende innen sportsfiske, men som på et tidspunkt i livet erkjenner at det er ørretfiske som gjelder. Med tørrflue. I rennende vann. Helst i elver langt av gårde.

Denne nerdingen er mesterlig beskrevet når Tapply, oppvokst i New England, går til «tørrflueangrep» på ørreten i Little Bighorn River i Montana, regnet som den beste ørretelva i Amerika. De av leserne som har et forhold til vår egen Hemsil, vil fort kjenne seg igjen.

Boka kom i norsk oversettelse av Johannes Fredriksen i 1995. Landbruksforlaget (82-529-19636).

9: Ørretboka 

Motstandsmannen på vidda

Ørretboka av Iacob Dybwad Sømme (1898-1944) er tilnærmet pliktlesing for deg som har ørretfiske som favoritt. En murstein av en bok på nær 600 sider, med betydelig oppmerksomhet da den ble lansert i l941, og som i nye opplag er solgt i over 20 000 eksemplarer.

Hardangervidda skulle bli Sømmes arena, både for ørretforskning og eget fiske. Boka tar for seg «alt» om ørretens biologi og fiskekultivering, til ulike fiskemetoder for å få nasjonalfisken på kroken. Heinvassdraget hørte til favorittområdene.

Sømme var ingen enkel mann å bryne seg på når det kom til diskusjoner om fiskeregler og forvaltningen av de store innsjøene og de tallrike mindre vanna på vidda. Et resultat av stridbarheten, var at han sa opp jobben som forsøksleder og konsulent i NJFF, etter generalforsamlingen i 1940.

Sømme var sentral i motstandsbevegelsen. Våren 1942 ble han sambandssjef for Milorg i Sør-Norge. Noen måneder seinere ble han angitt og arrestert av Gestapo. 2. mars 1944 ble han dømt til døden av nazistene og skutt på Trandum dagen etter.

I 2013 skrev Øystein Nord en fyldig biograf om Iacob Dybwad Sømme, viss liv og virke har gitt legendestatus blant norske sportsfiskere. 

10: Den gamle mannen og havet

Storviltfiskeren

Amerikanske Ernest Hemingway (1899-1961) er en av tidenes mest berømte forfattere. Og en bekreftelse på at det enkle er det beste.

Romanen Den gamle mannen og havet, er kort fortalt historien om den gamle fiskeren Santiago og hans kamp med en gigantisk blue marlin i havet utenfor Cuba. Fisken er så stor at han må tjore den fast til båten. På vei mot land starter helvete, når hai går til angrep på fangsten ...

Ingen fiskedestinasjon har fått større oppmerksomhet enn da eventyreren, krigsreporteren, storviltjegeren og big game fishing-entusiast Hemingway slo seg ned i Key West i Florida og seinere Cuba. Her ble jakten på blue marlin, sailfish og tarpon en besettelse. Med fiskebåten «Pilar» som base, var han pioner i utvikling av fisketeknikker, takler og agn.

Hemingway var fisker og hadde selv kjent Santiagos frustrasjon på kroppen. Den ballasten var sentral for å skrive romanen som ble kronet med nobelprisen i litteratur i 1954. Den ordknappe og effektive prosaen har inspirerte skribenter over hele verden.

Hemingway tok sitt eget liv i 1961, slik hans far hadde gjort før ham.