Svensk mester med norsk hund
Mon tro hva söta bror tenker om at en norrbagge gjorde det best på svenskenes egen mark.
Den svenske retrieverklubben avholdt i helgen sitt Svenska Retrievermästerskapet. Nordmannen som sto helt øverst på pallen, er ikke helt ukjent for Jakt & Fiskes lesere.
Tidligere i år sto Frank Hermansen på pallen under kåringen av «Årets jakthund» 2024, da med den eminente jaktlabradoren Gunsight’s Firecrest.
Tispa er den første i Norge til å bli utropt som International Field Trail Champion som mestvinnende retriever i Europa med tre CACIT.
Fra før var hun også den eneste norske hunden som kunne smykke seg med tittelen svensk Field Trial Champion. Men etter helgens mesterskap, har hun fått selskap av Hermansens tre år gamle Gunsight’s Hathersage.
– Du hviler ikke på laurbærene?
– Det var fantastisk å vinne med min nye hund. Hun har en fantastisk viltfinnerevne, særlig på skadeskutt vilt. Det er også den viktigste egenskapen for en retriever, sier Hermansen.
Mesterskapet arrangeres som en kombinasjon av drevjakt på ender og støkkjakt med spaniels på fasan og hare. Målet er å kåre den mest effektive viltfinneren som søker opp og bringer alt dødt og skadeskutt vilt som felles under prøven inn til fører.
To nordmenn
I tillegg til Hermansen, var også Morten Egeberg kvalifisert til å stille hos svenskene. Hans jaktlabrador Searover Lizz Ento røk ut på lørdagen grunnet en særdeles vanskelig apport. Det samme gjorde Hermansens Firecrest.
– Egentlig gikk prøven veldig bra, men totalt var vi tre ekvipasjer som røk ut på den siste apporten. Anda landet rett og slett i en veldig tett granbusk og det ble for krevende for hundene å få ferten av den i det helt vindstille været, sier Egeberg.
Han sitter også sammen med Hermansen i dommerkomiteen i den norske retrieverklubben, og gleder seg over at flere norske ekvipasjer kan hevde seg internasjonalt.
– Selv om vi ikke på langt nær har så mange ekvipasjer som både svenskene og danskene i toppklassen, er det nå flere hunder som kan hevde seg internasjonalt enn noen gang før. Disse prøveformene er sjeldne i Norge, og det krever mye tid og dedikasjon å reise til utlandet for å bygge opp hundene, sier Egeberg.
