Titteltjuven fra Telemark

Gaupa kommer i seint trav på 30–40 meters hold. Kaja har kun en halv meter bred luke å skyte på. Hun får dyret i kikkerten og begynner å klemme inn avtrekkeren ...

Det er vanskelig å finne dekkende ord for jenta du skal få møte i dette intervjuet.

21-åringen fra Sauherad er intet mindre enn et fenomen. Hun har vært kjent for mange i flere år, i alle fall for jegere som følger litt med på sosiale medier, samt for mange av landets jaktskyttere.

I sommer ble Kaja Broen Eriksen historisk da hun som første kvinne tok NM-gull i elgskyting – en bragd hun har lagt grunnlaget for gjennom mange år.

Les videre, så skal du også få vite hvordan det gikk med gaupa Kaja møtte sist vinter.

Aldri på dyr i fart

Det er ikke alle som har felt nærmere 50 hjortevilt i en alder av 21 år. Akkurat dette vil ikke intervjuobjektet snakke så høyt om.

Dessuten, og dette er tross alt viktigere enn antall felt vilt, har Kaja aldri forårsaket et ettersøk. Noe som heller ikke skyldes flaks. 21-åringen har et meget bevisst forhold til det å holde igjen skudd.

– Jeg skyter aldri på dyr i fart. Dette er noe jeg har bestemt meg for på forhånd. Er det en ting jeg har lært av å trene løpende elg, så er det at jeg ikke skal løsne skudd på løpende elg i skogen.

En tålmodig type

Kaja kan ikke huske første gangen hun var med pappa Håvard Eriksen på jakt og skyting. Og fremdeles er de to en godt sammensveiset duo.

Det er kanskje fordi jenta er av den rolige typen, at hun raskt lærte seg å vente på post.

– Det var jo ikke alltid like spennende, men jeg skjønte etterhvert at hvis jeg var tålmodig, så pleide det å skje noe spennende til slutt, smiler hun.

I familien Broen Eriksens hundegård står det fire glade hunder: to drevere, en gråhund og en schillerstøver. Alle fulle av jaktlyst, ifølge husets yngstedatter. 

Hundeutvalget er ganske dekkende for det hun og faren bruker høsten og vinteren på: hjortevilt og rovvilt. Schillerstøveren er avlet spesifikt på rovvilt; hare er ikke fullt så interessant, verken for eiere eller hund.

Hjorte- og rovvilt

Kajas jaktsesong starter imidlertid med rådyr 10. august uten hund. Det er bukkejakta som åpner ballet. Deretter går det i villrein, elg, og deretter hjort og rådyr i god blanding utover høsten.

Far og datter er medlemmer av et elgjaktlag på Notodden. Resten av jakta kjøpes via Inatur, eller via et nokså stort nettverk av venner og kjente i Telemark.

– Å få tilgang til jakt via bekjente er nok litt lettere her på bygda enn i byen, tror Broen Eriksen.

Hvis du går inn på Instagram-kontoen hennes, finner du ikke bare mye bilder av hjortevilt, men også rev og gaupe.

Kaja setter gaupejakta høyt. Hun beskriver det som en krevende jaktform der det er fordel med en del erfaring. Kondisjonen bør være i orden, hvis du skal spore i bratte lier.

– Siden det ikke er lov til å felle familiegrupper i starten av jakta, må vi ofte gå flere kilometer på baksporet for å finne ut om det er hunn med unger eller ikke, forteller hun.

Sist vinter fikk Kaja et dyr i kikkerten for første gang.

Viktig avgjørelse

Hun hadde fått tildelt en bra post før jaktstart – en trang post med fjellvegg i bakkant. Det skulle bli et i overkant spennende drev.

Etter at gaupa er ringet inn, blir schillerstøver Frk Fröjd’s Kronan sluppet.

Det blir uttak og los, og Kaja ser på GPS-en at det går i hennes retning. Brått får hun synet av et par labber på 30–40 meters hold.

 – Gaupa kommer i seint trav. Jeg får dyret i kikkerten og begynner å klemme inn avtrekkeren. Men jeg har kun en halv meter bred glenne å skyte på. Tanken om at det kan bli ettersøk melder seg. Og dermed greier jeg å holde igjen skuddet, forteller Kaja Broen Eriksen.

Gode vaner går i arv

– Imponerende. Hvor mange tror du hadde klart å holde igjen i en slik situasjon?

– Når du har sittet på gaupepost i mange år, og gaupa plutselig dukker opp, er det er lett å miste hodet. Jeg tror nok også at «min» gaupe hadde falt, men jeg er veldig nøye på at når jeg løsner skudd, så skal jeg føle meg trygg på at det er dødelig, sier hun.

Dette handler om å være skikkelig som jeger. Når hun skal beskrive faren, bruker hun ordene veldig ordentlig. Gode vaner har en tendens til å gå i arv ...

Å kjenne sine begrensninger

– Skadeskytingstallene på store rovdyr som ble offentliggjort sist vinter forteller vel om dette?

– Ja, og derfor er det viktig å ha tatt noen valg på forhånd, samt kjenne sine begrensninger.

Kaja vil ikke gi noe generelt tips om skuddavstand på gaupe. Den vil kunne variere ut fra den enkelte jegers ferdigheter, kvalitet på avtrekk, anlegg, m.m. Den endelige beslutningen om å løsne skudd, skjer uansett ikke før dyret er i kikkerten.

– Hvis jeg skulle begynne å skjelve, så kan 60 meter være nok på et rådyr. Andre ganger kan 120 meter gå bra – det må enhver avgjøre selv, påpeker Kaja.

Et år for historiebøkene

Det er egentlig jaktskyting som er sauheringens hobby. Jakta er noe hun driver med «på si», som hun uttrykker det. Normalt drar Kaja på riflebanen fire ganger i uka, nærmere bestemt til Sauherad SL JSKs skytebane på Nordagutu.

Sesongen 2024 ble intet annet enn formidabel for 21-åringen. Det startet i april med at hun som første dame noensinne skjøt til 150 poeng i innledende skyting i NM jaktfelt. Det resulterte i gull i dameklassen, 196 poeng og delt fjerde plass totalt.

At det ikke ble medalje, plaget ikke ungjenta stort. Tre måneder seinere skulle hun likevel ta en fryktelig revansj.

20. juli skrev Broen Eriksen seg inn i historiebøkene da hun banket samtlige konkurrenter i NM elgskyting og tok gullet som første kvinne noensinne.

Det store målet

Det var et rått gjennomført mesterskap. Også her skjøt hun feilfritt i innledende runde – denne gang som eneste skytter med 125 poeng.

I mesterskapsomgangen mistet hun ett poeng, og dermed ble det omskyting med tre andre skyttere. Men under omskytingen greide 21-åringen altså å holde hodet så kaldt at hun stakk av med den gjeveste medaljen.

Overfor Jakt & Fiske røper hun at hun har hatt akkurat dette som et høyt mål, og sett det for seg før hver eneste trening. Men at hun skulle lykkes allerede i 2024, hadde hun aldri trodd.

Tre stevner på en helg

Kaja drømte lenge om en utdannelse innen naturforvaltning. Men lysten til å flytte bort fra jaktparadiset Midt-Telemark var ikke spesielt stor. 

Derfor falt valget på sykepleieryrket, som både er fleksibelt mht. arbeidssted og turnusordninger – som forhåpentligvis kan kombineres med jakt.

Det kan nok bli mange ekstravakter på sykehjemmet for Kaja, om hun skal holde ambisjonsnivået innen jaktskyting oppe.

Inneværende sesong deltok hun på jaktfeltstevner hver eneste helg fra jul til NM i slutten av april.

– Jeg er vel med på alt som er. En gang skjøt jeg tre stevner i løpet av en helg, smiler hun.

Det sitter i hodet

– Er det å gå helt til topps et resultat av treningsmengde, psyke eller begge deler?

– Veldig mye sitter nok i hodet. Man må tenke de rette tankene.

– Hvordan da?

– Jeg tenker meg gjerne gjennom runden hjemme på forhånd.

Men det er nok andre som driver mer med mental trening enn meg.

– At du framstår som «den store roen» har vel også en del å si?

Veldig mye sitter nok i hodet. Man må tenke de rette tankene.

– Jeg har hørt det noen ganger, ja. Jeg blir jo nervøs jeg også, men det handler selvfølgelig om hvordan man takler det.

Best når det gjelder

At dagsformen spiller inn, er det heller ingen tvil om, ifølge årets norgesmester.

– Noen dager på vei til stevne, rister det sånn i beina at jeg nesten bare kunne kjørt hjem igjen. Neste dag kan jeg være helt rolig.

– Hvorfor tror du dette varierer så mye?

– Det er nok ikke helt tilfeldig. Noen dager er man bedre forberedt mentalt. Det er faktisk småstevner jeg har strevd mest med. Da har jeg antakelig ikke tenkt nok gjennom det som skal skje. Før et NM jobber jeg mye med hodet på forhånd, forklarer hun.

Godt tatt imot som jente

Kaja er ikke alene om å være jente med disse interessene i Sauherad, verken på skytebanen eller på elglaget. I sistnevnte er hun en av fire jenter, av et titalls medlemmer totalt.

– Jeg føler meg veldig godt tatt imot. Jeg har aldri opplevd å bli sett ned på, verken på jakt eller skytebanen, forteller Kaja.

Miljøet i Sauherad SL JSK skryter hun også av.

– Det er mange aktive der og en fin plass å dra og trene.

– Et siste spørsmål, hva står det i våpenskapet ditt?

– Jeg jakter mye med en Tikka 6,5x55. Den har jeg også brukt i konkurransesammenheng. Men nå har jeg kjøpt en ny Schultz & Larsen, som jeg bruker som reint konkurransevåpen. 

I tillegg har jeg et kombivåpen, men rifla har bedre avtrekk, så det er den jeg er mest komfortabel med, sier stjerneskuddet fra Sauherad