Bjørn har loggført alle fisketurer siden 1959

Noen hadde altså sladret om Bjørns fiskedagbøker. Nå satt vi her, i stua til en blid sørlending blottet for bløte konsonanter.

– Jeg har bodd her såpass lenge at jeg føler meg som en sørlending, men jeg er ikke en ekte sørlending. Jeg vokste opp på Vålerenga i Oslo, smiler han og plukker opp den ene av tre velbrukte notatbøker fra salongbordet.

Arkene har fått et tydelig gulskjær i kantene. Bjørn setter fingeren under et årstall. 1959.

Han kremter og siterer fra de første linjene: «20. mars, Fagerstrand: 2 torsk. 22. mars, Steinsfjorden, 2 abbor.»

– Da var jeg altså 14 år, men fiskeinteressen kom lenge før det.

Perfekt kombinasjon

– Far var glad i orientering, og det var ofte løp i helgene. Jeg ble med for å fiske, mimrer Bjørn.

De ble hentet av en lastebil med åpent plan, som kjørte rundt og plukket opp alle orienteringsløperne i nabolaget.

– Alle ville bade etter løpet, derfor ble arrangementene alltid lagt til et sted hvor det også var mulig å fiske. Det passet meg bra.

Bambus og dupp

For det var ved disse vannene på 1950-tallet i Oslomarka, med bambusstang og dupp, at seks år gamle Bjørn fascinasjon for fiske startet.

– Etter hvert begynte jeg å notere steder og fangster. I dag er jeg veldig fornøyd med at jeg har klart å holde det gående. Jeg hadde neppe husket alle turene uten disse bøkene. Det er mange gode minner, sier Bjørn Arild og banker knoken takknemlig i forsiden på boka.

Ingen artsjeger

Per dags dato har han vært på drøyt 3 000 fisketurer. Ifølge dagbøkene har det resultert i hele 31 707 fisk.

– Et snitt på over ti fisk per tur er ganske imponerende?

– Det er øyet som ser. Jeg har jo fisket alt mulig store deler av livet, sommer som vinter, og enkelte arter er det lettere å få veldig mye av når det først biter. Som for eksempel abbor og makrell. Slike turer drar jo opp snittet.

– Har du oversikt over hvor mange arter du har fått også?

– Ja, det har jeg faktisk notert, selv om jeg ikke er noen artsjeger, smiler Bjørn og roter litt i en papirbunke.

– Her skal vi se ... jeg har fått 40 arter i saltvann og 26 i ferskvann. Det skulle vel bli 66 til sammen. Han graver litt i hukommelsen.

– Den artigste fisken jeg har fått, tror jeg må være fløyfisk. Det er en veldig vakker nålefisk.

Klenodium

I kjelleren har Bjørn en skatt vi må se. Han viser vei ned en trapp og inn en dør. Et rom fullstappet av fiskeutstyr åpenbarer seg.

– Se her, denne arvet jeg av en onkel. Han står med et falmet stangfutteral i hendene. Ut kommer et klenodium. En enhånds splittkein fluestang fra Vangen & Carlsen Stangmakeri.

– Den er laget på 50-tallet. De produserte relativt få, men svært gode stenger. Man kan kanskje si at dette er for spesielt interesserte, men for meg har stanga stor verdi. Det er en skikkelig arveskatt. Jeg kommer nok aldri til å kvitte meg med den.

Fisker med det meste

Selv om Bjørn har fisket mye med flue, er han på ingen måte en fluepurist.

– Absolutt ikke, jeg er ganske pragmatisk og fisker med det meste. Fangststatistikken hadde nok ikke vært så god hvis jeg bare hadde fisket med flue, ler han.

I tidligere år likte han godt å harve i Nordmarka om høsten. Lang bambus- eller teleskopstang og ei skikkelig markklyse.

– Det tok jeg veldig mye fisk på. I dag fisker jeg nok aller mest med sluk.

– Da har du kanskje en favoritt også?

– Helt klart, det er Lillauren i kobber, 7 og 12 gram. Det er en gammel traver som fisker veldig godt.

Finnmarksvidda

Bjørn anslår at han har fisket omtrent like mye i saltvann som i ferskvann, selv om innlandsfiske ligger hans hjerte nærmest.

– Er det noen fiskeopplevelser du husker spesielt godt?

– Det må nok bli turene til Finnmark. Vidda byr på uendelig mange muligheter, og hver tur er en liten oppdagelsesreise. Samtidig vet du at det er veldig god sjanse for å få stor fisk. Men jeg må jo tilføye at ørretpersen min «bare» er på 2,5 kilo.

Arbeidsfordeling

Det klirrer i gryter og kjelelokk fra kjøkkenet. Bjørns kone, Solveig, er i gang med middagen.

– Vi har en grei arbeidsfordeling. Hun tilbereder kjøtt, mens jeg tilbereder fisk. Jeg liker å lage til det jeg har fanget. Det meste blir spist av oss eller andre, men det er ikke all fisken som blir med hjem. Jeg har sluppet ut en del også. 

– Hvordan stiller din bedre halvdel seg til at du fisker omtrent hver uke hele året? 

– He, he ... hun synes nok det kan bli litt i meste laget til tider.

Men nå tar jeg ofte med meg barnebarna, og det er trivelig. Jeg synes det er viktig at de får oppleve gleden ved å få fisk på kroken – for så å tilberede og spise fangsten.

Må ha trua

– Helt til slutt, hva er ditt beste fisketips? 

– Det aller viktigste er å ha trua på det du driver med. Og mye tålmodighet. Snakk med lokale om du ikke er kjent, det lønner seg alltid. Ellers er det selvsagt veldig mange forhold som spiller inn, og du vil aldri finne en fasit. Fisking er uforutsigbart, det er nettopp det som gjør det så fascinerende!