Folk || Odd Heia
Namsmannen
Få kjenner Namsen bedre enn Odd Heia. Det er ikke få laks han har hatt befatning med, ei heller laksefiskere. Og han bruker ikke mange minuttene på å fastslå hva slags fisketype du er.
Vi skriver juni, og Odd Heia er der han pleier å være på denne tiden av året; i elva. For anledningen i full sving med å veilede en nykommer i enkelt speykast.
– Det er bra det her. Du må bare sørge for å forankre flua i vannet bak deg før du kaster framover. Det er slik mange kjenner ham, mannen som har brukt store deler av livet sitt i og ved Namsen – «Elvenes dronning».
Enten for å fiske selv, ro, eller dele sin kunnskap med andre. Særlig det siste er viktig for Odd.
– Det er viktig å bidra til å opprettholde interessen for elva og laksefisket, fastslår han.
Ulike typer
Noen er mer lærevillige og nysgjerrige enn andre. Odd Heia gjenkjenner de ulike typene ganske raskt.
– Den lærevillige er som regel ganske fersk laksefisker. Vedkommende legger aldri fra seg stanga, og stiller gjerne utallige spørs- mål om elva, smiler Odd mens han rusler langs bredden og gir noen tips til ei ungjente som prøver seg på markfiske.
– Det er selvfølgelig unntak fra regelen, men den tradisjonelle mark- fiskeren har ofte like mye kompostjord som løssnus under negla, og de fleste har markboks i beltet, stolsekk og termos, sier han.
Storlaksen
Også Odd startet karrieren med mark og dupp. Det var på dette utstyret at han en junidag i 1985 dro i land sin hittil største laks, en kjempe på 25 kilo.
– Den tok hardt og brutalt, jeg har verken før eller siden opplevd en laks ruse av gårde så raskt, mimrer han. En kar i nærheten gjorde klar en båt, og Odd hoppet oppi.
Deretter bar det nedover elva for full musikk. Men til slutt var storlaksen tom for krefter, og kunne landes trygt. En tremodell av ruggen pryder i dag stueveggen hjemme hos Odd. Ved siden av henger stanga han brukte.
– Jeg har også en hodemontasje av en elgokse på veggen, men det var en større opplevelse å lande laksen, sier han.
Utstyrsfantasten
På motsatt bredd står det en kar og kaster. Snøret bukter seg elegant i luften og spiller vakkert mot den speilblanke vannflaten. Ifølge vår guide, har vi her å gjøre med en typisk representant for utstyrsfantastene.
De er som regel fluefiskere, ser ingen grunn til å benytte andre metoder og har heller ingen andre hobbyer. De er velrigget med siste nytte på utstyrsfronten, og kommer alltid ned til elva med minst tre stenger i ulike klasser.
Spør du om prisen på moroa, svarer de mer enn gjerne. Det baller fort på seg. Slike «smykker» kan ikke stues bort i en bod utenom sesong, og henger til utstilling hjemme.
Minimalisten og nostalgikeren
La oss heller ikke glemme motstykket; minimalisten. Denne typen stoler på den gode, gamle stanga og utstyret hen alltid har brukt. Har det funka før, funker det nå. Man kjøper ikke noe nytt bare for moro skyld.
Disse typene går ofte godt overens med nostalgikerne, som synes alt var mye bedre før. Den gangen det virkelig var laks i elva. Begge er kjent for å slippe laksen i frysen.
Engelskmannen
Sola står litt lavere på himmelen. Båten gynger i det Odd setter den ene foten i dørken og skyver ifra. Med vante og rolige bevegelser begynner han å ro den forventningsfulle fiskeren, som allerede sitter klar til å utforske i Øvre Nerhøla i Tømmeråsfossen.
Er man her til rett tid med en kompetent roer, er det gode muligheter for kjenning med laks. All laksen som skal opp Sandøla, må passere denne renna.
Fiskeren i båten kan klassifisere som den typiske engelskmannen, som kommer fra det store utland, og gjerne har tykk lommebok. De kommer i grupper, og betaler villig det som skal til for å ha laksevaldet for seg selv i en uke eller to.
– De skal som regel ha full pakke. Da snakker vi både kost, losji og en roer, som også fungerer som guide, forklarer Odd. Han beskriver dem som høflige og hyggelig, med stor respekt for fisket.
Fang og slipp
Engelskmannen fisker først og fremst for opplevelsen, i likhet med den typiske fang-og-slipp-fiskeren. Også her er det flue som gjelder. Det å få fisken til å ta, og kjenne adrenalinet pumpe når fisken kjøres, er belønning nok.
En død fisk har liten verdi. Men før laksen slippes tilbake i elva, må alt dokumenteres. Målebånd rulles ut, og bilder knipses.
Den jordnære
– Og hvilken fisker-type er du, Odd?
– Tja, det er litt vanskelig å si. Jeg vil ikke kalle meg selv for en flue- purist. Jeg liker jo både flue, mark og sluk, sier Odd og smiler lurt.
En pragmatisk tilnærming gjør det naturlig nok vanskeligere å sette en merkelapp på mannen, men vi velger å kalle ham den jordnære typen. Lommekjent i elva, kaffe på termosen, og alltid tid til å slå av en prat og dele kunnskap.
