Du sitter der aleine på post og blir oppmerksom på et dyr som nærmer seg. Du tror det er et hunndyr, men elgen er delvis skjult av vegetasjon. Naboposten har sett det samme dyret, men jegeren melder at han er i tvil om alder. Det er ikke voksen ku på kvota; ungdyr er det derimot nok av. Nå er det kun opp til deg å ta avgjørelsen – hva gjør du?
Vi dveler først ved kjønnsbestemmelsen: Hunndyret mangler selvsagt gevir. Får du i tillegg se dyrets bakpart, kan du sikkert kjønnsbestemme det på den lyse «splitten» bak.
Oksen har ingen lys stripe mellom bakbeina. Den har derimot kraftigere hode, større skjegg, og dypere bogparti. Tilløp til gevir får den allerede som kalv, i form av små knoller mellom øynene og ørene. Året etter er det vanlig at den har fått pigger i varierende størrelse.
Dyret foran deg har kommet nærmere, og du har slått fast at det er et hunndyr. Men er det ungt eller voksent? Her er ei liste over forskjellene.
Dette kjennetegner kvige
Opptreden: Hvis det er tvillingsøsken, går de ofte i følge. Mer usikker og nølende i adferden enn voksent dyr (avhengig av graden av stresspåvirkning.) Står ofte på kne når den beiter gras og urter, på grunn av den kortere halsen.
Kroppsfasong: Spinklere i kroppen enn voksen ku. Mindre «tyngde» i bogen og buken. Kort kropp og nakke, og lite «hengeleppe». Har lettere og mer langbeint preg enn kua.
Hode: Sett fra siden: kortere enn voksen ku. Sett forfra: Smalere panne og neserygg.
Dette kjennetegner voksen ku
Opptreden: Roligere i atferden enn ungdyr (avhengig av graden av stresspåvirkning). Hvis kua har kalv(er), kommer disse gjerne etter henne.
Kroppsfasong: Utvokst i kroppen. «Tyngre» bog og buk.
Hode: Sett fra siden: Lengre hode/ neserygg. Sett forfra: Bredere panne og neserygg. Har ofte mer ujevn farge på hodet enn kvige, med lysere kinn, panne og neserygg. På avstand ser hodet «broket» ut. Men dette varierer individuelt. Eldre ku: Pannen og neseryggen blir stadig mer markert, hodet gråere, og kan se svært lyst ut.
Å skille hunndyr på 1,5 år og 2,5 år, er selvsagt det vanskeligste. Kondisjon og utvikling kan variere fra sted til sted, og fra år til år.
Voksne kuer har gjerne et lysere preg i hodet, men her er det individuell variasjon, og man kan derfor ikke bruke fargen som bestemmelsesnøkkel i seg selv.
Det kan også oppstå ulike oppfatninger avhengig av observatør. Jeger «Ola» på post 1 kan oppfatte et dyr som lyst, mens jeger «Kari» på post 2 kan oppfatte det samme dyr som mørkere.
Dette kan ha sammenheng med dyrets vinkel i forhold til lyset eller sola. Hvis lyset treffer medhårs, ser dyret lysere ut enn om lyset faller inn i pelsen.
Slipp usikkert dyr forbi!
Mange jegere uttaler seg nokså skråsikkert om hva slags dyr de ser. Men det er umulig å være 100 prosent sikker på aldersbedømmingen. Kviger kan være tyngre enn gjennomsnittet, og kuer kan være lettere. Det viktigste hjelpemiddelet på veien, er erfaring: Se mye elg. Øv deg f.eks. ved å smyge inn på beitende dyr. Da kan du ofte betrakte dem grundigere og over lengre tid enn på post i et drev.
Til syvende og sist bør den gylne regelen alltid ligge i bakhodet: Er du i tvil om du kan avlevere et godt og sikkert skudd – eller om det riktig dyr du har foran deg: hold igjen skuddet!
Slik bedømmer du kjeven
Skuddet har falt. Du tok en beslutning, og nå ligger dyret framfor deg. Du er 90 prosent sikker på dyrets alder. Men hva er fasiten? Her er guiden til bedømmelse av tannfellingsmønsteret. Denne kan du også bruke på rådyr, reinsdyr og hjort.
Utgangspunktet er at elgkalver har melketenner, som skiftes til permanente tenner i løpet av sommeren og høsten året etter.
I denne guiden konsentrerer vi oss om kinntennene, som er like både oppe og nede. (Fortennene kan også bedømmes, men for å gjøre det enklest mulig, holder vi dem utenfor her.)
Som faglig støtte til saken, har vi benyttet biolog og naturforvalter Stig Tronstad ved Nord universitet. Han har analysert ikke mindre enn ca. 20 000 elgkjever, med bl.a. tannsnitting for eksakt aldersbestemmelse.
Når du skal bedømme elgens alder på kjeven, ser du først og fremst på to ting:
1: Tell om dyret har 4,5 eller 6 kinntenner.
2: Se om kinntann nr. 3 (sett fra siden og forfra) er todelt eller tredelt.
Kalv: Har fire kinntenner. Tann nr. 3 er tredelt. (Se bilde 1).
Feller du/ finner en kjeve av hjortevilt med fire kinntenner, dreier det seg altså om kalv eller kje, uten unntak.
Ungdyr: Har fem-seks kinntenner. Du kan finne to varianter:
Seint utviklet: Melketennene er intakte. Tann nr. 3 er tredelt. (Se bilde 2).
Tidlig utviklet: Tann nr. 1–3 er nye og hvite. Tann nr. 3 er todelt. (Se bilde 3 og 4. På bilde 3 er melketann nr. 1 felt.)
Voksen: Har seks kinntenner. Tann nr. 3 er todelt. Tennene er mørke. Legg spesielt merke til at tann 5 og 6 er mørke nederst – noe som viser at de ikke har kommet ut av tannkjøttet samme år. (Se bilde 6 og 7.)
Skille ku og kvige på 1-2-3
1. Voksen elg har aldri tredelt tann nr. 3.
2. Hos voksen elg er ikke tennene fra nr. 1–3 nye og lyse i hele sin lengde.
3. Hos voksen elg er ikke tann nr. 6 ny og lys nederst.
Kilder og faglig gjennomgang
Stig Tronstad, Biolog og naturforvalter, Nord universitet.
Eivind Lurås, naturforvalter, Jakt og Fiskesenteret.
En skadet jeger i 50-årene er fraktet ned fra fjellet Hovdunga i Aurland i Vestland fylke med luftambulanse.
Vest politidistrikt skriver på politiloggen natt til lørdag at de klokken 1.19 fikk meldingen om at en jeger i et jaktlag på Hovdunga i Aurland hadde skadet seg og blødde fra et sår i hodet.
Ifølge opplysningene var mannen noe desorientert, og helsepersonell ønsket derfor at han skulle hentes ned fra fjellet for nærmere undersøkelser.
Det var lett snødrev i området og ikke flyvær verken for luftambulanse eller redningshelikopter på meldetidspunktet. Derfor ble mannskaper fra Røde Kors sendt opp til hytta.
Lørdag morgen melder politiet at mannskapene fra Røde Kors kom fram til hytta klokken 5.30, og at et helikopter fra luftambulansen ankom stedet klokken 6.02 og kort tid senere lettet med den skadede om bord.
Ti lokallag i Naturforbundet krever et møte med fiskeriministeren for å be om ytterligere tiltak for å hjelpe økosystemet i Oslofjorden.
– Vi frykter at økosystemet i Oslofjorden vil kollapse, slik forskere har påpekt er i ferd med å skje. Å redde Oslofjorden er fortsatt mulig, men det krever rask handling, og vi forstår ikke hvorfor politikerne nøler, sier leder Henrik Hovland i Naturvernforbundet Oslo Nord. Det melder nyhetsbyrået NTB.
Det er ikke ett fett hva elgen spiser. Skogens konge har en bemerkelsesverdig evne til å finne en god balanse mellom proteiner, fettstoffer og karbohydrater i kostholdet.
Utstyrt med kamera rundt halsen, har elger på øya Vega i Nordland avslørt hva menyen deres består av. Forskerne har kombinert denne informasjonen med kjemiske analyser av planter og målinger av tilgang på beite.
Resultatene viser at elgen strengt regulerer inntaket av såkalte makronæringsstoffer (proteiner, fettstoffer og karbohydrater). Hensikten er å oppnå en best mulig balanse i kostholdet. Forskjellige planter inneholder ulike næringsstoffer, og elgen må få i seg det rette forholdet mellom proteiner, karbohydrater og fett for å bygge opp vinterreservene. Dette melder Norsk Institutt for Naturforskning (Nina) på egne nettsider.