Slik velger du riktig kortbeint, drivende hund

Hvis effektiv jakt betyr mest for deg, bør følelsene komme i andre rekke når du velger rase.
Tirsdag, 28. mai 2019 - 10:35

Skal du ha en hund du kan bruke på hare, rev, rådyr og hjort, må du sikte deg inn på en kortbeint variant av de drivende hundene. De vanligste rasene til denne jobben i Norge, er drever, beagle, basset og dachs. Det er flere bassetraser, hver med sine spesielle egenskaper, og det er også forskjellige varianter av dachs.

Av småhundene registreres det langt flest dachshunder i Norge, deretter beagle, så drever og færrest basset. Hvor mange som faktisk blir brukt på jakt, er et annet spørsmål. Stort sett alle drevere er jakthunder, mens en stor andel av de andre rasene aldri kommer på jakt.


Bassetrasene er kjent for å være kontaktsøkende hunder med relativt korte drev. Her er Merete Sterk Hansen med en basset petit etter et vellykket rådyrdrev. Foto: Margit Gåra

Hvem, hva, hvor?
De fleste hunder er formbare. Eieren påvirker i stor grad hvilken viltart hunden prefererer, men det er opplagt forskjeller mellom raser. For å velge rase og individ, må man foreta en vurdering av hva man primært skal jakte, men også hvor mye, hvordan terrenget er og hva man vil med hunden utenfor jaktsesongen.

I den følgende vurderingen av rasene, må man ha i mente at dette er generalisering ut fra relativt store forskjeller innen hver rase. Det finnes helt sikkert individer som gjør våre generaliseringer til skamme, men her tar vi altså for oss det store bildet.

De fleste som skaffer seg en «kortfoting» har planer om å bruke den i større eller mindre grad på rådyr. Mange vil gjerne kombinere rådyrjakt med jakt på hare og rev. Det finnes også noen som ønsker en liten harehund, og derfor velger kortbeint. Dreveren er den mest utpregede kombihunden.

De fleste drevere har sterkest interesse for rådyr, men er også gode harejegere. Beaglen regnes av mange som en liten harehund, som det også er lov å bruke på rådyr. Basset og dachs er primært rådyrhunder, men noen individer kan føre helt utmerkede hareloser. Noen hunder av alle rasene brukes på hjort, men langt færre enn de som brukes på rådyr.

Terreng og jaktintensitet
To ytterpunkter av terrengtype kan stå som eksempel: Har du et lite terreng med mye kulturlandskap og høy vilttetthet, hvor du tenker å jakte litt av og til, er det litt som å skyte spurv med kanon å skaffe seg drever eller beagle. De vil lett havne utenfor terrenget i søk, og som oftest gå for raskt og stort i losen. Her vil en dachs være bedre egnet.

Har du derimot et stort, litt tøft skogsterreng hvor snøen ofte kommer tidlig og det er mer sparsomt med vilt, kan dachsen komme til kort. En hund med stort søk vil her øke sjansen for noenlunde raskt å finne vilt. Losen må kanskje gå en stund før du får en skuddsjanse, og siden det er sannsynlig at den ofte går et stykke ut, er det en fordel med et godt hørbart mål.

Skulle det ikke være noe rådyr å finne, setter mange pris på at hunden kan varte opp med en harelos. Her vil drever eller beagle være et godt valg. Bassetrasene vil ofte ligge et sted mellom dachs og drever/beagle.

Jo mer du har tenkt å jakte, desto mer robust hund bør du ha. De rasene det er snakk om her, er alle jevnt over sunne, og de fleste individene har gode fysiske forutsetninger. Samtidig er de bevisst avlet for å være langsomtdrivende. Lav fart oppnås ved lav høyde/korte bein, litt tung kropp og spornøye drevsett.

En litt i overkant god fysikk kan likevel tale imot drever, beagle og noen basseter som reine rådyrhunder. Men som kombihunder balanserer de likevel det hele ganske godt; de tåler mye jakt, mestrer tøft terreng, fungerer godt også på hare og takler mye snø. Dachsen har «rådyrfysikken» inne!


De første beaglene som ble importert fra England på 1950-tallet, var preget av sin fortid som flokkjagere. Målrettet avlsarbeid har gjort beagler av skandinavisk «jaktstamme» til utmerkede allroundhunder, dog med en generell forkjærlighet for hare. Foto: Dag H. Karlsen

Er det kvalitetsforskjeller?
Valg av hunderase baseres for de aller fleste på følelser og familietradisjon. Men er det mulig å analysere seg fram til hvilken rase som faktisk jakter best? Min påstand er definitivt ja! Men det som er «best» kan modifiseres av de øvrige vurderingene vi har gjennomgått. Det som er best for den ene, trenger altså ikke være det mest optimale for den andre.

Få av oss er særlig gode til nøkternt å vurdere vår egen hund. Jaktkvaliteten blir derfor best vurdert på jaktprøve, og i dette tilfellet drevprøve. Det er litt vanskelig å sammenlikne jaktprøvestatistikk mellom drever/beagle og dachs/basset, fordi prøvereglene er noe forskjellig, særlig når det gjelder lostidskrav.

Drever og beagle bedømmes etter samme reglement som støverne, men har litt kortere krav til lostid for premiering. Dachs og basset har omtrent like regler og lostidskrav. Kravene til loslengde for 1.-premie for dachs og basset er for eksempel 45 minutters los på hare, og 60 minutter på rådyr. Drever og beagle må ha 90 minutters los for å få 1.- premie, alternativt kan også 2x60 minutter gi 1.- premie på rådyr/hjort.

Ser vi på bevegelige prøver, har både korthåret og strihåret dachs 90 prosent premiering på sine prøvestarter i 2018. Andelen 1.-premier og D-Cert er hhv. 84 prosent og 75 prosent for kort- og strihår.

Bassetrasene har i snitt 73 prosent premiering i perioden 2016-2018, ut fra et langt lavere antall starter enn for de andre rasene. Andelen 1.-premier og D-Cert utgjør 57 prosent. Det er bemerkelsesverdig at det nesten ikke gis 2.- og 3.-premier for basset.

For drever og beagle er premieringsprosenten hhv. 86 prosent og 76 prosent på alle starter på bevegelig prøve i perioden 2010 til 2017. Andelen 1.-premier er 68 prosent for drever og 54 prosent for beagle.


Man trenger som regel ikke å bekymre seg for manglende jaktlyst hos dreveren. Rasen er dessuten svært robust og takler mye snø. Foto: Vegard Veberg


Småhundkamp

I Sverige arrangeres hvert år en småhundkamp for rasene drever, beagle basset og dachs. Der starter tre uttatte hunder fra hver rase samme dag. Det trekkes terreng, slik at forutsetningene er så like som mulig. Rasene bedømmes etter sine respektive prøveregler, slik at lostidskravene er større for drever og beagle. Poengene i konkurransen gis ut fra oppnådde premieloser (inntil to stk.) og egenskapspoeng. En sammenstilling av de siste sju års tilgjengelige resultater er satt opp i tabellen.

Plassering svensk småhundkamp

 

2009

2011

2012

2014

2015

2017

2018

Sum plass-siffer

Drever

2

1

1

3

1

1

1

10

Dachs

4

2

2

2

3

2

3

18

Basset

1

4

4

4

2

3

2

20

Beagle

3

3

3

1

4

4

4

22


Sportrening er en ypperlig aktivitet utenom jakta, og gir både lett fysisk trening og bedrer kontakten og samarbeidet mellom deg hunden. Foto: Leif Ø. Haug


Drivende hunder

De drivende hundenes oppgave er å finne viltet og følge sporet med målbruk, såkalt «løs på drevet halsende hund». Jegeren skal forsøke å plassere seg slik at han eller hun får skuddsjanse på viltet som er i bevegelse. Hundens høyde avgjør hvilke dyreslag det er lov å jakte med den.

Langbeinte og kortbeinte

De drivende hundene kan vi dele i to hovedgrupper etter beinlengden. De langbeinte kalles støvere. Støverne brukes primært til hare- og revejakt, men også gaupe. De kortbeinte hundene med boghøyde under 41 cm, er det også tillatt å bruke på rådyr og hjort.

Sportrening og ettersøk

Skal man jakte hjortevilt, er det krav om tilgang til godkjent ettersøkshund. Hva er vel da mer naturlig enn å få godkjent sin egen småhund? Med riktig og målrettet trening, vi du være i besittelse av en hund du kan bruke til jakt, samtidig som du alltid har en ettersøkshund for hånden. Alle de omtalte rasene egner seg godt som sporhunder.


Kristin Pedersen, Norsk Dachshundklubb. Foto: privat


Dette sier raseklubbene om egne raser

Dachshund

Uttalelsene «stor hund i liten kropp» og «kan brukes til alt», kan kanskje høres litt flåsete ut. Men oftest setter eier begrensningene mer enn dachsen. Ingen dachs vil ha noe problem med å følge med på tur i timevis. Det gjør den like gjerne som å ligge i sofaen en hel dag. Den er en fantastisk driver og kan brukes både over og under bakken. Den viser seg også å være en spornøye ettersøkshund, med gode og lange søk. Det er i størst grad standard stri og korthår som er brukt, men også langhåret standard viser gode evner, samt noen av de mindre rasene.

Det er viktig at dachshunden får brukt kroppen for å bygge muskulatur og således holde ryggen frisk og fin, ettersom dette er en utfordring i rasen. Ellers er dachshund en frisk og rask rase med få helseproblemer og høy levealder.


Nils T Kjøsnes, avlsrådet for beagle. Foto: privat

Beagle

Curt-Christer Gustafson karakteriserer i sin bok «Beagle» rasen som den lille støveren med de store egenskapene. Beaglen er opprinnelig en reindyrket harehund, som er utviklet til en allsidig jakthund. Den brukes i dag til jakt på hare, rev, rådyr og hjort. Beaglen er spornøye, og dermed også en ypperlig ettersøkshund. Den er robust, sterk og utholdende. Snø er sjelden en hindring i jaktsammenheng. Dens brede anvendelighet, og ikke minst dens fabelaktige gemytt og tiltalende utseende, er de viktigste årsakene til at beaglen er så populær i dag. Beaglen er den mest tallrike av de drivende hundene. Rasen er frisk og sunn, og sykdommer opptrer sjeldent.

Har du planer om å skaffe deg en beagle, er det viktig å vite at det selges en del valper etter foreldre og linjer som ikke har dokumenterte jaktegenskaper. For informasjon om gode jaktlinjer, kan du ta kontakt med avlsrådet for beagle.


Øyvind Hårstadhaugen, avlsrådet for drever. Foto: privat

Drever

Drever er en kombihund i ordets rette forstand. På jakt er dette en svært allsidig rase, ettersom den er tillatt brukt på hare, rev, gaupe, rådyr og hjort. Dreveren har et godt hørbart mål, og jager sakte, slik at dyrene normalt holder seg i terrenget. I tillegg fungerer den utmerket som familiehund. Dreveren er en sunn og frisk rase. Hundene er robuste, og tåler mye jakt. Selv om de har korte bein, kommer de seg godt fram – både i dyp snø og røft terreng. Rasen er svært homogen, og du kan være trygg på at du får en hund som jager om du velger drever.

Tidligere hadde dreveren ord på seg for å være en kontaktløs jaktidiot. Gjennom målrettet avlsarbeid er rasen i dag langt mer samarbeidsvillig og har generelt god kontakt. Lungeødem forekommer, og enkelte linjer har noe høyere forekomst enn andre. Avlsrådet for drever hjelper deg gjerne med å finne en valp etter godkjente kombinasjoner. 


Wenche Skogli, leder Norsk Bassetklubb.

Basset

Bassetrasene er ytterst gemyttlige og familievennlige hunder med gode bruksegenskaper. De knytter seg sterkt til familien sin, og er samtidig vennlige og imøtekommende overfor fremmede. De vanligste bassetrasene brukt på jakt i Norge, er petit basset griffon venderen, basset fauve de bretagne og basset artesien normand. I tillegg har vi rasene grand basset griffon venderen (for stor til rådyrjakt), basset hound og basset bleu de gascogne (tilfeldig rekkefølge).

Basset er, og skal være, en kortdriver. Drar dyret ut, skal basseten komme tilbake. Den er iherdige og nøye, og har et godt hørbart mål. Basset hound brukes nok mest på Østlandet, og kan være noe tyngre og få i gang under innjaging. Men for den tålmodige jeger som ønsker å legge arbeid i det, får du da en saktedrivende hund med et godt hørbart og rungende mål.


 

Emneord: 

På forsiden nå