Annonse
Å stå på en stubbe og samtidig ha bakbena å en balansepute, er en god øvelse for å aktivisere hundens kjernemuskulatur.

Skadeforebygging

Treningen som minsker skaderisikoen

Å gi hunden de beste forutsetningene for å prestere godt under jakta, handler om mye mer enn «bare» kondisjons- og jakttrening.

Det går fort over stokk og stein når elghunden, harabikkja eller fuglehunden suser gjennom terrenget på sporet av vilt. Også retrievere og spanieler må tåle en påkjenning, med den konstante vekslingen mellom ro og eksplosivitet i all slags vær. 

Med godt over 1000 hunder på behandlingsbordet i året, har Marianne Grønvold og kollegaene ved Norsk hundeterapi i Brumunddal sett det meste. Klientene er rimelig likt fordelt mellom familiehunder og brukshunder.

– Jakthundene har gjerne muskel- og seneskader. Og enkelte eiere er alt for kjappe med å avskrive en hund som har prestert godt, men som plutselig ikke leverer lenger. Veldig mye kunne vært unngått om hundene hadde vært trent riktig ut fra sitt eksteriør, sier Grønvold mens hun sjekker mobiliteten til reporterens lett tilårskomne retrievertispe. 

Fotomodellen piper til når høyre bakbein først løftes kontrollert opp i bøy, for så å strekkes helt ut bak.

– Hunden din har en noe svak høyre bakpart. Her må du inn og trene mer kjernemuskulatur, sier Grønvold.

Hun mener den største myten når det kommer til styrketrening av hunder, er at jakthunder skal være så smidige, og helst ikke trene for mye styrke.

– Det er genetikken som avgjør hvor store musklene kan bli. En elghund blir aldri seende ut som en bodybuilder, uansett hvor mye styrke du trener.

Trening tilpasset bruken

Veien til å bli rehabiliteringsterapeut på hest og hund, krever en omfattende forståelse for dyrenes fysikk, deriblant muskler, ledd, skjelett, ernæring og trening. Du kan sammenligne det med en fysioterapeut.

 – Selv om du har en hund som er høyt premiert på utstilling, trenger du ikke nødvendigvis ha en hund som riktig bygget til jobben du vil den skal gjøre. Forskjellig eksteriør krever forskjellig trening, det samme gjør forskjellige bruksområder. Ingen hunder er perfekte, og treningen må tilpasses hver enkelt hund, sier Grønvold.

Hun trekker fram settere og pointere som et eksempel.

– Disse rasene er bygd for fart i fjellet, men får ofte problemer med vridninger av skuldrene grunnet for liten muskelmasse til å holde albuene godt nok inntil kroppen.

– Hvordan kan fører trene for å styrke muskulaturen i dette området?

– Bruk av vektmansjetter er et enkelt og effektivt grep. I tillegg bør brystmusklene styrkes, dette kan f.eks. gjøres ved at hunden går sideveis steg med frambeina. Men jeg anbefaler alle å starte med en time hos en terapeut før du starter regelmessig styrketrening. Da får du hjelp til å vite hvilke øvelser som hunden din trenger – og hvilke du helst bør unngå, sier hun mens resten av kroppen til retrieveren undersøkes.

Klinikken til Marianne Grønvold i Brumunddal behandler over 1000 hunder i året, vel halvparten brukshunder. Bruk av laser er en vanlig del av behandlingen.

Harajeger

Schweizerstøveren er Grønvolds rase, hun har seks hunder i hus. Ikke så rart når det går mest i harejakt.

– Jaktsesongen vår går ut februar. Da er jeg avhengig av både kondisjon og styrke. Derfor starter jeg allerede på vårparten med kjettingtrekk, samt at jeg veksler mellom å bruke kløv og vektmansjetter. Litt enkle øvelser for balanse og kjerne muskulatur er også i treningsplanen. Særlig pasienter med dårlige hofter, har godt av dette. Hunden din også, sier Grønvold.

– Hvilke andre skader ser du ofte på jakthunder?

– Belastningsskader grunnet peiler er slett ikke uvanlig. Særlig gjelder dette for hunder som jobber med hodet nedover. Det hjelper ikke å se sjekke hvordan utstyret sitter når hunden står rett opp og ned. Den klassiske «bambikulen» på høyre frambein er vanlig, fordi peileren ofte dunker borti under bruk. Jeg anbefaler en peiler som ligger midt under halsen uten å flytte seg når hunden er i bevegelse, sier terapeuten.

Enkelte eiere er alt for kjappe med å avskrive en hund som har prestert godt, men som plutselig ikke leverer lenger.

Marianne Grønvold

Bruk det du har

Mye av den enkle forebyggende treningen kan du gjøre selv, både hjemme eller i skogen.

– La hunden gå åttetall mellom beina dine, eller tren på å sette frambeina på krakken ungene bruker for å vaske hender. I skogen gjør en stubbe jobben. Å veksle mellom å sitte og stå med frampotene på en stubbe gjentatte ganger, er god styrketrening for bakparten.

Grønvold anbefaler også frislipp og lek.

– Frilek er undervurdert, såframt hundene leker godt sammen uten å bli for voldsomme. Her får hundene bevegd seg fritt og naturlig i variert tempo.

Gode øvelser alle kan trene på hjemme

Rifle- og hagleinstruktør. Jegerprøveinstruktør. Dressurinstruktør jakthund trinn 1 og 2. Ja, og et varierende antall jämter og finsk støvere i hus da. Det er ingen overdrivelse å si at Trine Opsand fra Spydeberg brenner for jakt og bikkjer.

Seinskader

Da debatten om udokumenterte seinskader av for tidlig og hyppig slipp av unge jakthunder gikk i Jakt & Fiske i fjor, var hun en av dem som applauderte at problemstillingen endelig «fant veien til blekka».

– Det er ikke tvil om at mange eiere har vært for hissige på grøten, og utsatt unghunder med underutviklet muskulatur for store påkjenninger. Kanskje må dere i Jakt & Fiske ta noe av skylda også, all den tid gode prestasjoner i ung alder har vært blant vurderingskriteriene under kåringen av «Årets jakthund», sier hun.

Tren hjemme

Opsand er akkurat ferdig med utdannelsen som rehabiliteringsterapeut for hunder, og deler enkle øvelser du kan gjøre hjemme for å sikre at hunden får aktivisert kjernemuskulaturen jevnlig.

Husk sklisikkert underlag. Tørt gress, grus eller sand funker bra. En stor yogamatte gjør samme nytten. Ikke tren på parkett.

1: Opp på kassa

Dette er en øvelse som starter enkelt, og gir mange muligheter for videreutvikling. Det første trinnet er å få hunden til å sette frambeina på kassa. Så skal du få hunden til å sette seg ned, mens forlabbene blir der de er. Sørg for at du har gode nok godbiter, og kjør flere runder med stå og sitt i denne posisjonen.

Det blir litt som en knebøy for mennesker. Bakbeina skal ikke flytte seg. Du kan også holde godbiten høyt over snuta på hunden, nede foran kassa, og på hver side av hunden. Slik får du hunden til å strekke seg godt alle veier.

2: Få med bakbeina

Neste steg er å introdusere en balansepute eller annet myk underlag hunden skal ha under bakbeina. Slik blir balanseøvelsen tyngre. Går det riktig bra, kan du også bytte ut den fremre kassa med en balansepute eller lignende.

3: Gå runden

Få hunden til å gå en hel runde rundt mens frambeina er på kassa. Dette skaper bakpartkontroll, og aktiverer mange viktige muskelgrupper. Husk; går du først med klokka, må du gå en runde mot klokka etterpå.

4: Gå baklengs

Sett opp kjegler radvis to og to, og øv på å la hunden gå bakover gjennom «gata». En enkel måte å gjøre det på, er å lage en godbitskål med hendene dine og «presse» hunden bakover. Hold godbitene i snutehøyde.

5: Kavaletter

Sett opp kjegler radvis to og to, med pinner innimellom. Dette kalles kavalett. Målet er at hunden går rolig og rett fram gjennom løypa uten å vri hodet til siden. I starten bør du likevel vurdere bånd for å hindre at hunden ruser fram. Da vil mange hunder se på fører. Husk da å gå fram og tilbake på samme siden av kavalettene, slik at hunden får lik belastning begge veier.

Etter hvert som hunden blir trygg i øvelsen, utvider du med flere kjegler og fjerner båndet.

6: Åttetallet

I starten kan du få hunden til å gå som et åttetall gjennom beina dine, eventuelt mellom to kjegler. Husk å gå like mange ganger på hver side, slik at belastningen blir likt fordelt.

7: Beinløft

Hunden skal stå rett, mens du løfter opp det ene frambeinet i noen sekunder før du setter det ned igjen. Legg hånda bak «håndleddet». Du skal ikke strekke ut hele beinet. Deretter løfter du det andre frambeinet. Så tar du bakbeina i tur og orden. I starten er det mer enn nok å løfte et bein av gangen.

Når hunden er dreven, kan du løfte motsatt frambein og bakbein samtidig. Husk da å gi hunden mulighet til å lene seg inntil deg eller en vegg for støtte.

8: Mansjetter

Vektmansjettene er tøyelige bånd du fester nederst på hundens bein, som har plass til små vekter. En tikroning holder i massevis i starten! Kan brukes både under de overnevnte øvelsene, og på vanlig tur. Husk å holde de første turene korte, det er tyngre for hunden å gå med mansjetter.

Målet er ikke å trene voldsom styrke, men å «tvinge» hunden til å gå riktig. Tips: Få hjelp av en terapeut før du begynner å bruke mansjetter.

Husk å legge inn pauser mellom øvelsene for å unngå melkesyre. Dette er særlig viktig på eldre hunder.

Trine Opsand

Terapeutens huskeliste

Arbeid i trekksele: Det er godt for hunden å få trekke, men pass på at skuldrene får bevege seg fritt. Trekkpunktet kan gjerne være fra midt på ryggen til haleroten for øvelser som snørekjøring, kickbike, sykling og jogging. Pass på at det ikke er press midt foran på brystet, og at du unngår deler som gnager i «armhulene». Også bekkenet må få bevege seg fritt.

Kjettingtrekk: Du må bruke en egen pinnesele som sikrer lavt trekkpunkt. Kjettingen skal til enhver tid ligge på bakken. Ikke fest kjettingen rett i pinnen, ha et tau imellom. Til forskjell fra et dekk, vil en kjetting følge terrenget uten å sette seg like mye fast. Slik unngår du brå stopp og rykk i hundens muskulatur. Ved å variere lengden på kjettingen eller antall deler i kjettingen, kan du enkelt regulere vekta.

Kløv: En kløvsekk trener både kondisjon og styrke i framparten. Husk å øke vekta gradvis. Fem prosent kroppsvekt er et greit mål i starten. Du bør ikke overskride ti prosent kroppsvekt i treningssammenheng.

Nedtrapping og oppvarming: Ikke hiv en hund som akkurat har vært på jobb, rett i bilen. Bruk tid på å «gå ned» hunden. Desto lengre slipp, desto lengre nedtrapping. Det samme gjelder ved jaktstart, varm opp før du slipper. Har du en hund som jobber eksplosivt, trenger du mer oppvarming enn en hund som jobber i litt lavere tempo. Særlig stående fuglehunder har godt av dette.

Tørr og varm: En våt hund bør tørkes og varmes for å sikre at musklene kan bruke energien på restitueringen framfor oppvarming. Bruk gjerne et tørkedekken når hunden er våt, og bytt til et varmedekken når hunden skal i bur eller bås. Dekken kan med fordel brukes allerede under nedgåing. Det bør dekke store muskelgrupper, og være stort nok til at det gjør jobben selv når hunden krøller seg sammen i buret.

Næring: Restitusjon krever energi. Sørg for at hundene får i seg væske, gjerne med litt elektrolytter du får på apotek, i dyrebutikk eller hos veterinær. Bland gjerne med en liten boks våtfor.

OBS! Hundens muskulatur er ikke ferdig utviklet før hunden har passert to år. Derfor bør du være forsiktig med å bruke trekk og kløv for tidlig.

Powered by Labrador CMS