Annonse
Bildet viser en klassisk basset bleu de gascogne.
Den blå basseten stammer fra de klassiske franske jakthundene, noe som også vises tydelig i hundens kropp, utenom de korte beina.

Jakthundguide || Kortbeinte, drivende hunder

Basset bleu de gascogne

Den fjerde musketer … ehh basset!

Publisert Sist oppdatert

Om vi tenker på bassetrasene som de tre musketerer, er ringen slutten med den fjerde rasen, som i likhet med D’Artagnan kommer fra provinsen Gascogne.

Den blå basseten stammer fra de klassiske franske jakthundene, noe som også vises tydelig i hundens kropp, utenom de korte beina. Bleu er således en kortbeint variant av aristokraten grand bleu de gascogne, som i gamle dager hadde oppgaven med å innhente og nedlegge ulv.

Fra stor til liten

Grand bleu ligger også bak i linjene til petit bleu de gascogne og griffon bleu de gascogne. Basseten er altså den miste av disse tre. Pelsen er kort, med tilsvarende fargetegninger som luzernstøveren, med en blanding

av sorte og hvite hår som kan gi pelsen et blåaktig skjær.

En hund av 90-tallet

De første basset bleu de gascogne kom til Norge fra Frankrike i 1998, til Kennel Monaly (Åse Pedersen). Året før kom rasen til Sverige, men er fortsatt lite utbredt i Norden.

Rasen kan minne om basset artesien normand i gemytt og væremåte, men har et spesielt «flerstemt» losmål med innslag av herleur når den loser på sporet av vilt, enten det er hare (som den kan foretrekke) eller rådyr.

Det går i et sakte tempo, der de lange ørene (i hvert fall i teorien) virvler opp lukten fra bakken i en luktgate. Tempoet bidrar til at rådyra i mindre grad drar ut av terrenget. Hunden brukes også til spor og ettersøk.

Bildet viser en basset bleu de gascogne med nesa i bakken. Les mer om denne rasens egenskaper i vår store rasevelger for jakthunder.
Basset bleu de gascogne har et flerstemt losmål, og jager både hare og rådyr.

Hva sier entusiasten?

Theresa Tidem er utdannet hundeinstruktør, og har levd med schæfer, collie, bullmastiff, basset hound og fauve.

Etter bestått jegerprøve, klarte hun ikke å slå seg til ro med ikke å skulle ha en «hound-liknende» kortbeint kompis til rådyrjakta.

Modnes sent

– En bleu er ikke noe «walk in the park» når det gjelder jakt. De er seint jaktmodne. Her i Norge er vi jo fortsatt på første- og annengenerasjons hunder, etter importerte foreldre, som egentlig er packhunder. Det tok tre år før min Egil ble stabil på selvstendig jakt, sier Tidem.

Den blå basseten er likevel godt på vei til et internasjonalt jaktchampionat.

– Det blir i så fall det første utenfor Frank- rike, etter det jeg har blitt fortalt, sier Tidem.

Småreservert

Hunden jakter med nesa i bakken, i sakte fart, på rådyr, hare, rev og hjort.

– De er veldig rolige innendørs, men er aktive og alltid klare for tur og trening. De forflytter seg alltid i lett jogg, sier Tidem.

Hun beskriver ellers rasen som hengiven og kjærlig, samtidig som den kan være litt reservert mot fremmede.

– Hvordan er samarbeidet?

– Hundene samarbeider bra, med utslag

på alt fra 100–300 meter, og de følger med på deg helt til de finner sporet. Da er de i gang med sitt fantastiske losmål. De pitcher fra fullt skrik til dypt og grovt mål. Men innkalling under los må vi nok trene mer på. Men så er i alle fall hunden min super på bakspor, sier hun.

Skog og kyst

Jaktterrenget er blandingsskog i åsene på Romerike, og i kystterreng på Helgelandskysten.

– Utenom jakta er vi i skogen tre-fire dager i uka, så fort det er mulig å slippe. Kroppen vokser litt seint, så det er lurt å være litt forsiktig i starten, ikke gå fulle dager, sier Tidem.

– Har du noen tips til valpekjøpere?

– Denne rasen har hjerteknuserpotensial, så vi må passe på at den forblir en jakthund. Kjøp derfor kun valper der minst en av foreldrene er jaktpremierte, sier Theresa Tidem.

Kort om rasen

Familievennlig: En glad og hengiven jakthund med et vennlig vesen, som også egner seg som familiehund. Den er glad i flokken sin.

Aktivitetsbehov: Dette er en hund som trenger et aktivt hverdags- og jegerliv, og som liker å bruke nesa også til andre sporoppgaver. Den trenger mye mosjon for å trives.

Samarbeid: Middels samarbeidsvillig, men mest avhengig av trening. Som en opprinnelig pack-hund, trenger den å bygge opp selvtilliten som selvstendig jeger.

Helse: Dette er generelt en frisk rase. Det foreligger per nå ingen krav om helsetester for rasen. Flere oppdrettere, både i Norge og i Frankrike, jobber aktivt for å forbedre fysikken (brystkasse og frambein/front) og øke antallet/avlsgrunnlaget.

Registrerte valper hos NKK

År Antall
202313
20228
202120
2020-
201918

Powered by Labrador CMS