Jakthundguide
Fått los på en kortbeint kompis?
Å velge en kortbeint drivende hund handler ikke bare om hva du skal jakte, men like mye om hvor og hvordan. Velkommen til rasevalgets kvaler.
Om du leter etter en «løs, på drevet halsende hund», kan du i praksis velge mellom dachs, beagle, drever og bassetrasene. Alle kan trenes til rådyrjakt, og gjerne hare og rev. Som jeger
har du god mulighet til å prege hunden på ønsket vilt. Likevel er det nok oftest drevere som brukes på flere typer vilt, også gaupe, og flere beagler som kun brukes som harehunder. Dachsen kan på sin side gjerne også takke ja til å jakte både rev og grevling.
Kortbeinte drivende hunder brukes også på hjort, selv om vi til nå ikke har hatt utstrakt tradisjon for dette i Norge. I andre land brukes hundene i denne kategorien også til jakt på kanin og dåhjort – ja, til og med villsvin!
Alle de kortbeinte drivende rasene egner seg som ettersøkshunder.
Løs og losende
Når du slipper den kortbeinte jaktkameraten i terrenget, skal den på egen hånd lete opp en fersk nattfot, og nøste seg fram til stedet der viltet befinner seg. Her gjør hunden et såkalt «uttak», og halser så etter viltet. Losen er i gang! Viltet vil ofte følge mer eller mindre faste ruter eller runder, og man sier da at det «turer». For jegeren er det avgjørende å plassere seg riktig i terrenget for å komme til skudd. Uttaket regnes gjerne som en god post, ikke minst på harejakt.
Uansett hvilken rase som frister mest, lønner det seg å gå nøye gjennom stamtavlen til aktuelle kull. Det kan være nyttig å se på hva slags vilt foreldre, onkler og tanter har favorisert og/eller hva eierne har klart å prege hundene på. Snakk også med respektive avlsråd.
Passe tempo
På rådyrjakt vil en hund med korte bein (maksimalt tillatt boghøyde på 41 centimeter) bevege seg såpass sakte at losdyret opplever å ha god kontroll over situasjonen.
Brukes den kortbeinte drivende hunden på revejakt, vil hundens lave fart også kunne bidra til at reven er
mindre tilbøyelig til å flykte ned i hiet. (Skulle det først skje, trenger du en dachs eller terrier, som kan ta seg inn i hiet. Terrierrasene kan du lese mer om i en kommende utgave av Jakt & Fiske.)
Sjekk topografien
De fleste små, drivende hunderasene er noe mer kontaktsøkende, og jakter gjerne over et mindre geografisk område enn de langbeinte hundene. Hvis terrenget er stort og kupert med lite vilt, vil du kanskje komme til kort med en dachs eller basset. Her bør kanskje dreveren få sjansen.
Mange ser også på beaglen som en støver i mindre format, som egner seg godt i vekslende landskap med både skog og åpent terreng.
Tenk også over om mye av jakta vil foregå etter snøfall, da dette kan gi de minste hundene en ekstra utfordring. Husk også at rasene med lengre pels er mer utsatt for snøklumper, dersom pelsen ikke er riktig stri.
Spor og ettersøk
De kortbeinte drivende hundene er mye brukt til ettersøkshund på skadet vilt. Det finnes i dag to måter å godkjenne ettersøkshunden på.
Utdanner du hunden gjennom Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), må hunden ha en godkjent fersksporprøve og en godkjent blodsporprøve. Med godkjent prøve, menes i denne sammenhengen at dommer mener hunden har gode nok egenskaper til å gjennomføre et praktisk ettersøk.
Merk også at NJFF har et omfattende tilbud for videreutdanning for de ekvipasjene som ønsker det. Se forbundets egne nettsider for mer informasjon.
Dersom du primært forholder deg til Norsk Kennel Klub (NKK), som har et noe annet reglement for sine prøver, må hunden ha fått minimum 2. premie på AK blodsporprøve og minimum 7 poeng på fersksporprøve.
Ved en blodsporprøve søker hunden langs et 600 meter langt
nattgammelt spor (minimum 12 timer gammelt). Ved fersksporprøven skal hunden
vise evne og vilje til å spore sammenhengende i minst en halv time på ferske
spor etter hjortevilt. Sporet skal være minst en time gammelt. Hunden må ha
fylt ni måneder for å bli godkjent ettersøkshund.
Drevprøver
For å få jaktchampionat på hunden, kreves det premiering både fra utstilling og drevprøver (hare og/eller rådyr). Det stilles ulike krav til alder og drevlengde avhengig av rase.
Angående bassetrasene
Bassetfamilien består av flere kortbeinte raser med opphav i Frankrike, der de fleste er typiske jakthunder med langbeinte varianter lenger bak i opphavshistorien.
De langbeinte ble gjerne brukt til jakt fra hest, og de kortbeinte når det ble jaktet til fots. Jakt med drivende hunder har lang tradisjon i Frankrike, helt tilbake til middelalderen.
Ordet basset skal være utledet av det franske «chien bas», som betyr «lave hunder» eller «nært til marken». I hjemlandet var det vanlig å jakte med flere hunder samtidig, gjerne seks hunder i en «pack», på hare og kanin. I Norge brukes bassetene først og fremst på rådyr, men kan, som de andre kortbeinte drivende jakthundene, også brukes på hare, rev og hjort.
For frankofile
Petit basset griffon vendeen har lenge vært populær. Men ser vi på registreringstallene til Norsk Kennel Klub, har den fått konkurranse fra den strihårede basset fauve de bretagne. Basset artesien normand og basset bleu de gascogne har også sine tilhengere blant norske jegere.
Felles for rasene er at de er spornøye, og da går det gjerne litt sakte. Det kan for eksempel bidra til at rådyrgeita og killingen ikke så lett kommer bort fra hverandre i uttaket, og at viltet ikke flykter ut av terrenget.
Bassetene er kjent for å ha passe (korte) loser, med godt hørbart mål. Mens dachs og drever gjerne er tidlig jaktmodne, kan basseten bruke et år eller tre på å oppnå samme selvstendighet. Årsaken kan være at de opprinnelig var vant til å jakte sammen i flokk.
... ikke glem briten!
At disse rasene er så spornøye, har også gjort dem populære som ettersøkshunder.
Den engelske bassethunden, basset hound, hører også til bassetrasene. I dag regnes den som selskapshund, selv om den egentlig er en spornøye, saktedrivende jakthund.
