Annonse

Jusshjørnet

Ny vilt(ressurs)lov – mest et gjesp?

Publisert

Den 2. juni vedtok Stortinget den nye viltressursloven. Forslaget skapte mye debatt, og engasjerte også politikerne som endret flere regler under behandlingen i næringskomitéen. Likevel er mye uavklart da mange regler er overlatt til forskrifts- regulering.

Etter mitt syn er loven skuffende, og en viktig årsak kan være at lovforarbeidet er utført av en ensidig sammensatt gruppe byråkrater. Dette har jeg tidligere kritisert i Lov og Rett nr. 7/2022. Forarbeidene bar også preg av svak jaktfaglig kompetanse. Nedenfor skal jeg kort ta for meg et par emner.

Bruk av nattoptikk er kanskje det som har engasjert mest. Her ville departementene forby ikke bare nattsikter, men også håndholdte nattkikkerter. Dette er fantastiske observasjonshjelpemidler. Hvorfor de burde forbys gikk ikke fram. Prinsipielt er det forkastelig å vedta forbud og begrense borgernes handlefrihet uten god grunn. Heldigvis fikk forslaget motbør i komitéen, og departementet snudde i proposisjonen. Nattkikkerter blir derfor lovlige også etter den nye loven. Dette er antagelig det beste jeg kan si om loven. 

Nattsikter derimot blir som hovedregel forbudt på jakt. Departementet kom visst til at dette var i strid med Bern-konvensjonen. Om det er rett kan det stilles spørsmål ved, og i så fall har Norge brutt sine folkerettslige forpliktelser siden 1. september 1986. Unntakene, og hva kunstig lys og nattsikter lovlig kan brukes til, skal reguleres i forskrift. Antagelig vil dagens rettstilstand etter viltloven § 20 videreføres, og departementet vil «vurdere unntak som kan åpne for bruk av synlig lys i forbindelse med den umiddelbare undersøkelsen av og rundt skuddstedet». Tenk at de må vurdere dette. 

Også i komitéen ble det engasjement for natt- sikter. Mange mente nattsikter skulle tillates, og det ble pekt på utfordringen med store hjortestammer. Videre nevnes effektivt uttak av villsvin, «enkelte rovviltarter» og ettersøk. Flertallet mente Stortinget burde pålegge forvaltningen å fastsette slike unntak i forskrift. Å tillate nattsikter til bøjakt på hjort burde være uproblematisk, men resultatet gjenstår å se. 

En viktig, men lite debattert, regel, er § 19 om «human jakt» – som er den sentrale straffebestemmelsen i dagens viltlov. Etter denne skal jakt «utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser». Under lovarbeidet, ønsket byråkratene å tolke begrepet videre, slik at viltet heller ikke skulle utsettes for fare for slik lidelse. Med andre ord at det ikke er krav om at viltet faktisk ble utsatt for lidelse. 

Etter Grunnloven § 96 og EMK art. 7 må bruk av straff ha hjemmel i lov. I dette ligger også et krav om at loven må gi tilstrekkelig presis grense mellom rett og galt. Ubesværet av dette, ville departementet lovfeste regelen for fare for unødig lidelse i viltressurslovens § 21, igjen uten reell begrunnelse. Er det mulig å krumme avtrekkerfingeren uten å utsette viltet for slik fare? 

Heldigvis var komitéen våken og kritisk. Et mindretall ville fjerne «fare for», men flertallet foreslo selv en helt annen regel, nemlig at jakt «skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte». Hvorfor sies det ingenting om, og med det fikk loven samme ordlyd som dyrevelferdsloven § 20. En viktig forskjell er imidlertid at straff etter dyrevelferds­loven krever grov utilsiktet uaktsomhet. Viltlovens bestemmelse blir dermed strengere enn dyrevelferdslovens. Det ble to skritt fram og ett tilbake.

Ettersøk nærmest «ropte» om klargjøring og regulering, men det skjedde ikke. Etter den nye lovtekstens § 22 skal jegeren «forvisse seg om viltet er truffet» og et «såret vilt skal så snart som mulig avlives». Det siste er uproblematisk, men neppe det første. Dersom «jegeren ved umiddelbar undersøkelse av og rundt skuddstedet verken finner dyret eller kan utelukke at det er truffet, skal jegeren starte et ettersøk».

Hvordan du kan utelukke at viltet er truffet, sies det lite om. Svaret er at det er praktisk talt umulig. Selv om du ikke finner blod eller andre tegn på treff, kan du ikke utelukke et treff. Det betyr at alle situasjoner hvor små- og storvilt ikke finnes dødt, skal medføre ettersøk.

Avlivingen skal skje med «et lovlig jaktvåpen». Dette er en tilsnikelse som ble tatt inn i lovforslaget etter det var ute til høring – igjen uten begrunnelse. For hjortevilt, villsvin – og muflon – skal jegeren varsle kommunen om dyret ikke blir funnet samme dag. Jegeren skal ettersøke til dyret blir funnet dødt eller avlivet, eller kommunen beslutter at det skal avsluttes. Nærmere regler om ettersøk og bruk av hund skal komme i forskriften. 

Hvordan man kan utelukke at viltet er truffet, sies det lite om. Svaret er at det er praktisk talt umulig. Selv om du ikke finner blod eller andre tegn på treff, kan du ikke utelukke et treff. Det betyr at alle situasjoner hvor små- og storvilt ikke finnes dødt, skal medføre ettersøk.

Offentlige ettersøk av vilt er regulert i § 55. Her skal kommunen bare «i rimelig utstrekning sørge for ettersøk». For vilt skadet utenom jakt, er det tydeligvis ikke så farlig. Her må ikke kravene stilles for strengt. 

Reglene om jaktutøvelse skal gjelde også på dette området, og her kommer rundt 15 000 viltpåkjørsler hvert år, men det kan besluttes unntak. I forarbeidene heter det, nokså selvfølgelig, at dyrevelferdshensyn tilsier at «begrensninger i utøvelsesreglene ikke bør være til hinder for å gjenfinne og eventuelt avlive det skadde viltet raskest mulig». Det burde lovgiver tatt inn over seg i loven.

Dessverre ble forbudet mot jakt i romjulen og på påskedagene langfredag, påskeaften og første påskedag, videreført. Dette særnorske og ulogiske forbudet har aldri hatt gode grunner, men departementet mente det var «godt innarbeidet». Kanskje ikke veldig overbevisende? Hvis formålet med loven var modernisering, burde dette forbudet vært det første som ble fjernet.

Det er ikke så ofte jeg er enig med organisasjonen NOAH, men ingen av oss liker navnet på den nye loven. Dyr har egenverdi, jf. dyrevelferdsloven § 3, og viltressursloven er langt og tungvint. Uansett navn, er det lagt opp til ikrafttredelse 1. juli 2026. Det er imidlertid mange forskriftsregler som må være på plass før den tid. Det skal visstnok komme et utkast på høring mot slutten av året, men tiden vil vise. 

Etter å ha fulgt arbeidet med den nye loven over tid, er det fristende å gjengi et angivelig sitat fra Otto von Bismarck: «Gesetze sind wie Würste, man sollte besser nicht dabei sein, wenn sie gemacht werden»: Lover er som pølser, man bør ikke være til stede når de lages…

La oss håpe Kongen får en heldigere hånd med forskriften.

Jusshjørnet.

Jusshjørnet

Advokat Pål S. Jensen gir sitt syn på lover og regler som påvirker det høstingsbaserte friluftslivet.

Powered by Labrador CMS