Fuglehundklubbens forbund fikk avslag på søknad om utsetting av fasan og rapphøns over fem år. Nå ligger klagesaken hos klima- og miljødepartementet. Foto: Andyworks / iStockphoto

Nå må klima- og miljødepartementet avgjøre om det blir utsetting

Miljødirektoratet avslo FKFs søknad om å sette ut fasan og rapphøns over fem år. Nå ligger klagesaken hos departementet. – Blir helt feil å bruke naturmangfoldloven mot oss når vi prøver å skaffe mer kunnskap, sier leder.
21. juni 2022

I mai fikk Fuglehundklubbenes Forbund (FKF) avslag på sin søknad om utsetting av fasan og rapphøns.
 
Avgjørelsen var neppe overraskende, da Miljødirektoratet tidligere i år forhåndsvarslet at de kom til å avslå søknader om utsetting.
 
Les også: Vil ikke tillate utsetting av fasan
 
Men årets søknad skilte seg markant fra tidligere søknader. Der FKF og flere av medlemsklubbene i tidligere år hadde søkt om å få sette ut fasan og rapphøns med formål om trening og prøving av fuglehunder, var årets søknad myntet på utsetting over fem år, med formål om å etablere levedyktige bestander.
 
FKF ønsket å samarbeide med Høgskolen i Innlandet, avdeling Evenstad, om å forske på de utsatte fuglenes levevilkår.
 
Les også: Vil forske i samarbeid med FKF

– Trengs forskning

– Det er helt feil av Miljødirektoratet å endre praksis når det ikke foreligger ny kunnskap. Hele poenget med søknaden vår er nettopp å lære mer om hvordan det går med utsatt fasan og rapphøns i Norge. Men da trengs det fugler å forske på over noen år, sier leder Torstein Dehn i FKF.
 
Kunnskapsgrunnlaget han refererer til, er rapporten som Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet har bedt om fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).
 
Egentlig skulle VKM-rapporten som belyser tematikken, vært ferdig i god tid før årets sesong av lavlandsprøver for fuglehunder. Men siden rapporten lot vente på seg, ønsket altså FKF å bidra med ny kunnskap i samarbeid med Høgskolen i Innlandet.
 
– Forskerne var klare, men vi fikk ikke støtten vi trengte for å gjennomføre prosjektet. Derimot er det flere grunneiere som har fått støtte til å etablere kantsoner langs jordene, noe vi også er opptatt av. Kantsonene er viktige leveområder for fuglene, og da særlig rapphøns. I tillegg er det viktig for pollinerende insekter, som også trenger en hjelpende hånd, sier Dehn.

Ifølge artsdatabanken etablerte rapphøna seg som en hekkefugl i Norge mot slutten av 1800-tallet. I dag står arten som regionalt utdødd. Én vesentlig grunn er effektivisering av landbruket. Det er her kantsonene kommer inn.

Vil se raskt på saken

Klima- og miljødepartementet bekrefter at de har fått oversendt klagesaken fra Miljødirektoratet.
 
– Vi vil se på klagen så raskt som mulig. Saken er imidlertid kompleks, og det er derfor foreløpig vanskelig for oss å si noe nærmere om når klageavgjørelsen vil foreligge, skriver departementet i en e-post til Jakt & Fiske.

NJFF-støtte

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) er opptatt av å videreføre mulighetene til trening og prøving med fasan og rapphøns. Forbundet har derfor også sendt brev til departementet, der forbundet ber om en snarlig behandling av klagen, og at det blir lov å sette ut fasan og rapphøns i 2022.
 
I sitt brev til departementet skriver NJFF:
 
«For å framskaffe ytterligere kunnskap både om påvirkning av naturmangfold og dyrevelferd, var departementets konklusjon at Klima- og miljødepartementet sammen med Landbruks- og matdepartementet skulle innhente en vurdering fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).
 
Det gikk lang tid før VKM fikk tildelt dette oppdraget og VKM har frist til 30.11.2022 for å levere sin rapport. Denne rapporten er ment å skulle inngå i beslutningsgrunnlaget for behandlingen av framtidige søknader om utsetting av fasan og rapphøns.
 
NJFF mener dette taler for at departementet gir tillatelse til utsetting av fasan og rapphøns der formålet er trening og prøving av fuglehunder for 2022. Når departementene er enige om at det er behov for en vurdering fra VKM, vil det være riktig å videreføre gjeldende praksis med tillatelser til utsetting av rapphøns og fasaner også i år.»
 

FKF har tidligere sagt at de har savnet tydeligere støtte fra forbundet.

– Vi er fornøyd med at NJFF har markert støtte. Det er viktig for våre medlemmer, sier Dehn.

Siste fra Hund

Arbeiderpartiets Sverre Myrli mener hundens rettssikkerhet er styrket i den nye hundeloven. Foto venstre: Stortinget / Foto høyre: Jo Straube
Hundeloven:

Mener NJFF kom med gode innspill til ny hundelov

Sverre Myrli (Ap) mener jakthundens rettssikkerhet er styrket i den nye hundeloven.
Rasmus Hansson (MDG), fremmet forslag om å presisere at kommunene må holde seg innenfor lovverket når det skal lages en veileder til den nye hundeloven. Forslaget, som ble fremmet etter innspill fra NJFF, ble sablet ned i Stortinget. Foto venstre: Jo Stra

Fremmet NJFF-forslag – ble sablet ned i Stortinget

Etter innspill fra NJFF, fremmet Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Venstre (V) forslag som skulle få kommunene som hyppigst bruker utvidet båndtvang til å skjerpe seg.
Det nye hundeloven er så godt som vedtatt. I den nye lovteksten defineres et angrep som «at en hund som ikke er sikret gjør en målrettet bevegelse mot et annet dyr eller et menneske med den hensikt å skade». Foto: janpla01/istockphoto
Ny hundelov:

Skal denne hunden leke eller angripe?

Spørsmålet kan være avgjørende for om en hund blir avlivet eller ikke, slik forslaget til ny hundelov står nå. NJFF er bekymret for jakthundens rettssikkerhet.

På forsiden nå