Emphera vulgata

Om tapere og vinnere:

Fluenes flyktige framtid

For snart ti år siden sendte tyske forskere sjokkbølger gjennom verden: Bestandene av landlevende insekter kollapser. Men hvordan ser det ut under vann?

Publisert

– I april i 1984 fisket vi harr under klekking av grindalsflua i Gudbrandsdalslågen. Det var så mye vak at det var vanskelig å se om fisken tok akkurat våre fluer. Det var kanskje ti aktive harrvak per kvadratmeter – samtidig! Storfisken sto bare og sippet i seg larvene som kom, mimrer Morten Kraabøl fra Fåberg ved Lillehammer.

Han anslår at klekkingene av grindalsflua, Capnia pygmaea, er redusert med 95 prosent, og mener det er liten tvil om at temperaturøkning i elvene er hovedårsaken.

– Selv ørsmå endringer i gjennomsnittstemperatur kan gi negative utslag for insektene våre, sier forsker Morten Kraabøl.

– De siste 40 år har vanntemperaturen steget med cirka to grader. Dette er mye, fordi temperaturtoleranser for insekter kan handle om tidels grader, sier han. 

Sentrum for de gjenværende klekkingene har flyttet seg langt oppover i Gudbrandsdalen. 

Kola-tilstander i Norge?

Morten Kraabøl har doktorgrad i økologi fra NTNU, er ivrig sportsfisker og en av få som jobber med forskning på innlandsvassdrag i Norge. Han følger opp med en spenstig påstand om både insekt- og fiskeartene i Norge – og om hvordan situasjonen kunne vært under andre omstendigheter: 

– Det aller meste i naturgrunnlaget gir grunn til å tro at vi i tidligere tider hadde forhold som i Alaska eller på Kolahalvøya, sier han.

Klima, temperatur og berggrunn tilsier ifølge forskeren at økologien her i landet var like rik.

– Men gjennom ymse menneskelige aktiviteter har vi altså greid å ødelegge det over tid, sier han.

Avgjørende med kantskog

– Økologisk sett har insektene vanvittig stor betydning på jorda, og de opptrer i sykluser som også fisken forholder seg til og er tilpasset, understreker Kraabøl. 

Han forklarer at vannlevende insekter – som døgnfluer, steinfluer, vårfluer, øyenstikkere og fjærmygg – er helt avhengige av at leveområdene deres er intakte, særlig bunnen i elver og innsjøer. Insektene er avhengig av tilførsel av alloktont materiale, altså det organiske materialet som kommer drivende ned elva, som f.eks. vissent løv. 

– De må ha tilgang på leveområder, mat og skjul. I elver er derfor løv fra kantvegetasjonen av stor betydning. 

Harren har gått tilbake i flere norske vassdrag som følge av endringer i vannmiljøet.

Totalkollaps

For fem år siden gikk Morten Kraabøl også ut her i Jakt & Fiske og advarte mot nedgangen i bestandene av vannlevende insekter. Han nevnte særlig grindalsflua, som ga grunnlag for det svært rike sprælefisket og tørrfluefisket på vårparten i Gudbrandsdalslågen, Rena og Glomma.

I 2019 var det også total svikt i klekkingen av knottarten gjendeflue, Metacnephia tredecimatai, i Sjoavassdraget. Arten har gitt grunnlaget for en svært viktig ørretbestand. I Sjoaosen finnes et av de største gyteområdene for fiskearten i landet. 

I 2023 konkluderte NINA med at det hadde vært en nedgang for gjendeflua i perioden 2012-2021, inkludert totalkollaps i årene 2018–2020. Forskerne viste til tørke og lave vannstander som en sannsynlig forklaring. Fra 2021 har utviklingen for gjendeflua vært mer positiv.

Døgnfluer er en svært viktig næringskilde for ørret og mange andre arter i ferskvannsøkosystemer, både i nymfestadiet og som voksne insekter.

Folkeforskning fra NJFF?

Morten Kraabøl peker samtidig på at vårflue- klekkingene, som begynner i midten av juli og utover i Innlandet, ser ut til å ha hatt en dramatisk tilbakegang over flere tiår. 

– Mitt klare inntrykk er at det var vesentlig mer av dette i mine yngre år. 

Han ser også med bekymring på sportsfiskernes rapporter om betydelig reduksjon av flere av de store døgnflueartene, selv om bildet ikke nødvendig vis er helt entydig. Fravær av forskning og overvåking gjør det vanskelig å følge utviklingen.

Morten Kraabøl undrer seg over at det ikke gjøres en større innsats i Norge for å overvåke de vann- levende insektene, og mener at det kunne vært en god oppgave for en organisasjon som NJFF å drive såkalt folkeforskning, 

– Det kunne man gjort i form av en spørreundersøkelse der man innlemmer sportsfiskere som har god artskunnskap om de vannlevende insektene, oppfordrer han.

– Økologisk sett har insektene vanvittig stor betydning på jorda, og de opptrer i sykluser som også fisken forholder seg til og er tilpasset.

Morten Kraabøl

–Både opp og ned i Innlandet

Tore Litlére Rydgren fra Elverum er pasjonert fluefisker og ansatt ved Universitetet i Innlandet (INN), der han jobber som lærer på årsstudiet i jakt, fiske- og naturveiledning.

– Sportsfiskere generelt mener nok at det var mye mer av alt før, bl.a. vårflueklekkinger, sier han.

Selv er han litt skeptisk til fiskernes hukommelse, og ønsker å ha en mest mulig faglig tilnærming til temaet.

– Det store problemet med fisk og insekter, er at vi ikke har data over tid. Det er dessuten en type forskning som ikke blir prioritert. På 70-tallet var det fem-seks forskere som kun jobbet med ferskvannsøkologien i Mjøsa. I dag er det ingen, sier han.

Tore Litlére Rydgren mener det er en stor unlatelsessynd at fisk og insekter i ferskvannsøkosystemene ikke er gjenstand for mer forskning og overvåking.

Aroni ned – Vulgata opp

Rydgren er uansett ikke i tvil om at det har vært endringer i hans egen levetid, både negative og positive, og oppsummerer utviklingen for tre sentrale døgnfluearter i Renavassdraget slik:

  • Stor ryggjelledøgnflue, Ephemerella aurivillii (Aroni)/ Hemsedalsflua, har gått sterkt tilbake.
  • Elveduskgjelledøgnflue, Ephemera danica, har økt betydelig.
  • Innsjøduskgjelledøgnflue, Ephemera vulgata, har økt betydelig.

Harrfisket stupt

Når det gjelder harrfisket på strekningen Elverum- Rena, har tilbakegangen vært markant, ifølge Rydgren.

– Det var fremdeles store harrfangster fram til omkring 2005, men fisk av noenlunde bra størrelse er det langt mellom i dag, sier han.

Om det dette er del av naturlige svingninger eller en langsiktig utvikling, er han usikker på.

På samme måten som Morten Kraabøl nevner også Rydgren grinddalsflua, som i tidligere tider klekket i milliarder på vårparten.

– Eldre fiskere viste til at arten hadde helt faste klekkingsdatoer: Elverum 8. april, Rena 9. april og Evenstad 10. april, forteller han.

Nå er altså de store klekkingene av denne arten så å si helt forsvunnet fra regionen.

Emphera danica

– Det går klart dårligere

– Jeg er av den klare oppfatning av at det går dårligere med mange vannlevende insektarter, sier Knut Johan Ruud, NJFFs regionsekretær i Buskerud og lidenskapelig fluefisker.

Han viser til mangeårig erfaring fra vassdrag som Numedalslågen, Begna og Trysilelva.

Knut Johan Ruud mener økt effektkjøring og høyere temperaturer er to av de største truslene mot vannlevende insekter.

På «folkemunne» har det vært et tema at man nå i langt mindre grad enn tidligere må vaske bilvinduene for insekter. Fenomenet er også omtalt blant fluefiskere.

– Ja, og vi brukte jo også dette som en klekkingsindikator, sier Ruud.

Ruud mener det særlig er to faktorer som har bidratt til den negative utviklingen: økt vann- og lufttemperatur og økende grad av effektkjøring i vassdragene.

– Så raske og store vannstandsendringer som kraftselskapene ønsker seg, bl.a. i Noreverkene i Numedalslågen, har ikke insektene mulighet til å tilpasse seg, sier han.

I Finnmark, hvor han har tilbrakt de 20 siste somrene, mener han også at det har vært endringer i bestandene av vannlevende insekter.

– Det er varmere i elvene nå enn tidligere, slår han fast.

– Jeg frykter de store konsekvensene av «grønn» kraftutbygging

Sportsfisker og foredragsholder Bjørn Olav Haukelidsæter fra Ulefoss er spesielt opptatt av hva de store vassdragsutbyggingene har hatt av konsekvensene for insektene. Det er særlig av Tokke- Vinje-utbyggingen han er opptatt av – en av landets største kraftkilder, med hele åtte kraftverk, 16 reguleringsmagasin og 24 påvirkede elver.

– Disse utbyggingene har påvirket et samlet areal på hele 2000 kvadratkilometer. Et eksempel er Tokkeåi oppstrøms Dalen, som var opprinnelig var på størrelse med Driva – og som ble fullstendig tørrlagt, sier han.

– Regulerte vassdrag har helt klart dårligere klekkinger enn uregulerte vassdrag, sier Bjørn Olav Haukelidsæter.

Haukelidsæter forklarer i detalj om hvordan livsbetingelsene for de vannlevende insektene blir totalforandret etter en vassdragsutbygging. Plutselige stopp i vannføringen gjør at bunndyra ikke rekker å krabbe i skjul.

– Vårfluelarver er ganske trege. Døgnfluelarver er raskere, men kan ikke krabbe særlig langt, sier han.

Krepsdyrene taper

Men virkningene er større enn dette:

– I Tokkeåi var det alltid is om vinteren, den bidro til å «reingjøre» elveløpet under vårflommen. Når flommene opphører, blir elvebunnen jevn, monoton og tilslammet, forklarer Haukelidsæter.

Han tar også for seg reguleringsmagasinene, der strandsonen er et spesielt godt leveområde for små krepsdyr. Nedtapping av magasinene vinterstid skaper imidlertid trøbbel.

– Marflo- og skjoldkrepsegg kan overleve tørrlagt innsjøbunn en vinter, men ikke hvis vannstanden ikke når tilbake der eggene ble lagt vår- og sommeren etter, sier han.

Haukelidsæter poengterer også at vannstands- endringene skjer mye mer uforutsigbart enn før. Han mener bildet er det samme i alle de regulerte vassdragene han fisker i: langt dårligere klekkinger enn i de uregulerte vassdragene.

Frykter mer vann- og vindkraft

– Hva med heiområdene?

– I Fyresdalsheiene hadde den sure nedbøren gjort det helt fisketomt til midt på 90-tallet. I dag er det fine klekkinger av bl.a. stor og liten spissgjelledøgnflue (Leptophlebia marginata og Leptophlebia vespertina), arter som er ganske motstandsdyktige mot surhet. Men jeg skulle gjerne visst noe om de artene som fantes før forsuringen, sier han.

Bjørn Olav Haukelidsæter er spent på presset mot heiene framover, i form av vind- og solkraftutbygginger.

– Dette er ustabile kraftkilder. Når det ikke blåser må man produsere mer vannkraft, som vil resultere i hardere effektkjøring i elvene. Dette vil igjen ha negative følger for insekter og fisk, avslutter han.

Håvard Stubø har i sin levetid vært vitne til at en del av insektlivet i de nordligste fylkene har «krøpet oppover» i takt med at temperaturen øker.

Ikke bare dårlig nytt fra Nordkalotten

– Jeg klarer ikke å se noen negativ utvikling for insektklekkingene på Nordkalotten, sier Håvard Stubø (49), sportsfisker og jazzmusiker fra Narvik.

Han kaller seg selv «manisk» opptatt av fluefiske, spesielt imitasjonsfiske, og dermed også de vannlevende insektene.

Stubø ser imidlertid to typer endringer som er ganske tydelige: For det første har enkelte insekt- arter, i takt med lengre somre og økt temperatur, «krøpet oppover» i fjellet. Her nevner han døgnflue- arten vulgata spesielt.

– På steder jeg fisket tilbake i 1997, der det var veldig sparsomt med insekter, er det nå mye rikere, forteller han.

Ned i regulerte vassdrag

Den andre endringen er ikke fullt så positiv, og gjelder de regulerte vassdragene:

– Da den europeiske kraftbørsen oppsto, så vi en markant nedgang i insektbestandene i vassdrag som f.eks. Barduelva. Effektkjøringen, med raskere og mer tørrlegging enn før, fører til en voldsom dødelighet i slike vassdrag, sier han.

– Men når det gjelder myggen i Finnmark derimot – ja, mygg, knott og klegg – så er det ingen forskjell! ler Håvard Stubø.

Hva med vårfluene?

Vårfluene er i mange områder en viktig del av fiskens matseddel. Det er ikke uten grunn streaking caddis er en av de mest populære vårflueimitasjonene blant fluefiskere. Kunnskapen om vårfluenes utvikling og status over tid er dog fragmentert. Bildet viser en Phryganea grandis.

Betydelig færre mygg enn før

Selv om forekomsten av mygg ser ut til å være stabil i nord, er forskerne bekymret for utviklingen totalt sett.

– Det har aldri vært så lite mygg i Norge som det er nå, uttalte overingeniør Sondre Dahle ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) til Aftenposten i fjor.

Han begrunner det særlig med at vi har regulert elver der flommarksmyggen tidligere klekket, og at våtmarksområder er ødelagt. Forskeren mener at det hadde vært gunstig for myggen om det hadde vært flere store flommer langs de store elvene på Østlandet, som Glomma eller Drammensvassdraget.

Vannet som blir liggende igjen etter slike flommer, er gode klekkeområder for myggen.

Også steinfluene er en del av ferskvannsøkosystemene. Klekkingen markerer gjerne starten på sesongen for fluefiskerne.

– Vi har ingen overvåking av vanninsektene

Det var i 2017 og 2019 at verden fikk servert alarmerende røde tall for insektbestandene i Tyskland. I studien fra 2019, fra 290 enger og skoger, så man at mengden flygende insekter i de åpne områdene hadde gått tilbake med 78 prosent på bare ti år.

I etterkant av dette startet Norsk institutt for natur-forskning (NINA) også med insektovervåking i Norge. Foreløpig har man data fra fem sesonger. De fire første årene gikk insektmengden ned med i snitt 14 prosent i året. Nedgangen gjaldt hele landet.

Opp til politikerne

I rapporten for 2024 meldes det om en stor oppgang både på Østlandet og Sørlandet, mens Trøndelag fortsatte nedover. I Nord hadde forskerne kun data fra to år, men også her gikk biomassen ned.

Forsker Jens Åström ved NINA, som leder overvåkingen, sier at det er å forvente at nivåene går opp og ned i enkelte år, og at man ikke bør dra store konklusjoner fra korte tidsserier.

– Hvorfor overvåker dere ikke de vannlevende insektene?

– Ja, det er et relevant spørsmål. Foreløpig overvåker vi skog og landbruksområder, men ikke vann, våtmark eller fjell. Det er mulig å utvide studien, hvis politikerne ønsker å prioritere det. Men det er ikke vi som styrer bevilgningene, sier han.

Powered by Labrador CMS