Vil ikke tillate utsetting av fasan

Helt siden 1870-tallet har det vært satt ut fasan i Norge. Rapphøna kom noen år etterpå. De senere årene har fuglene vært brukt for å trene stående fuglehunder, og i forbindelse med såkalte lavlands- prøver.

Nå varsler Miljødirektoratet at de som søker om å sette ut nevnte arter i år, må regne med avslag, og at man ikke bør planlegge å drive oppdrett av fasan og rapphøns. Grunnen er at det ikke finnes ny kunnskap om artene i Norge.

I fjor ble avslaget fra Miljødirektoratet omgjort av Klima- og miljødepartementet (KLD) etter at blant annet Fuglehundklub- benes forbund (FKF) klagde på avgjørelsen. Ett av hovedargumen- tene var at de aktuelle fuglene da var ferdig opprettet, og at valget sto mellom utsetting og avliving.

– Kan ikke bestemme seg på forhånd

– At Miljødirektoratet sender et slikt brev, er forhåndsprosedering. De kan ikke varsle at de allerede i forkant har bestemt seg for å gi avslag. De må ta innover seg at vi fikk medhold av departementet, nettopp fordi det ikke foreligger ny viten. Uten ny kunnskap kan heller ikke direktoratet endre praksis, sier Torstein Dehn i FKF.

Les også: FKF savner tydligere støtte fra NJFF

Da KLD ga sitt medhold på klagen i fjor, ba departementet samtidig om at det skulle innhentes nytt kunnskapsgrunnlag fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). Rapporten skulle foreligge senest 1.3.22. I skrivende stund er bestillingen ikke overle- vert VKM fra Miljødirektoratet og Mattilsynet, som sammen har fått oppdraget fra sine respektive departementer.

Dehn er skeptisk til hva som skal komme ut av rapporten fra VKM.

– VKM sitt oppdrag er ikke å forske. De skal sammenstille kunn- skapen som allerede finnes. Og basert på denne kunnskapen, har Miljødirektoratet fram til i fjor godkjent utsetting, sier han.

– Er ikke forsvarlig

J&F har spurt Miljødirektoratet om det er vanlig å informere søkere om utfallet av søknadsbehandlingen, alt før søknaden er sendt.

– Rapporten fra VKM, som skulle inngå i beslutningsgrunnlaget for framtidige avgjørelser, er ikke klar. Derfor ser vi behov for å informere om at søknader blir behandlet med dagens kunnskapsgrunnlag. Miljødirektoratet legger til grunn at det ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig å sette ut fasaner og rapphøns, sier seksjonsleder Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet.

Les også: Høgskolen i Innlandet skal forske på fasan og rapphøns i Norge

Vil være i forkant

Han sier at direktoratet informerer tidlig for å unngå at søkere starter oppdrett av fasaner og rapphøns, og igjen står i en situasjon med 15.000 kyllinger uten tillatelse til å bedrive utsetting.

– Hvilken ny kunnskap forventer Miljødirektoratet at skal komme i VKM-rapporten?

– VKM skal vurdere risikoen for negativ påvirkning av natur- mangfold og dyrevelferden ved utsetting av fasan og rapphøns – basert på tilgjengelig kunnskap. De som skal gjøre vurderingene, har bred ekspertise på disse temaene. Vurderingen skal også belyse eventuelle kunnskapshull.

– Kan Miljødirektoratet endre praksis så lenge det ikke foreligger ny kunnskap?

– Økt fokus på dyrevelferd og bevaring av natur, samt strengere regelverk innenfor dette temaet, gjør at det har vært innstram- ninger når det kommer til utsetting og introduksjon av fremmede arter de siste årene, sier Vangen.

Mer å lese

• Fugledansen: Den forvirrende historien om utsetting av fasan og rapphøns i Norge

• Fikk medhold på klage: Fortsatt fasanoppdrett i Vestfold

• Birdlife Norge: – Må finne andre måter å trene fuglehunder på