Annonse
Alasdair Macdonald har jobbet som deer stalker siden 1996, og sverger fortsatt til tweed som arbeidsantrekk.

Tema || Tweed

Mann for sin tweed

– You´d have to pee in a pot, sier Alasdair Macdonald, jaktguiden vår i det skotske høylandet. Han snakker om farging av ull.

Publisert Sist oppdatert

For Alasdair er iført en jaktdress i vevd ull, som matcher de høstgule stråene, det grønne gresset, den lilla røsslyngen og de brune bregnene. Han får beundrende blikk fra to damer i tech-klær, der han står og skuer utover det bølgende landskapet. Selve pissinga kommer vi tilbake til. 

Fjellets farger

Vi er i William Wallace sitt rike (du vet, Mel Gibson i kilt), guidet av en gentleman hvis framtoning og klesdrakt ville sklidd rett inn i Downton Abbey. 

– Jeg bruker tweed fordi jeg er gammeldags, flirer Alasdair og legger til: 

– Men også fordi de moderne jaktklærne ville fått flenger allerede den første sesongen, og det er umulig å reparere dem. Når du kravler i myra halve dagen, må du også ha et materiale som tørker fort. 

Stoffet til jaktdressen har han selv plukket ut hos det lokale veveriet for at fargene skal matche akkurat dette jaktområdet best mulig. Dressen skal også passe alle årstider, for her er det alltid sesong for et eller annet vilt på fire bein. 

Alt i alt består antrekket av fem deler. Jakke, vest, skjorte, bukse og slips.

Under ytterjakka har han vesten, med mange praktiske lommer.

– Jeg har med kjeks til kaffen, kniv til vomming og tau til å slepe hjorten. Jeg fyller lommene, så jeg slipper å gå tilbake til en ryggsekk når jeg har krabbet i flere etapper innover fjellet. 

En ekte highlander

Foruten jakke og vest, bruker Alasdair vanligvis jaktnikkers (breeks) med legg. I dag henger den hjemme til tørk. En bukse i bomullslerret får duge.

– Jeg bruker breeks med fire inches (ca. 10 cm, red anm.) ekstra stoff som henger over knærne. Når du krabber innpå hjorten gjennom våte myrer, har du ekstra stoff til å beskytte knærne. Etterpå blir stoffet hengende ut fra kroppen til tørk, forklarer Alasdair. 

Sammen med nikkersen er det obligatorisk med matchende ullstrømper. 

– Da bruker jeg alltid lange gamasjer over, for å holde lyng og flått unna, forklarer han.

Sherlock Holmes-hatten kalles fore´n´ aft (foran og bak- hatt).

– Med lik klaff både foran og bak, ser ikke folk om du kommer eller går, spøker Alasdair. 

Viktigere er det kanskje at han ved smyging på hjorten kan bøye hodet og skjule ansiktet, og ellers skjerme huden mot sol og vind. 

Pent knyttet i halsen sitter slipset som viser hvor Alasdair hører hjemme, hos The Clan MacDonald. De regjerte over Hebridene og det skotske høylandet under navnet Lords of the Isles. 

– Røttene mine går helt tilbake til Somerled, en berømt nordisk-gælisk leder på 1100-tallet, forteller Alasdair. 

Fra bonden til Balmoral

Så langt tilbake som bronsealderen ble ull regnet som hard valuta i store deler av Europa. I Storbritannia utviklet det vevde ullstoffet seg til tweed til bruk for bønder, som trengte røffe og varme klær i et kaldt og vått klima. 

Og da den engelske adelen begynte å kjøpe opp «fritidseiendommer» i Skottland på begynnelsen av 1800-tallet, fikk tweeden en ny arena. Det robuste ullstoffet ble det foretrukne materialet i klær for jakt, fiske, ridning og andre utendørsaktiviteter. 

Fargene og mønstrene ble først og fremst valgt for å gi passende lokal kamuflasje, men selvfølgelig ville hver eiendom ha sine egne mønstre, inspirert av den skotske skikken med klan-tartaner (clan tartans). Da dronning Victoria og prins Albert fikk laget sitt eget mønster for nyinnkjøpte Balmoral i 1848, ble moten befestet. Tweed ble et symbol på landlig eleganse. 

Tweeden er mer enn et «prydplagg» for de fornemme klasser. Vevde ullstoffer fra Storbritannia har vært viktige handelsvarer ut i verden i flere hundre år. For den skotske stalkeren hører en fore´n´ aft-hatt og en jegerstav også med til arbeidsantrekket.

Harris Tweed

I dag finnes det fortsatt noen lokale veverier igjen, spredt rundt i Skottland, med Harris Tweed som det mest kjente varemerket. Dette stoffet blir fortsatt produsert hjemme hos lokale vevere på øyene Harris, Lewis, Uists og Barra i Ytre Hebridene. For å kunne kalle stoffet for Harris tweed, må produksjonen faktisk foregå på disse øyene, og stoffet må være laget av 100 prosent ny ull. Tweeden herfra blir eksportert til over 50 land. 

Naturlig vask

Oppe i heia er hjorten felt. Alasdair har slengt jakka fra seg for å vomme. Dagen er lys og lett her på den ellers så regnfylte øya. 

– Med jakka på, holder du regnet ute. Ulla er full av lanolin, og med en tettvevd jakke preller dråpene av. Men i august og september er det som regel nok med skjorte og vest, sier han. 

 – Hvordan holder du dressen rein?

– Jeg henger den ut til lufting, og så får den vel vasket seg litt når det regner, ler Alasdair. 

Miljøvennlig

For guiden vår er ikke ulla bare en del av kultur og tradisjon, den er også et miljøvalg. Jaktdressen kan både repareres med nål og tråd og resirkuleres. Ull er også hundre prosent nedbrytbart i naturen. 

Hos Harris Tweed forsikrer de kundene om at ulla ikke blir bleket, kun farget med miljøsertifiserte farger. Det ferdige stoffet gjennomgår også en streng miljøsertifisering (OEKO TEX 100). 

Men ett sted går grensen for det naturlige. Hos dagens veverier blir ikke lenger ulla beiset med piss, slik Alasdair mimret om … 

I Skottland jakter Macdonald i lokalt vevd tweed året rundt. Her peker han ut en hjort for en norsk jeger i moderne syntetklær med kamuflasje. Hva funker best?

Forbudt stoff

Blant stalkerne i Skottland har likevel tweeden en usikker framtid. Mange har byttet til moderne jaktklær med polymermembran, som har vist seg å gi en stor miljøbelastning. Da det populære stoffet PFOA viste seg å være kreftfremkallende, evigvarende i menneskekroppen og skadelig for reproduksjonsevnen, ble det forbudt i Norge i 2014 og i EU i 2020. 

Det er forventet at de nye stoffene som erstattet PFOA (men fortsatt befinner seg i PFAS-familien) også vil bli forbudt. Derfor jobber flere produsenter av jakt- og fritidsklær med å kvitte seg med hele PFAS-slekta. 

Livets sirkel

Etter en dag på jakt i høylandet, er vi tilbake ved kysten, stranda, havet og de glattslipte steinene. Og sauene som beiter på innsiden av gjerdet. 

– Noen av eiendommene her oppe sier de vil slutte å bruke tweed, og noen deler ut fleecejakker til de ansatte. De er laget av nylon og forer kysten og havet med mikroplast hver gang du vasker dem. Mikroplasten ender jo opp i din egen kropp til slutt. Vi burde heller bruke ull, og beskytte havet, sier Alasdair.

 Oppfordringen hans er klar: Don´t buy it.

Jeg har med kjeks til kaffen, kniv til vomming og tau til å slepe hjorten. Jeg fyller lommene, så jeg slipper å gå tilbake til en ryggsekk når jeg har krabbet i flere etapper innover fjellet.

Tweed

Tweed er et ullstoff som kommer i flere kvaliteter, fra helt grove til finere stoffer. Det lages av kardegarn, som betyr at fibrene i ulla har ulik lengde og kardes sammen til såkalte ullflor, før de spinnes til garn. Når ulla farges før den spinnes, får den en dybde med ulike fargesjatteringer. Når renningen i veven også har flere farger, får stoffet en slags relieff.

Vadmel

Her i Norge er kanskje ullklær til jakt ofte synonymt med vadmel. Da er ulla vevd og stoffet stampet (valket/tovet) til det blir tett og flatt. Vadmelen gir lydsvake klær, som er vannavvisende og har god isoleringsevne. Ellers brukes vadmel mest til bunader.

Nysgjerrig?

Her finner du eksempler på bruk av tweed i jaktklær. (Ikke alt er laget av 100 prosent ull).

Powered by Labrador CMS