Annonse

Lavlandssaken:

Full uenighet om konsekvensen av utsetting og oppdrett

Høgskolen i Innlandet avdeling Evenstad kommer til en noe annen konklusjon enn Vitenskapskomiteen for mat og miljø vedrørende konsekvensene av utsetting av fasan og rapphøns (avbildet).

Miljødirektoratet mener at utsetting av fasan og rapphøns har negativ påvirkning på naturmangfoldet. Høgskolen i Innlandet sier det ikke finnes informasjon som støtter hypotesen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Tidligere i år sendte Miljødirektoratet ut en orientering om kunnskapsgrunnlaget vedrørende utsetting av fugl for fuglehundtrening.

Brevet ble sendt til Øystein Dahl, med kopi til både Klima- og miljødepartementet, Mattilsynet, Fuglehundklubbenes forbund (FKF) og Landbruks- og matdepartementet.

Dahl er en tidligere oppdretter av fasan og rapphøns. Sammen med blant annet FKF, var han en av motpartene da organisasjonen NOAH i fjor sommer begjærte midlertidig forføyning i Oslo tingrett for å hindre utsetting av fugler i forkant av lavlandssesongen.

Det har vært mange krumspring i den såkalte «Lavlandssaken». Vi har derfor skrevet en kort oppsummering av de viktigste punktene du kan lese her.

I sitt brev, skriver Miljødirektoratet at:

«Miljødirektoratet vurderer på bakgrunn av det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget at det ikke er rettslig grunnlag for å gi tillatelser til innførsel, oppdrett og utsetting av fasaner og rapphøns for fuglehundtrening. Det kan derfor ikke påregnes at det vil bli gitt tillatelser til innførsel, oppdrett eller utsetting av fasan eller rapphøns for fuglehundtrening i 2023.»

Det er rapporten Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) publiserte i november i fjor, som ligger til grunn for Miljødirektoratets syn i saken.

– Ingen støtte

Høgskolen i Innlandet avdeling Evenstad publiserte nylig en egen rapport om temaet, med en noe annen konklusjon enn VKMs rapport:

«Studier som fokuserer fauna- og floraeffekter har hva vi kjenner til kun blitt utført i Storbritannia, der 47 millioner fasaner slippes ut årlig. Det norske utsettingsprogrammet er forsvinnende lite i forhold, og det finnes for øyeblikket ingen informasjon som støtter hypotesen om at rapphøns og fasaner som er satt ut i Norge de siste ti årene, har hatt negative effekter på norske økosystemer eller det biologiske mangfoldet.»

Velferden til fuglene som oppdrettes og settes ut, har vært en sentral del i den såkalte «lavlandssaken». Om dette står det i Evenstadrapporten:

«Med nåværende forståelse av dyrevelferd, er det også mulig å tilpasse oppdretts- og utsettingsprogrammer som minimerer risikoen for spredning av patogener og som produserer sunne og levedyktige individer som er godt tilpasset livet utenfor oppdrettsanlegget.»

– Vil rapporten fra Evenstad inngå i kunnskapsgrunnlaget for behandling av årets søknader om oppdrett og utsetting?

– Vi skal sette oss inn i den nye rapporten fra Høgskolen i Innlandet, og vil vurdere det samlede kunnskapsgrunnlaget når vi skal behandle eventuelle søknader framover, sier seksjonsleder Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet.

Vil søke om utsetting

– Vi er glade for at det har kommet noen andre svar på spørsmålene rundt oppdrett og utsetting enn det Miljødirektoratet og VKM har. Vi håper at den uavhengige rapporten fra Evenstad blir lest nøye av myndighetene, sier leder Torstein Dehn i FKF.

Han poengterer også at rapporten problematiserer mangelen på konkret kunnskap om norske forhold ved utsetting, og at positive effekter av støttende forvaltningstiltak også kan komme andre hjemlige arter til gode.

– FKF kan allerede i dag mye om dyrevelferd ved oppdrett. Vi har lenge ivret for etablering av randsoner i jordbruket og andre tiltak som skal øke overlevelsesraten, og gi bedre levevilkår i terrenget. Vi bidrar gjerne med å framskaffe ytterligere kunnskap om dette framover, sier Dehn.

Dehn forteller at FKF vil søke om utsetting av fugl i år. Hvorvidt fuglene skal importeres eller oppdrettes, er i skrivende stund uklart.

– Mer nøytralt oppdrag

Førsteamanuensis i anvendt økologi Torfinn Jahren ved Høgskolen i Innlandet, er en av forfatterne av den nye rapporten.

– Å si noe om hvordan oppdrett og utsetting foregår i Norge, er vanskelig fordi det ikke finnes informasjon. Av den grunn har vi sett på andre lands erfaringer og praksiser, og har overført kunnskapen til Norge, sier han til bladet Fuglehunden.

– Rapporten er bestilt av FKF. Hvilke føringer har forbundet lagt i utarbeidelsen av rapporten?

– FKF har, til forskjell fra rapporten fra VKM, bedt oss se på både negative og positive konsekvenser ved oppdrett og utsetting. Utover det, er det en forutsetning at vi som utarbeider rapporten står helt fritt til å dra våre konklusjoner uten innblanding fra oppdragsgiver, utdyper Jahren overfor Jakt & Fiske.

Vil du selv lese kildegrunnlaget?

Powered by Labrador CMS