Asfaltfiskerne

Må du ufrivillig tilbringe sommeren omringet av kafeer og asfalt, mens du har rykninger i kastearmen og dagdrømmer om vakende fisk? Fortvil ikke, mulighetene kan være nærmere enn du tror. Det samme kan kilosørreten.
Torsdag, 25. april 2019 - 18:34

– Det ble tatt en ørret på over to kilo her før helga. Den var schwær ass.

Kristian Leraand tar et utradisjonelt fluevalg og knytter en liten mormysjka på fortommen, selv om isen har gått for lenge siden.

– Jeg kjøpte et par av disse på Camp Villmark. De bør jo funke.

Den 23 år gamle fotografen med lange dreads og capsen bakfram gliser bredt. Han er en av dem som har drevet med urbant fiske i flere år og har innsett at man ikke må ut av byen for å få de beste fiskeopplevelsene. Hvor mange ørreter han har dratt på land midt i hovedstaden, har han for lengst mistet oversikten over.

Frognerparken fylles med spreke mosjonister i fargesprakende teknisk tøy. De løper omkring som om de hadde fanden selv i hælene – et sikkert vårtegn i storbyen. Lufta i Oslo har endelig begynt å holde seg stabilt over 10 varmegrader, og langs Frognerdammen flanerer pent kledde mennesker. Skråblikkene er derfor ikke til å unngå, der vi kommer gående. I motsetning til flertallet, er ikke vi her for å jobbe med sommerkroppen 2016. Løpesko og håndbrygget økologisk kaffe fra Peru er for lengst byttet ut med stang og flueboks.


Mens man i marka må forsere trestokker og lignende, er det andre hinder som må passeres under urbant fiske.

Uante muligheter
Sitter du fast midt i byen på grunn av jobb eller andre ufornuftige forpliktelser, kan sommeren føles fryktelig lang. Særlig om du helst ville vært til fjells med fiskestanga. Men selv om asfaltjungel og storbymas ikke minner mye om opplevelsesrike fisketurer, er det uante muligheter om man vil prøve å lure ørreten i nærområdene – også midt i byen.

Kravene til utstyr senkes dessuten betraktelig om du velger å prøve ut asfaltfiske. Vadere er på ingen måte nødvendig, det samme gjelder telt, sovepose og tursekker så store at de får en voksen mann til å se ut som en snegle med huset på ryggen. Et standard fiskesett til ørret og klærne du står og går i, er i all hovedsak det du trenger.

– Noe av det jeg liker med dette, er at det er så enkelt og lite tidkrevende. Det finnes utrolig mange gode steder å fiske, som til og med er lett tilgjengelig selv om du ikke har bil, forteller Leraand før han snur seg så raskt at dreadsene er nær ved å treffe journalisten, som har kommet litt for tett på i jakten på et portrettbilde.


John Fredrik Hove sikrer turens første ørret. Den skulle likevel vise seg å være liten sammenlignet med dagens største.

– Fisk!
John Fredrik Hove står med stanga i spenn. Det plasker i vannet noen meter utenfor steinkanten. Dette ser da utvilsomt ut som en ganske bra ørret. Det kalde vannet gjør kampen relativt kortvarig, men fisken gir likevel en bra fight på sjøørrettstanga til Hove.

– Da vi var her sist, fikk vi en så stor ørret at jeg i befippelsen glemte stanga mi da vi gikk hjem. Jeg var så gira! Da jeg kom tilbake for å hente den, var den borte, forteller ålesunderen mens fisken på nærmere halvkiloen blir løftet opp av vannet. Det har gått en knapp halvtime siden vi startet fisket.

– Hadde jeg fått denne etter en times gåtur i marka, så hadde jeg vært kjempefornøyd. Det er ganske rått at det er så bra fiske her, sier Leraand.


Kristian Leraand kjører en halvkilosørret et steinkast unna Monolitten i Frognerparken.

Den spede begynnelse
Det er flere år siden 23-åringen startet med urbant fiske. Det var sommer, sol og late dager. Men han kjedet seg. Fluefiske var han allerede hekta på, men kompisene han hang med, var ikke så interesserte. Det endte likevel med at han dro dem med på spontantur med fluestanga til Alnaelva, og seinere produksjonen av fiskefilmen «Oslo Jungle». Det hele ble starten på en helt ny fiskearena for ham.


Simen Bogstad Hermansen (bak) har nylig hjulpet Kristian Leraand med å få på land en av turens ørreter.

Hove kom over filmen på internett og tok kontakt med Leraand. Seinere dro de på tur sammen. Herman Fjøss kjente han fra barndommen, og etter hvert ble Leraands sjef, Simen Bogstad Hermansen, også med. Siden har de drevet med det de kaller streetfishing – fluefiske midt i Oslo.

– Det pleier å stå fisk bare et par meter utenfor kanten her. Der går det ei renne, forklarer Leraand mens han legger et kast mot utløpet av Øvre Frognerdammen. Fingrene går som trommestikker mens han twister snøret innover. Så sitter tilslaget.

– Denne tror jeg er større, roper Leraand mens fisken gjør sitt andre utras. Den svarte og røde mormysjkaen har tydeligvis vært nok til å pirre den våryre ørreten til hogg. Kompisene kommer løpende til. Fem minutter seinere løftes nok en fisk på nærmere halvkiloen forsiktig opp. Ut med kroken, et smil til fotografen og den får friheten tilbake.

– Det er så fett! Jeg trodde ikke det skulle bli så full klaff i dag, gliser 23-åringen.

Bildur og storfisk
Fiske i urbane strøk er på ingen måte noe nytt i Norge. Det finnes historier om godt voksne menn som allerede på 30-tallet dro ned til Frognerdammen for å se på gytende ørret. Men så ble det stille. Fryktelig stille. Helt til det i 1996 dukket opp en artikkel i OFAs årbok, med en rekke lokaliteter sentralt i hovedstaden som egnet seg for den fiskelystne. Et sted ble likevel glemt, nemlig Frognerdammen.

Da Håvard Stubø slapp filmen «Urban fly fishing in Oslo» i 2010, førte det derfor til sjokkbølger i miljøet. Vadende og med solslikkende mennesker på piknikpledd som tilskuere, dro han på land grov ørret på flue, bare et steinkast fra Monolitten. Var det virkelig mulig? (Og det er fortsatt mulig. Bare sjekk siste episode av Lars og Lars på  VGTV, red. anm).

Vi beveger oss etter hvert til nedre del av Frognerdammen. Det var her den ble tatt, ørreten på over to kilo. Fisk av en sånn størrelse man gjerne drar til Finnmark og går et par dagsmarsjer for å få på kroken. Vi hører bilduren fra riksveien, og innser at det nesten virker for godt til å være sant.


Tilslaget sitter perfekt etter at dagens største fisk tok flua til John Fredrik Hove.

Hove rusler fram mot kanten. En mørk Wooly Bugger får sjansen i strømmen. En gjeng med joggere følger med fra brua før de løper videre. Kast etter kast glir nedover uten responsen han håper på.

– Parkeringa mi går ut klokka sju, så jeg må snart stikke, sier han.

Så tar det kontant i den andre enden av snøret.

– Hvor er håven? Kan noen finne håven! Denne er stor! Desperate rop kommer fra Hove som er i ferd med å forstå hva han faktisk har på kroken.


Før fisken slippes ut skal det fotograferes og postes på sosiale medier. Her er det Herman Fjøss som står for forevigelsen.

– Er det ingen som har håv? Spørsmålet viser seg å ha et svar han på ingen måte ønsker. Fisken raser ut ti meter, stopper, stanger mot bunnen og presses opp igjen. Alt mens ansiktsuttrykkene til ålesunderen veksler mellom smil og redsel. Minuttene går, mens pulsen til Hove banker hardt.

– Vi må taile den. Vi kan ikke gjøre noe annet. Jeg gjør det jeg, sier Fjøss. Han bøyer seg ned mot vannet mens Hove presser fisken rolig inn til land. Halen på ørreten gripes og den forlater det våte element for noen få sekunder.

Den 52 centimeter lange ørreten anslås til å være 1,3 kilo. En blanding av jubel, high-fives og gratulasjonsklemmer bryter ut på Frognerdammens bredd. Mobiler tas fram, både fisk og fisker fotograferes behørig før de havner på Instagram og Facebook. En moderne versjon av OFAs artikkel fra 90-tallet fortelles med minst like stor innlevelse og iver. En historie fortalt av en ny generasjon urbane ørretfiskere.


Ørreten ble estimert til 1,3 kilo. All fisk guttene får, slippes ut igjen.


Leraands tips til urbane fiskesteder

- Øvre Alnaelva: Et fint sted å starte. Her er det lett å få fisk og ikke minst å se fisken. Størrelsen er ikke nødvendigvis stor, men veldig spennende sted å fiske.

- Nedre Alnaelva: Større fisk enn i øvre del av elva. Ta utgangspunkt i togstoppet på Bryn, og gå herfra.

- Hovinbekken: Her kan du få både ørret og bekkerøye av brukbar størrelse. Nok et spennende sted bare et steinkast unna t-bane og buss.

- Frognerdammen: Lett tilgjengelig og med fin ørret. Her er det også mulighet for å få gjedde.

- Akerselva: Denne er bankers. Ikke nødvendigvis den beste, men lett å få fisk i, særlig i juni-august hvis det ikke er for mye vann.


 

På forsiden nå