Annonse

Bok || Hold pusten! En bibel for undervannsjegere

Dykker over frodig tareskog omgitt av småfisk i blått hav
– Selv om det er anbefalt med kurs i fridykking, kreves det i skrivende i stund ingen formalkompetanse for å bli undervannsjeger. Skulle det komme i framtiden, har Overvik og Mobråten pensumboken klar, skriver vår anmelder.

Lovtekst under vannskorpa

Det er ikke småtteri forfatterne av «Hold pusten!» har gitt seg i kast med. Godt er det.

Publisert

Hold pusten! En bibel for undervannsjegere

Forfatter: Arild Overvik og Martin Mobråten

Forlag: MA Spearfishing AS, 2024

Sider: 354 sider

Pris: 599,-

ISBN: 978-82-303-7228-9

Da boken «Fridykking for alle» kom i 2022, savnet vi et litt mer utførlig dypdykk i undervannsjakt. De ferske forfatterne Arild Overvik og Martin Mobråten tok oss på ordet, og har like godt skrevet en bok som leverer godt både som fagbok og praktbok (les; coffe table). 

Boka åpner med å ta oss tilbake til tiden da vi var jegere og sankere, og poengterer at våre forfedre slett ikke bare jaktet og sanket på land. Ifølge historietimen, levde det undervannsjegere på sørspissen av Afrika for 80 000 år siden, og allerede den gang ble det utviklet metoder for å lage spisser til piler og harpuner. Undervannsduoen undrer seg om forfedrenes UV-jakt akselererte menneskets utvikling fra natur til kultur takket være et rikt inntak av omega-3, som ikke akkurat skader våre kognitive evner.

Derfra stuper vi inn i historien om hvordan jaktformen har vokst fram i Norge, fortalt gjennom et intervju med pioner Nils Aukan. Akkurat intervjugrepet går igjen gjennom hele boken, der ulike skikkelser i miljøet deler av sin kunnskap der det passer. Dette gir godt krydder til fagboka. Også personlige jaktopplevelser fra andre UV-jegere er med. Enkelte av disse hadde kanskje hatt godt av en hardere redaktørhånd.

Folk til side, det er jo fangsten av fisk dette (for det meste) handler om. Og det er her boka virkelig skinner. På enkelt og forståelig vis får du oversikt over hvilket utstyr du trenger og hvorfor, samt en grunnleggende innføring i viktige temaer du må forstå for å kunne fridykke trygt både med og uten harpun. Stikkord her er kroppens fysiologi, tidevann- og strømmer. Videre får du en innføring i hvordan årstider, vær og vind påvirker både selve dykkingen og byttet du jakter på. 

Også beskrivelsen av ulike jaktformer er godt utbrodert, med mange praktiske eksempler. I tillegg har forfatterne laget et artsspesifikt kapittel, der du får konkrete tips til biotoper og jaktformer for 23 arter. Også sanking av krabber, sjøkreps, skjell, snegler, tang og tare er på plass. 

Innimellom alt det praktisk og de personlige skildringene, er det viet rikelig plass til bærekraftig høsting, gode holdninger og hvilket ansvar vi som jakter har for at denne kulturarven skal ha høy samfunnsaksept også i framtiden. Mang en «landsens» jeger vil kjenne seg igjen i formaningen om å ikke skyte rett inn i en fiskestim, behovet for rask og human avliving, og tankene om å spare viktig gytefisk av for eksempel kveite. Spranget derfra til den mer formaliserte rettede avskytingen i forvaltningen av hjortevilt er ikke stort. 

Jeg innrømmer gjerne at jeg føler meg ganske mye klokere etter å ha lest boka fra perm til perm. Som fortsatt nyfrelst fisker, blir jeg bare mer nysgjerrig på livet under vannfilmen. Det melder seg også en følelse av tilhørighet, selv om biotopen for meg enn så lenge er nokså ukjent farvann. Smygjakt er smygjakt, uansett om du jakter på land eller under vann. Også den meditative tilstanden UV-jegere opplever, skildres godt av forfatterne, og er gjenkjennbar for deg som føler du er i naturen når du stryker til skogs eller fjells. 

Sett i lys av jaktkritikken som stadig dukker opp i samfunnsdebatten, gjør forfatterne klokt i å bidra til gode holdninger med denne utgivelsen. At boka ved siden av det faglige også er riktig lekker – ikke minst grunnet et lite stjernelag av fotografer – bidrar til å løfte budskapet. Skulle landets rundt 1 000 aktive UV-jegere (forsiktig anslag) ytre et ønske om å migrere fra dykkerforbundet til Norges Jeger- og Fiskerforbund, bør NJFF ta dem imot med åpne armer. 

Selv om det er anbefalt med kurs i fridykking, kreves det i skrivende i stund ingen formalkompetanse for å bli undervannsjeger. Skulle det komme i framtiden, har Overvik og Mobråten pensumboken klar.

Mang en «landsens» jeger vil kjenne seg igjen i formaningen om å ikke skyte rett inn i en fiskestim, behovet for rask og human avliving, og tankene om å spare viktig gytefisk av for eksempel kveite.

Powered by Labrador CMS