Se for deg at du står i elva. Forholdene er perfekte. Akkurat passe temperatur. Laksen står i hølen og lar seg trigge til hogg av ei frekk og fargesprakende flue.

Gleden (og pulsen) stiger når du kjemper fisken fisken inn mot bredden. Men akkurat i det kritiske landingsøyeblikket, kjenner du at noe er feil. Stangtuppen retter seg ut, og laksen glir sakte ut på dypere vann med flua fortsatt dinglende i munnviken. Tilbake står du med en krøllete fortomsspiss flagrende i vinden. Akkurat det har fluefiskeinstruktør Tore Litleré Rydgren opplevd.

– Jeg hadde akkurat startet et nytt kurs, og en av elevene mente han slett ikke trengte å lære noe om knuter. En halv time senere kom det et hinnsides vræl fra elvebredden. Både jeg og de andre elevene løp bort, vi rakk akkurat å se knuten gli opp og en laks på 5-6 kilo dra av gårde en halvmeter fra land, humrer Rydgren, og tilføyer at han unnlot å følge opp med den klassiske «hva var det jeg sa».

Det viste seg at den armodslige kursdeltakeren hadde brukt en dobbel kjerringknute, den hadde jo holdt i alle år.

– Mange kursdeltakere er også veldig glad i den såkalte «fiskeknuten», en slags personlig knutekonstruksjon som sjelden er lik naboens. Sjøl liker jeg å lære bort fem knuter til ferske fluefiskere.

– Fem knuter! For en nybegynner? Trenger det å være så «fancy» å drive med fluefiske?

– Du kan klare deg med én knute også, men jeg er rimelig sikker på at du får mer fisk med et lite knippe til, sier Rydgren lurt og bestemt.

Tørrtrening

Han får straks besøk av en gjeng ferskinger som alle drømmer om å kroke fisk med flue. Første post på kursprogrammet? Å lære fem enkle knuter.

– Jeg kan ikke bruke halve kurset på å løpe rundt å leke speider. Det er like greit å lære seg disse knutene først som sist, sier instruktøren mens fingrene allerede har begynt å knyte en dobbel davyknute.

På pedagogisk vis, har Rydgren med seg en overdimensjonert krok og to fargesprakende tau.

– Se her, jeg klarer det til og med bak ryggen!

Joda, budskapet om verdien av tørrtrening har nådd fram.

Språkvask

– Kan jeg bruke samme knute for å både feste sena til fortomen og fortsomsspissen til fortomen?

– Det er ikke lov å si sene. Det heter fluesnøre eller flueline, aldri sene. Viktigere enn det, er det å huske at du alltid skal føre snøret inn i krokøyet i fartsretning. Du skjønner det når du står der med begge deler i nevene, sier Rydgren.

Han har funnet fram tre flueknuter og to skjøteknuter som skal gjøre livet som fersk fluefisker lettere:

Flueknuter

Forbedret davyknute

Historie: Denne knuten så dagens lys da britiske Davy Wotten på 1950-tallet eksperimenterte for å finne en knute det gikk raskt å knyte.

Instruktørens kommentar: – Dette er en strålende gammelmannsknute!

Bruksområde: Feste tørrflua til fortommen.

Rapalaknuten

Historie: En knute med mange navn, kanskje mest kjent under dette navnet. Men hvem som egentlig fant den opp, er litt uvisst.

Instruktørens kommentar: – De fleste som beveger seg utenfor tørrflueland, begynner å innse at denne knuten gir en god gange på flua.

Bruksområde: God til nymfer og streamere.

Fortomsknuter

Kirurgknute

Historie: Denne knuten hører, ikke overraske, kirurgien til, og ble oppfunnet for å holde spenningen oppe i et sting.

Instruktørens kommentar: – Denne knuten tåler stor dimensjonsforskjell mellom de to bitene du skal spleise sammen.

Bruksområde: Skjøte sammen fortom og fortomsspiss.

Kirurgløkke

Instruktørens kommentar: – Oppskriften sier tre løkker, men jeg bruker bare to.

Bruksområde: Knytes på den tjukke delen av fortommen for å kunne feste løkke-i-løkke mot fluelina.