Annonse
Endelig begynner den halvannen kilo tunge ørreten å bli sliten nok for håven. Fisken tok en 8 cm lang muddler med conehead, zonkerhale og gummibein.

Ørretfiske

Med fisk på menyen

Den største ørreten er sjelden ute etter mygg eller mikrodøgnfluer. Her er oppskriften på hvordan du serverer solid biff til stor fisk.

Publisert

Denne artikkelen er over fem år gammel.

Bak en stor stein i elva smeller det til. En kaskade av vann reiser seg, mens panikken sprer seg i kytestimen. Småfallen gulgrønn karpefisk spretter i alle retninger. Under vann er scenen kaotisk.

Et fluesnøre strekker seg ut over elva. I enden sitter en grønnskimrende streamer med lang vinge, kunstige øyne og litt rød ull der gjellene sitter på forbildet, ørekyta.

Flua lander tre meter oppstrøms for viraken bak steinen. Så mendes det motstrøms mens streameren synker sakte ned mot bakevja.

Streamerfiske er alt annet en kjedelig!

Snøret strammes opp og flua svinger ut og opp, først sakte, så ras­kere, akselerert av både strømpress og noen korte hissige drag i den andre enden. En ørret på gode halvmeteren forlater vannet i et luftig hopp. I det den lander har

Fisk er sunt! Denne ørreten har åpenbart hatt næringsvett.

snøret blitt stramt nok til at kroken fester seg i munnviken. Fisken går i lufta en gang til og rister på hodet. Denne gangen er det den som er byttet.

Uglesett av purister
Streamerfisket er i en del puristiske tørrfluefiske­kretser sett på som noe mindreverdig. Nesten som å fiske med sluk hevder de, mens de sitter på bred­den og filosoferer over mangelen på vak, hvorfor det blåser så mye, og hvor­ vidt antall haletråder på døgnflue­imitasjonene deres er avgjørende for om fisken tar.

Samtidig kan en annen, mer allsidig, og ikke minst frisinnet fluefisker, ta den ene digre ørreten etter den andre på «slukene» sine. Puristene får dog mer tid til å drikke kaffe …

Sannheten er at streamerfisket, om det gjøres effektivt og ikke bare som en rekke repetitive våtfluesvinger à la i Orkla ved St. Hans, er mer krevende enn det reine tørrfluefisket man opp­lever under døgnflueklekkinger.

Streameren sitter perfekt i munnviken på denne kilosfisken.

Det er ikke like komplekst som nymfefisket i rask og varierende strøm, men krever allikevel at man leser elva i tre dimen­sjoner. Ikke i to som under tørrflue­fisket. Med streamer fisker du også over elva mer effektivt, og dekker mer vann per kast enn med nymfe.. Det øker sjansene for å finne storfisken betraktelig.

Det er også et faktum at det er utro­lig mye lettere å finne fisk under gode klekkinger, enn under de periodene det ikke vaker. Med andre ord; effek­tivt streamerfiske er vanskeligere enn det tradisjonelle tørrfluefisket etter vakende fisk i elv.

Les også: Da ørreten erobret verden (+)

Mothakerløse kroker fisker like bra, men er mye enklere å få løs hvis fisken skal settes ut igjen.

Fluene
Streamere kommer i mange forskjel­ lige varianter. Alt fra små imitasjoner av yngel, som noen ganger ikke er større enn en middels vårflue, til lange beist med vinger på 10 – 12 cm. Den verdensberømte lakseflua Sunray Shadow er eksempelvis en glimrende flue til stor ørret.

Materialer som trekker mye vann er vanligvis ikke å anbefale hvis du vil kaste streamere med tørrflueutstyret.

Selv liker jeg vinger av syntetiske materialer kombinert med korte kro­ ker. Da kan jeg kaste streamere med vingelengder opp mot 10 cm, uten at det blir alt for likt å kaste med sluk.

Les også: Den norske flueboksen (+)

Ofte står fisken langt nede på brekket.

Fisketeknikker
Våtfluesvingen er den grunnleggende metoden som de fleste andre teknik­kene springer ut fra. Du kaster skrått nedstrøms, gjerne 45 grader, og lar strømmen ta tak i snøret. Da svinger flua fint gjennom strømmen. Kaster du mer vinkelrett på strømretningen, får flua høyere fart. Kaster du mer ned­strøms vil flua bevege seg saktere.

Med en håndfull streamere, vanlig ørretutstyr, litt flaks og en god porsjon motstandskraft mot drittvær, kan du løfte på fisk av dette kaliberet.

På stilleflytende elv kaster jeg gjerne opp mot 90 grader på elva. I rask strøm, og hvis det er definerte strømkanter jeg vil fiske av, kan kastet legges mer nedstrøms. I riktig sterk strøm kan kastet også legges nesten rett nedstrøms. Det er som oftest ganske korte kast som gjelder hvis målet er å fiske bak stei­ner og i små lommer. Det kan stå over­raskende stor fisk i grunne rullesteins­stryk.

Er strømmen hard og elva dyp, kan det lønne seg å fiske med synkesnøre. Poenget er å få både snøre og flue under den raske toppstrømmen. Flua fiskes inn aktivt, både med inntrekk og bevegelser med stangtuppen. Noen ganger kan en liten endring i hastighet på flua eller fiskedypet være utslags­givende, andre ganger er det vinkelen fisken ser flua i som er avgjørende. Legg også inn et par vipp eller drag med stanga når flua har svingt inn mot land.

Klarer du å få flua til å imitere en flyktende småfisk er det meste gjort!

Les også: Køfritt i Hemsila (+)

Utstyr for streamerfiske

Tykkelse på fortommen og vekta på snøret er de største begrensningene når du skal kaste tunge fluer. Du kom­ mer langt med en femmerstang, men bør gå betraktelig opp i fortomstykkelse, og unngå tunge streamere med coneheads, tungsten eller mye bly.

Er du på fjellet eller andre steder langt av lei, er det ingen dum ide å ha med seg en noe kraftigere stang som backup, eller et snøre som er en snøreklasse tyngre enn det du vanligvis bruker på stanga. De fleste femmerstenger takler et seksersnøre uten å kny.

Når vinden kommer over feil skulder er det bare å kaste med ryggen mot elva.

Kasteteknikk

Når du kaster store streamere med lett flueutstyr er det viktig å tenke på sikkerhet. Bruk alltid briller, kast med store åpne bukter, og ikke nøl med å snu deg med ryg­gen mot elva hvis det er det som skal til for å få vinden over riktig skulder.

Kast rolig. Tunge streamere og pinetrange “V”-bukter – uansett hvor sexy de måtte se ut – går ikke bra sammen. Jeg bruker som oftest hette, solbriller og caps når jeg lufter streamerne. En firerkrok i nakken er svært ubehagelig, en i øyet direkte farlig.

Ingen tvil om hvilke fluer som har blitt brukt her.

Kjente streamere

1. Woolly Bugger
2. Muddler Minnow
3. Zonker
4. Dynamitt

André brun har designet den norske streamerserien. De imiterer de viktigste byttefiskene for norske forhold.

Den norske Streamerserien, Ørret

“Streamer” av Pål Krogvold, er et godt utgangspunkt for både de med liten og lang erfaring streamere.

Krok: TMC 5263, #4 og 8
Tråd: UNI 6/0, tan
Øyne: Bead Chain Eyes (Size:M), svarte kropp: Ice Dub, Lt. Yellow
Gjeller: Ice Fur, red
Vinge: Grizzly Marabou, nat.grizzly toppvinge: 3­4 påfuglherl
Rygg: Grizzly Marabou, tan
Hode: Grizzly Marabou, tan

Lesestoff

For en grundigere innføring i streamerfiskets edle kunst anbefales boka Streamer – storfiskens favoritt av Pål Krogvold. Krogvold har lang fartstid som lærer, men enda lengre fartstid som fisker. Boka tar for seg grunnleggende streamerfiske etter flere arter og er et ypperlig sted å starte hvis du vil bli en streamerekspert.

Les også: Fluefiskets uutholdelige letthet (+)

Powered by Labrador CMS