Digitalt våpenregister:

Nytt register skaper frustrasjon

Det nye digitale våpenregisteret får konsekvenser for omsetting av våpen i Norge.

K_E_N

Det nye digitale våpenregisteret er rett rundt hjørnet. Det skaper trøbbel for landets våpenforhandlere – og stiller nye krav til deg når du skal selge ei børse eller kjøpe ammunisjon.

Alexander Schindler Alexander Schindler Alexander Schindler Redaktør

Publisert 29.01.2026 - 09:51 Sist oppdatert 29.01.2026 - 12:06

Politiet har lenge jobbet med utviklingen og innføringen av et nytt digitalt våpenregister. Målet er gjøre omsetningen av våpen, våpendeler og ammunisjon enklere for alle involverte parter. Men flere aktører i våpenbransjen Jakt & Fiske har snakket med, ser med stor bekymring på konsekvensene av det nye registeret.

Merkekrav

Den nye våpenloven ble vedtatt 2018, med noen endringer i lov og tilhørende forskrift i 2021. Sistnevnte slår fast hvordan våpen og våpendeler skal merkes:

§ 9-16. Krav til merking av skytevåpen, våpendelar og ammunisjon

Den som tilverkar skytevåpen eller våpendelar som er løyve- eller meldepliktige etter våpenlova § 5 og § 6, skal merke pipe, låskasse, sleide, tønne, samt sluttstykke eller låseblokk med eit permanent og unikt merke med namn på produsent eller varemerke, produsentland eller produksjonsstad, serienummer og produksjonsår om dette ikkje er ein del av serienummeret. Om våpendelen er for liten til å kunne merkast i samsvar med første punktum, kan våpendelen merkast med eit permanent og unikt serienummer, eller ein alfanumerisk eller digital kode.

Endringene førte også til implementering av EUs våpenmerkedirektiv. Når Politidirektoratet nå i samarbeidet med Brønnøysundregistrene innfører landets nye digitale våpenregister, skal alle våpen som omsettes i Norge merkes etter dette direktivet før de kan omsettes. Registeret skal lanseres 9. februar.

Jakt & Fiske har snakket med en rekke forhandlere av våpen, som alle har samme budskap. Det er umulig å ettermerke våpen og få disse lagt inn i registeret innen fristen.

– Ikke klar over tilbakevirkning

For mange sørlendinger er Pedersens Vaabenlager i Kristiansand adressen som gjelder ved kjøp av nye eller brukte jaktvåpen.

– Vi har noen hundre våpen på lager. Det er fysisk umulig å merke alle disse og få lagt de inn i våpenregisteret innen fristen. Det hjelper ikke at registeret, slik vi har fått det presentert, framstår som langt fra ferdig, sier en oppgitt daglig leder Espen Birketvedt.

Han sier at bransjen først for to uker siden ble gjort kjent med at POD ønsker merking av tidligere ervervede våpen. Fram til da hadde oppfatningen vært at merkekravet kun skulle gjelde våpen som var innført eller tilvirket etter 1. oktober 2020.

– Dette, kombinert med mengden unødig informasjon som blir etterspurt ved innrapportering, gir en voldsom arbeidsmengde vi heller ikke får kompensert. Vi må blant annet melde inn om et våpen er munnlader, har flintlås og slike ting. Det er heller ikke tatt høyde for import eller eksport av våpen i systemet som lanseres 9. februar, mener Birketvedt.

Han er svært positivt til et nytt digitalt register, men frykter at mengden informasjon som skal meldes inn på kort tid bidrar til mange unødige feil i innrapporteringen.

For rifler kreves det merking av låskasse, pipe og sluttstykke. Har rifla låseblokk, for eksempel fallblokk, skal denne merkes. For hagle kreves det merking av pipe og låskasse. For moderne systemvåpen er ikke dette et problem, de kommer gjerne ferdig merket inn til landet. Men for alle våpen gamle våpen som ikke har slik merking er det bare en ting som gjelder: fysisk ettermerking med gravering.

Brukt-trøbbel

Birketvedt er ikke den eneste som kommer med et varsku om konsekvensene for omsettingen av brukte våpen.

– For nye våpen er dette i utgangspunktet ikke et omfattende problem. Men vi omsetter også en del gamle våpen, som slett ikke er merket etter kravene. Tenk bare på en gammel Mauser M98, eller en Tikka der pipa sitter hardt fast i låskassa og aldri var ment å være et systemvåpen. Nå må vi gå gjennom alle slike våpen og sjekke om de har et nummer. Har de ikke det, må vi gravere inn et nummer vi så kan registrere, forteller kategoriansvarlig jakt Even Skaarer i Jaktia Jessheim lettere oppgitt.

– Vi har akkurat bestilt en lasergraverer til 150 000,- for å ta unna jobben. Men det har jo ikke alle landets våpenforhandlere nødvendigvis råd til. Til syvende og sist skaper dette bare mer kostnader for alle landets våpeneiere, sier han.

Om du ønsker å selge eller overføre et brukte våpen til noen andre, omfattes også du av merkekravet. Det finnes i dag over 1,3 millioner skytevåpen på private hender i Norge. Tilbydere av merking kan med andre ord få det travelt i årene som kommer.

– Med mindre du har eget utstyr til å merke våpnene etter de kravene som er gitt, må du komme til oss eller andre forhandlere, børsemakere eller lignende for å få hjelp til merking før våpenet kan omsettes, sier Skaarer.

– Spent på endringene

Andresens Vaabenforetning har omsatt våpen i Tromsø siden 1870. Daglig leder Julie Andresen er spent på hvordan salg av rifler og hagler vil fungere i praksis etter 9. februar.

– Vi selger veldig lite brukte våpen, men mange av våpenbutikkene gjør jo det. For dem er nok merkingen av gamle børser et større problem. For vår del er jeg mest spent på om vi får ferdige lagerlister fra leverandørene, og hvor godt det kommer til å fungere å selge og ammunisjon og våpen, sier Andresen.

Butikken i Tromsø bygger i disse dager ut nettverket i butikken, fordi innføringen av systemet også medfører at butikkens ansatte må bruke sin Bank-ID for å selge våpen og ammunisjon. Kjøper må også bruke Bank-ID for å handle.

Også Birketvedt hos Pedersens Vaabenlager i Kristiansand rister på hodet av denne planlagte løsningen.

– Det er tidkrevende og tungvint for de ansatte å måtte logge seg inn via sin privattelefon for å se på og verifisere et våpenkort via en QR-kode. Her må vi ha på plass en enklere godkjenningsløsning, sier han.

– Gammeldags

Også Browning Norge reagerer på innrapporteringssystemet som POD har laget i samarbeid med Brønnøysundregistrene.

– For å være helt ærlig, så kunne dette vært laget på 1990-tallet, sier daglig leder Stein Otto Alm i Browning Norge til Jakt & Fiske.

Han reagerer på at det omtalte Excel-arket som skal brukes ved innrapportering er for detaljert og tungvint, og ikke står i stil til realitetene ved kjøp og salg av våpen i Norge.

– Det er jo ingen grunn til å bruke tid på å rapportere om en rifle er munnlader eller baklader i dag. Munnladerne fra 1700 og 1800-tallet er jo ikke registreringspliktige en gang. Det skinner gjennom at de som har laget dette, ikke har førstehåndskunnskap om salg av våpen i Norge i dag. Det tar voldsom med tid å legge inn et våpen slik løsningen er per nå.

Alm tror løsningen blir bra på sikt, men mener det gjenstår et godt stykke arbeid.

– Slik systemet er i dag, så er det ikke modent. Jeg frykter at dette skaper mye ekstraarbeid for butikkene som selger våre våpen, sier han.

– I verste mening

Våpenrådet er en bransjeorganisasjon som samler mange av landets importører og våpenforhandlere.

– Vi har jobbet med dette side i fjor høst, og har satt en advokat på saken. Vi mener at POD og Justisdepartementet har tolket EUs direktivet i verste mening. Registreringen av våpen og/eller våpendeler er også unødig komplisert og tidkrevende, sier leder Frode Larsen i våpenrådet.

Våpenrådet er enig i innføringen av digitalt våpenregister, men setter et stort spørsmålstegn ved det norske kravet om å ettermerke gamle våpen – og den manuelle jobben som må gjøres i forkant av salg.

– Inngripende og omfattende

Det er advokat Marius Larsen som arbeider med saken på vegne av Våpenrådet. Også han er usikker på om POD har «tatt litt mye tran».

– Jeg jobber i disse dager med å undersøke hvilke hjemler Politidirektoratet egentlig har for å gi disse merkekravene tilbakevirkende kraft. Slik regelverket er utformet, ligger merkeplikten på tilvirker, altså produsent. Importør og kjøper har kun en plikt til å kontrollere at produsenten har fulgt merkereglene. Regelverket er utformet for å omfatte våpen som tilvirkes og erverves etter at merkereglene har tredd i kraft, og det følger av EU-direktivet at reglene ikke bør få anvendelse på våpen som er ervervet på et tidligere tidspunkt.

Marius Larsen mener POD i utgangspunktet har en god definisjon av hvilke våpen merkekravet skal gjelde for i sitt eget rundskriv, men at problemene oppstår når POD i tillegg innfører et generelt merkekrav som en absolutt forutsetning for framtidig salg av samtlige våpen, uavhengig av når de ble ervervet, og uavhengig av om de selges av importør, forhandler eller privatperson.

– I punkt 2.7.1 skriver POD at «Merkingsreglene gjelder for våpen og våpendeler tilvirket eller permanent innført til Norge etter 1. oktober 2020. Våpen som tidligere er ervervet omfattes ikke.» Jeg er usikker på om POD har et tilstrekkelig rettslig hjemmelsgrunnlag for å innføre et krav om at samtlige skytevåpen som ikke er merket i tråd med de nye reglene må merkes før de kan omsettes – uavhengig av når de ble ervervet. Dette er et meget inngripende og omfattende krav som krever en klar og tydelig hjemmel i lov, sier han.

– Unntak gjaldt gammel våpenlov

– Hensikten med merkingsreglene er effektiv kontroll med registreringspliktige skytevåpen og våpendeler. Merkingen skal gjøre det mulig å spore våpen og våpendeler og dermed føre kontroll med at våpen og våpendeler omsettes lovlig, skriver seksjonssjef Anne Lise Fjermeros i POD på en e-post til Jakt & Fiske.

Hun mener at forhandlerne har hatt plikt til å følge merkereglene da ny våpenlov med forskrift trådte i kraft 1. juni 2021, og opplyser samtidig at landets våpenforhandlere ikke må merke og rapportere alle våpendeler før fristen 9. februar.

– Er det en rifle med kun merking på låskassen, kan den legges inn i registeret med dette ene nummeret. Men våpenet kan ikke omsettes før resterende merkingspliktige deler er merket, skriver Fjermeros.

– Flere våpenforhandlere mener at POD går mye lenger enn kravet i EUs merkedirektiv ved å også kreve merking av gamle våpen ved ny omsetting?

– Merkingsreglene framkommer av våpenlova med tilhørende forskrift og er gjeldende rett i Norge. Bestemmelsene oppfyller kravene i EU-direktivet. Disse kravene er minimumskrav og det er opp til statene selv om de vil ha strengere regler. Norge har valgt å innføre merkingsplikt på løyve- og registreringspliktige våpendeler uavhengig av om de omsettes som en del av et komplett våpen eller som løse våpendeler.

– Når det gjelder våpen ervervet før 1. juni 2021, behøver ikke eier merke umerkede deler. Merkingsplikten inntreffer først ved omsetning av våpenet, i praksis betyr det ved salg av våpenet, skriver hun.

– I tidligere rundskriv skriver POD at våpen som er ervervet tidligere enn 1. oktober 2020 ikke omfattes av merkingsplikten?

– Merkingsreglene ble tatt inn i tidligere våpenlov 1. oktober 2020. De gjaldt fram til ny lov erstattet dem 1. juni 2021. Det er Stortinget som har fastsatt nye regler. Teksten i gammelt rundskriv gjaldt tidligere lov, svarer Fjermeros.