Guide || Fluefiske for ferskinger
En guddommelig komedie
... eller historien om hvordan også du kan komme i gang med fluefiske.
Publisert
Sist oppdatert
«Midtveges fram i gonga gjennom livet eg fann meg att i tjukke, svarte skogen»
– Det er ikke så vanskelig som jeg tror du tror det er, sier Knut Johan Ruud i NJFF Buskerud smilende der han kommer spradende som min egen Vergil i vadebukser nedover stien. Noen dager i forveien hadde han ledd godt da undertegnende omsider tilkjennega sine unnlatelsessynder i telefonen:
«Jeg kan jo knapt nok fiske, og i hvert fall ikke med flue. Og det som redaktør i blekka! Dette kan jo ikke fortsette.»
Så står vi her da, ved et lite skogstjern på Hurumlandet, hvor jeg håper å få en introduksjon til det såkalte adelige tidsfordrivet og besettelsen som fluefiske framstår å være for den uinnvidde. Lite vet han at tilstanden på snøret etter forrige gang jeg prøvde meg, best kan beskrives som noe Dante møtte på sin ferd gjennom helvete.
Det summer akk så smått i luften, klekkingen er i gang. Antall vak sier sitt. Men er det ørret?
– Egentlig vil jeg si at fluefiske etter harr er det ultimate stedet å starte. Fisken står gjerne i stim og er hissig på grøten. Det er viktig at ferske fluefiskere får noen gode opplevelser, ellers er jo faren stor for å miste både håpet og forstanden, ler Ruud på vei mot vannet.
– Husk at det ikke finnes en mindre effektiv måte å fiske på enn å bruke tørrflue. Det er litt som å kun skyte rype når hundearbeidet er helt perfekt.
Stive greier
Vaderne er på, stanga klargjort. Første flue ut er en liten lodott som minner vagt om fjærmyggen som ligger tallrik på vannspeilet. Vår egen tørrflue er nesten grotesk mye større.
– Det er egentlig dårlig gjort tidlig i sesongen. Fluene er bitte små, og fluefiskerne er gjerne ute av trening fordi de ikke har luftet stanga på månedsvis. Det er litt som når HamKam skal spille bortekamp mot Real Madrid, sier dagens instruktør.
Jo da, iveren etter å kroke min første fisk med flue er absolutt tent. Instruksjonene noenlunde forstått. Hold armen stivt fra albuen til fingertuppene, jobb med overarmen framfor håndleddet. Stopp tilbaketrekket der du ville holdt telefonen, skyt stanga raskt fram – men ikke hardt!
– Husk at det ikke finnes en mindre effektiv måte å fiske på enn å bruke tørrflue. Det er litt som å kun skyte rype når hundearbeidet er helt perfekt, sier Ruud fornøyd, før han formaner om ikke å tråkke i vannkanten og forstyrre fisken.
Purgaturio
Vi legger flue etter flue i nærheten av vakene. Det vil si, Ruud presenterer fluene slik det skal gjøres. Mine egne bidrag minner mest om spasmer.
– Se det, der hadde du jo et dugelig kast. Nå må du bare fortsette å trene.
– Lønner det seg å tørrtrene på gress?
– Ja, absolutt. Men har du et vann uten mye trær
og busker ved vannkanten, er det å foretrekke. Vannfilmen holder igjen snøret litt på vei opp, og det må du få inn i kroppen.
– Hvor mange kasteteknikker må jeg egentlig kunne?
– Utenom det vanlige kastet over hodet, vil jeg anbefale alle å kunne minst ett rullekast, for eksempel speykast eller snakerolling. Og skal du fiske mye i elv, er det lurt å ha et presentasjonskast eller to i bakhånd. Men alt til sin tid! Har du først begynt med dette, har du resten av livet å bli god på!
Jeg konsentrerer meg om mitt. Blir ikke helt klok på at jeg skal prøve å kaste uten å prøve å kaste. Er dette virkelig en nobel sport? Basert på de fornøyde stønnene fiskemakkeren slipper ut hver gang det vaker i nærheten av hans egen flue, minner dette mest om en sinnslidelse.
– Kan vi spise snart?
Jeg får ettertrykkelig forklart at ordentlige fluefiskere selvsagt prioriterer fiskens matpause foran sin egen. Spise mens det vaker, har du hørt noen foreslå noe så dumt før?
Nappene uteblir, selv for den garvede fluefiskeren. Vannet stilner hen.
– Dette handler om tålmodighet. Alle som skal starte med fluefiske, må huske at fiskeprofilene skildrer en redigert virkelighet. Selv ikke Lars (Monsen) eller Lars (Lenth) viser alle bomturene.
Paradisio
En halvtime seinere bobler menneskeføden omsider i gryta og er straks klar for servering. Trodde jeg ...
– Fisk for fanden, fisk på kroken!
Det var det måltidet. Ruud gliser fra øre til øre, øynene nærmest febrile. Vil jeg virkelig ende opp slik som dette her?
– Se på den her, da! En liten kraftplugg av en ørret.
Ut av håven kommer da vitterlig en skapning som nesten er ulidelig vakker. Jeg studerer med fascinasjon de blåaktige ringene rundt de sorte prikkene. Buken nærmest kobberfarget, ryggen, mørk burgunder.
– Kjenner du det nå eller?
Basert på den påfølgende samtalen om fiskens fargespill, skal det aldri mer hevdes at ikke også menn har et vokabular for ulike fargesjatteringer. Vi åpner buken, sjekker fiskens føde, snakker om biologi, studerer haka og konstaterer at fisken har gytt minst en gang før.
Det er bare å ta av seg hatten for det økologiske samspillet og skaperverket.
På vei ut av skogen titter solen fram, to fornøyde fiskere slentrer lykkelig av sted.
– Kan vi gjøre dette igjen snart?
Dette trenger du for å komme i gang:
Ved første (øye)kast kan fluefiske framstå som noe utstyrskrevende. Men det trenger det slett ikke å være. Her får du en oversikt over hva du må ha for å komme i gang, hva du bør tenke gjennom – og hvilket utstyr det er fint å supplere med etter hvert. Husk også at du finner mye godt utstyr på Finn.no, hos familiemedlemmer, venner eller kanskje på byttekveld hos din lokale jeger- og fiskerforening.
Stang
Aller først må du bestemme deg for hva slags stang du vil satse på, da valg av snøre henger tett sammen med stang.
– Verdens beste fluestang er den du har! Men jeg ville nok anbefalt en 9 fot klasse #6 til alle nybegynnere. Da har du en stang som er lett nok til å fiske med tørrflue, og sterk nok til å takle en sjøørret, sier Knut Johan Ruud.
Klassereise
Hva er greia med klassebetegnelsen tenker du kanskje? Skalaen går fra #1 til #12, og forteller enkelt sagt noe om hva slags type fiske stanga passer til og hvilke egenskaper stanga har. Dess lavere tall, jo lettere fiske og omvendt.
Enhånds eller tohånds?
Til fiske etter de aller fleste arter her hjemme (unntatt laks), er det vanligst å bruke en enhåndsstang. Storlaks krever som regel en tohånds, og da gjerne i klasse #10 til #11.
Aksjon og hastighet
Det siste du må ta stilling til når det gjelder valg av stang, er hvor lett tuppen bøyer seg, og hvor «raskt» stanga smetter tilbake fra bøyd til rett posisjon. Det brukes litt forskjellige begreper for å beskrive disse egenskapene, men ordene dyp/ rolig aksjon, fast aksjon/toppaksjon og medium aksjon går igjen.
Enkelt sagt bøyer hele stangen seg når aksjonen er dyp/rolig, mens det kun er tuppen som bøyer seg på fast/ toppaksjon. Medium ligger naturlig nok midt imellom. For oss nybegynnere, anbefales gjerne en dyp/rolig aksjon. Da slipper vi litt lettere unna med at kasteteknikken ikke er helt finslipt.
Lengre enn lengst
Fluestenger kommer i ulike lenger fra 7.5 til 16 fot. For de aller fleste holder en 9-fots stang i massevis. Så kan du heller bygge ut stanggarderoben når de spesielle behovene melder seg noen år lenger fram i løypa.
Priser
Fra rundt 2000 kroner får du en god fluestang du kan ha glede av i mange år. Husk å sjekke bruktmarkedet
Snelle og snøre
– Det er fult mulig å fortape seg helt i alle de vakre snellene som finnes der ute. Mulighetene er mange. Men artig nok er snella det minst viktige for ferske fluefiskere, valg av snøre er derimot helt essensielt, forklarer Ruud.
Samhandling
Etter at du har valgt stang, må du velge et snøre som passer nettopp din stangklasse. Eksempelvis finnes det flere hundre snører i klasse #6. Når du først har valgt ei line, er det om å gjøre å fiske mest mulig med denne, slik at du bli godt kjent med hvordan snøre og stang fungerer sammen.
Valg av fluesnøre
Kjøp en flyteline, og vurder om du kanskje skal gå for et litt tyngre nybegynnersnøre. Det er lettere å kaste med i starten. Velger du ei line med skiftende farger, er det lett å se progresjon. I starten klarer du kanskje å kaste godt med f.eks. den gule delen av lina, deretter jobber du deg gradvis utover.
Hæh? Fortom?
Innerst på snella binder du på ei kort backingline med egen knute. Den andre enden festes på fluesnøret ditt. Fluesnøret avsluttes med en fortom og fortomspiss. Årsaken er at du alltid «spiser» litt av fortommen hver gang du knyter på ei flue. Bruker du en egen spiss, trenger du bare å bytte ut denne hver gang den nærmer seg slutten, framfor å bytte hele fortommen.
Fluer
Det ligger i navnet, det skal fiskes med flue. Og det krever en viss artskunnskap og interesse for hvilke døgnfluer som klekker der du fisker, og hvorvidt du bør satse på tørrflue (altså imitasjoner av ferdig klekkede fluer som lander på vannspeilet), våtfluer (ei flue i stadiet fra nymfe til voksen) eller ei nymfe.
– Det viktigste er faktisk at du har litt trua på flua du skal bruke. Husk også på å ha flere varianter av samme flue, da mange fiskeplasser er omgitt av grådige trær som spiser fluene dine om du er litt uvøren i baksvingen, sier Ruud.
– Kan du i det hele tatt holde på med fluefiske uten å binde selv?
– Jada! Du kan fint jakte uten å lade egne patroner også. Men har du først begynt å binde selv, så vil den deilige galskapen nå nye høyder. Plutselig har du bestilt morgenurinfarget skinn av australsk røyskatt fordi du skal binde akkurat den flua. Det sier seg jo selv at det vil friste ørreten, humrer han.
Sjekk ellers også «Den norske flueboksen», som høyskolelærer i fluefiske Tore Litleré Rydgren utarbeidet for Jakt & Fiske og Jakt- og Fiskepodden. Her får du et godt startsett for mange av fluene du trenger for å fiske etter ørret, røye og harr fra nord til sør gjennom hele sesongen (mai til september).
Annet utstyr
Fluefiskere er minst like overtroiske som jegere, og historier om nødvendigheten av å ha på akkurat den capsen eller drikke av den bulkete kaffekoppen som alltid ellers er med når fisken biter, florerer. Egentlig er det bare et forsøk på en litt mer sofistikert tilnærming til nordlendingenes haill.
Myter og magi til side – her er noen flere ting du bør ha med deg:
Arterieklemme: Nødvendig for å få ut kroken om den sitter skikkelig, enten i fisken eller i deg selv.
Snøreklipper: Ligner på en negleklipper, skåner tennene dine når du skal klippe av overskytende snøre etter å ha knytt på flua.
Håv: Gjør det veldig mye lettere å få kontroll på fisken, og du kan skånsomt ta stilling til om fisken skal settes ut igjen eller kakkes og fortæres.
Silikon: Hjelper tørrfluene å flyte litt lenger før de synker.
Fiskebriller: Polariserte glass bryter solstrålenes gjenskinn fra vannspeilet, og gjør det noe lettere å se hva som rører seg under vann. De beskytter også øynene mot flaksende kroker.
Oppbevaring: Det finnes et hav av sekker, tasker, vesker og lignende du kan bruke både for å bære utstyret fram til fiskeplassen, og det nødvendigste på kroppen når du står med vann til skrittet.
Linekurv: Noen liker å samle snøret som ikke er i bruk i en egen kurv framfor å la det flyte rundt eller ligge på bakken og potensielt hekte seg fast i vegetasjon.
Kniv: En skarp kniv må med! Det blir vanskelig å rense fisk uten.
Kaffepose: Uten kaffe duger fiskeren ikke.
Kasteteknikk
Som nevnt kommer du ikke rundt å mestre det vanlige kastet over hodet. Rullekast er også godt å kunne, og så gradvis supplere med presentasjonskast.
Men ... det kan være lurt å ta et kurs først som sist. Da slipper du å bruke tid på å avlære uvaner. NJFFs lokalforeninger tilbyr kastekurs mange steder i landet. Sjekk aktivitetskalenderen.
Her kan du fiske
Fiske i sjøen er gratis, ellers gjelder det å løse fiskekort. Inatur er et godt sted å starte for fiskekort, det samme er grunneierlag og lokale NJFF- foreninger der du bor.
Husk at du også kan reise til Nord-Norge og fiske nær sagt «overalt» med ett kort. Sjekk fefo.no og inatur.no.
