Flueboksens fristelser

– Feilen med Andreas er at han har for mange fluer!

Solveig Steinnes sender serven til husbonden over en kaffekopp på Raipas-sonen i Altaelva, tilbake i 1988. Daværende leder i Alta JFF hører ikke etter, alt handler om hvilken av utallige kreasjoner på krok og fjær som skal få en sjanse. Juninatta er lys og kald og ender resultatløs. 

Flueboksene har ikke blitt slankere når jeg treffer ham igjen i elva, 25 år seinere. Det til tross for at Andreas (i likhet med alle andre laksefluefiskere) vet at flua ikke er så viktig, og at du kun trenger noen få fluemønstre i ulike krokstørrelser for å være dekket.

I all verdens lakseelver. Det hjelper ikke. De fleste av oss har flere. Langt flere. Fordi fluene har navn, er kulturhistorie, håndverk og kunst. Men fluer er først og fremst tro.

For ikke å gå vill i jungelen av fluemønstere som fersk laksefisker, anbefales anskaffelse av disse fem variantene, alle «sikre» laksefangere:

Thunder and Lightning

Thunder and Lightning er en av klassikerne fra 1800-tallet, som fortsatt har en sterk klang i den atlantiske lakseverdenen, 150 år etter at flua ble designet av James Wright (1829 -1902) bosatt ved River Tweed, det største navnet av alle over bindestikka. 

Wright er også opphavsmann til klassikere som Silver Grey, Black Doctor, Silver Doctor og Blue Doctor. Ved verdensutstillingen i 1862 og seinere, fikk han flere utmerkelser for sin enestående dyktighet som fluebinder.

En generell regel er at flua skal ha fart i strømmen. For laksen ligner det en liten, flyktende fiskeyngel. Ei flue som kommer sakte seilende, er ikke mye til provokasjon.

Green Highlander

Green Highlander så dagens lys i verdenskjente River Spey i Skottland på slutten av 1800-tallet. Flua ble komponert av major Grant, som fisket på valdet Wester Elchies, og ble med årene en vinner, også i norske elver.

Flua er en typisk godværsflue, gjerne i små størrelser fra krok 6–10. Den fisker godt i solskinn på både stor og liten elv med klart vann.

For egen del har Highlanderen gitt laks i smaragdgrønne Etne i Vestland og i krystallklare Repparfjordelva i Vest-Finnmark. Årsak: Den befant seg i enden av fortommen mesteparten av sommeren.

Selvoppfyllende profeti

Valg av flue er en selvoppfyllende profeti. Gir flua laks, bytter du neppe til noe usikkert. Går du en sesong med samme flue, vil du utvilsomt få en del laks på nettopp det mønstret.

Sammenlignet med tidligere fulldressede klassikere, er dagens fluemønstre enklere kreasjoner, der hår i økende grad har overtatt fjærenes rolle som vingemateriell. En moderne Green Highlander i tubeutførelse, framstår svært annerledes enn originalen. Dette er også en bekreftelse på at skjønnheten i en fulldresset klassisk lakseflue, med et 30 talls komponenter, er mer for våre øyne enn laksens. 

Sunray Shadow

Tubevarianter av klassiske laksefluer har de siste 30 årene overtatt hegemoniet i elvene. Tubene er langt enklere og raskere å binde, og de fisker minst like bra.

Med sitt gråhvite plastrør og en lang sort vinge, er Sunray Shadow flueboksens sorte får, og kan knapt kalles en flue, i all sin enkelhet. Men like fullt, flua er en laksemagnet av rang, med tilhengere over hele kloden og flere laks på land enn noen annen flue i nyere tid.

Engelskmannen Raymond Brooks er fluas far. Han introduserte den med bravur i Lærdalselva på 1960-tallet.

Livlig gange

I egen fangstbok er den i en klasse for seg av de fluelaksene jeg har landet i løpet av 40 år. Ja, den har vært mye på svøm.

Hvorfor nettopp Sunrayen er så effektiv, er det mange meninger om. Noen peker på den lange vingen (7-10 cm), ofte det dobbelte av rørtuben. Det gir flua en svært livlig gange i vannet, og får den til å ligne en liten fisk.

Pahtakorva

Ingen, hverken som fluebinder eller laksefisker, har fått større oppmerksomhet i det nordiske laksefiskermiljøet enn Mikael Frødin (f. 1961) de seinere tiårene. Svensken har hatt fluebinding som yrke siden begynnelsen av 1980-tallet, og passerte 50 000 fluer før fylte 30 år. 

Som laksefisker og guide har han vært kloden rundt. Med et stort antall artikler i sportsfiskepressen og flere fluelakser over 20 kilo, har Mikke i dag en gudfarposisjon blant nordiske laksefluebindere- og fiskere.

Allsidig

En av mange kreasjoner fra Frødins hånd er Pahtakorva, oppkalt etter en av de 18 fiskeplassene i Raipas, den nederste sonen i Altaelva.

Prøv gjerne flua i overskyet vær. Størrelsen på flua kan ofte være avgjørende. Lag den gjerne på treble- eller dobbeltkrok, tipser Alta-væringen og fluebinder Paul-Ronny Gschib. Flua gir laks på både stor og liten vannføring.

Og den fungerer i de store trøndelagselvene også! 

Ally’s Shrimp

Reke ble, med unntak av i Drammenselva og Numedalslågen, forbudt som agn i landets lakseelver fra 1989. Reka var et «forhandlingskort» for miljøforvaltningen, etter årelang kamp for å få stoppet drivgarnsfisket på blandede laksestammer i havet. Et enkelt offer når man hadde rekeflua Ally’s Shrimp med venner til rådighet!

Ally’s Shrimp er en relativ ung lakseflue, designet av den skotske laksefiskerprofilen, skribenten og fluebinderen Alastair «Ally» Gowans så seint som i 1988. Flua har på mange vis overtatt stafettpinnen fra General Practitoner fra 1950-tallet, som rekeflue.

Sterk triggerfaktor

Et typisk kjennetegn er den lange halen. Flua ble fort populær i River Tummel, den store sideelva til mektige River Tay, og i andre skotske lakseelver. Det gikk ikke mange årene før den også viste sine kvaliteter i norske laksedaler, og ble et førstevalg i flueboksen.

Hvorfor Ally’s Shrimp, som i dag bindes i en rekke varianter, trigger laksen til hogg, slik den vitterlig gjør, blir spekulasjoner. En årsak kan være at flua minner om mat fra årene i havet. Men laksen spiser jo ikke i ferskvann (har du lært)? 

Det er en sannhet med modifikasjoner. Det er forskjell på å fråtse i havet, til å angripe et byttedyr som kommer feiende og provoserende rett foran nesa di.