Fiskertips
Tre stenger som sikrer suksess
Med tre ferdigriggede stenger i pulken, er du rustet for det meste isfisket har å by på.
Det skjer mye på isen om dagen. Flere jakter større fisk, andre vil prøve nye arter, mens de fleste bare vil nyte en solfylt dag.
Sikkert er det i hvert fall at interessen for variert isfiske er merkbart økende. Det betyr ikke at du som ivrig isfisker trenger å gå skoene av deg på utstyrsfronten.
Med en supertrio bestående av ei mormyshkastang, den gode gamle pilkestikka og ei agnstang, er du klar for det aller meste på isen.
Stang 1: Pilkestikka
Trioens allrounder
Den klassiske pilkestikka er enkel, driftssikker og allsidig. Med kort håndtak, integrert plastsnelle og en stang med passe fleksibilitet, gir den god kontakt med agnet – og fisken.
En klar trend er at flere går over til små, «ekte» fiskestenger i isfiskeformat. Disse er rigget med små haspel-, multiplikator- eller inlinesneller for økt innsveivingshastighet og bedre kontroll på både snøret og fisken.
Enten du går for stikke eller ministang, er du godt rustet for et aktivt lirke- og lokkefiske.
I enden av snøret: Her står fortsatt klassikerne sterkt. Lokkeskje til ørret og røye, og pimpel til abbor. Stadig flere inkluderer også balansepilker, vibrasjonssluker og softbaits i boksen. Det øker også muligheten for stor fisk.
Stang 2: Agnstanga
Ståsnøre i moderne format
Du kan drive statisk agnfiske med alt fra en kvist til en dedikert agnstang. Mange bruker fortsatt plaststikka og dytter den ned i snøen. Greit nok, men ikke like optimalt som en ordentlig agnstang med snelle hvor snøret kan frikobles.
Agnstengene er gjerne litt lengre (3–4 fot), men har du allerede ei ministang med snelle, vil den selvsagt duge.
Alle de «vanlige» isfiskeartene kan fiskes med denne metoden, enten du er på jakt etter ørret, røye, abbor, gjedde eller lake.
Tips: Ved statisk fiske er det viktig med nappvarsling. Det aller enkleste er ei stangbjelle. Alternativt kan du gå for en fjærende anretning med bjelle (angeldon) eller små elektroniske nappvarslere. Sett agnstanga i en stangholder, og fisk aktivt like ved.
I enden av snøret: De fleste bruker mark, maggot eller død agnfisk.
Stang 3: Mormysjkastikka
Lett, følsomt og effektivt
Mormyshkafiske er isfiskets mest delikate form. Her snakker vi følsomme stenger, tynne snører og små bevegelser. Metoden egner seg ekstra godt når fisken er treg. Stikkene er korte og utstyrt med en superfølsom nappindikator i tuppen.
Et artig fiske, som passer til alt fra abbor og mort til ørret, røye, sik og harr.
Tips: Med et stadig voksende utvalg av naturtro gummi- insekter, mark og småfisk, er du ikke lenger avhengig av levende agn for godt fiske. Tilsetter du luktstoffer, blir de ekstra fristende for vinterfisk.
I enden av snøret: Det er kroktypen som har gitt denne teknikken navn. De små, bly- eller wolframfortyngede krokene (kalt mormysjka) finnes i mange størrelser og forlokkende farger. De agnes alltid, som oftest med maggot, fjærmygglarver eller mark. I seinere tid har også microbaits (små og myke insektimitasjoner) blitt mer vanlig, alene eller i kombinasjon med ekte vare.
