Dette er de beste kastewobblerne

Instinkter og næringstilgang avgjør hva som glir ned i en ørretmage. I takt med at fisken vokser og passerer et kilo eller to, vil en meny bestående av fisk være normalt. Ørreten er slett ikke så småspist som mange tror, derfor kan en stor fiskeimiterende wobbler ofte være veien til suksess.

De nye kastewobblerne er gjerne fylt med luft og bevegelige kuler i rom/kanaler, hvilket gjør at de i kastet svever med rumpa først og sjelden henger seg opp. Kulene skaper vekt og påvirker balansen, noe som igjen bestemmer kastelengde og synkegrad. Slik går wobblerne riktig både over og under vann, samtidig som kulene lager en forlokkende raslelyd ørreten liker godt.

Nye, flettede superliner gir dessuten wobblerne en stabil «plattform» som forsterker dens egenskaper betraktelig, med lengre kast som resultat.

Angrip sjefen

Fra gammelt av har ørretfargene TR og RT fra Rapala vært sikre valg til storfisken. I dag har de fleste leverandørene varianter som imiterer en liten ørret, dette er faktisk noe av det tryggeste man setter på der man vet at kannibalene jakter.

Håndverk: Martin Løvstuen lager de ettertraktede Hallingwobblerne for hånd

Fisk som ikke svømmer pelagisk rundt i store vann, holder seg gjerne på et avgrenset område i kortere eller lengre perioder. De beste områdene kontrolleres ofte av en eller flere ørreter, og revirkampene kan være knallharde. Fisker man med fiskeimitasjoner, vil man ofte trigge områdesjefene til hogg, under alle værforhold og uavhengig av bettperioder.

Når din lille fiskeimitasjon vrikker seg over den usynlige grensen, framstår den likeglad, frekk og attpåtil respektløs overfor den som vokter området. Wobbleren blir fort stemplet som en rebell, og slike skal jages bort. De fleste fisker gjør dette ved å bite i finner og haleparti. I møte med en wobbler, kan sjefen fort bli lang i maska.

Wobblere som funker

Erfaringsmessig er det avlange wobblere med små eller vanlige wobblerskjeer som fungerer best. De er oftest 9 – 13 cm lange, har raslekuler og er flytende, saktesynkende eller «svevende». Det finnes ingen fasit på fargevalg, annet enn at variasjon hver dag er nødvendig for å finne ut hva som står på dagens meny.

Sterke farger irriterer ofte fisken mest. Start med disse på rufsete dager og mot høsten når fiskens temperament øker. I storfisk-revir kan de også ha svært god effekt.

Fiskemetoder

Wobblerfisket er befriende enkelt. Viktigst av alt er å skape en ujevn «oppførsel» med smånapping og spinnstopp under innsveivingen. Husk at de fleste wobblere illuderer en syk fisk – og ofte gir det gode resultater å forsterke denne effekten. I vannet er det å lese fiskeplassen og plasseringen av wobbleren det viktigste.

Avfisk spennende områder og varier dybde i dype områder av vannet. Langs brekk/marbakker vil det f.eks. ofte være dødelig effektivt å kaste med en dyptgående wobbler.

For elvefiskeren er plassering av kastet særdeles viktig. Oppstrømskast er det beste, da sveiver du inn med strømretningen, hvilket gir wobbleren en fristende gange. En annen grunn til at dette er effektivt, er at du beveger deg oppover i elva, og skremmer langt mindre fisk på din vei.

Med flytende fartøy

Kastefiske etter ørret fra båt og andre flytende fiskefartøy, gir stor fleksibilitet. Sånn sett er det litt underlig at vi nordmenn aldri har omfavnet denne fiskestilen helt.

Laksewobbler: Kjell Ravndal lager Bitti-wobbleren, en dødelig fristelse for laksen

De fleste vann av et visst kaliber inneholder storørret. Det samme gjelder også mange store og stilleflytende elver – med eller uten laksebestand. De fleste storørreter får svømme urørt av sportsfiskerne. Dette fordi mange begrenser mulighetene ved kun å vandre langs land, og utelukkende fisker med små sluker og utstyr som ofte er totalt uinteressant for en sulten ørretkubbe.

Med wobblernes noe begrensede kasteegenskaper, vil du med en båt eliminere behovet for ekstremt lange kast. Du kan plassere deg hvor du vil og fiske på kryss og tvers av grunner, sund og marbakker.

Med wobblere i flere svømmedyp (og eventuelt påmontert søkker) kan du fiske effektivt på alle ørreter, uansett om de står langs land eller jager byttefisk i dypet. Et ekkolodd vil dessuten kunne gi deg et godt bilde av hvor fiskene befinner seg, og hvilken wobblervariant du bør bruke.

Filtrer ut småfisken

Om du ofte får mye fisk, men savner de røslige eksemplarene, er det på høy tid å prøve en stor wobbler i ørretvannene du frekventerer. Store wobblere filtrerer effektivt bort de minste fiskene, og frister de som spiser dem til å ta nettopp din wobbler. Uansett hvor flott den er designet, vil den alltid skille seg ut fra mengden av småfisk.

Et bytte som framstår sykt eller skadet, er et lett tilgjengelig måltid som trigger urinstinktet hos de store. Bli ikke overrasket om det biter på en trekilos ørret i et vann hvor ingen sportsfiskere tidligere har bikket kilosgrensa.

Wobblerkula – enkelt og genialt

Med et kulesøkke (oftest 5–20 g) stoppet av en svivel, om lag en meter foran wobbleren, vil vekta fra kula hele tiden holde wobbleren dypt, og du får dessuten lengre kast. Lar du den synke, kan du i prinsippet fiske så dypt du vil. Med spinnstopp, får du en wobbler som plutselig svømmer mot bunnen. Denne metoden er alene så effektiv at alle burde prøve den, og ikke bare til ørreten. Metoden fungerer på alle typer wobblere, men også på fluer og softbaits.