|| På forsiden
Nyheter i kortform:
Flere norske skogområder vernes: – 1330 truede arter
32 nye skogområder i elleve fylker vernes fordi det er leveområdene til mange truede arter.
– Skogvern er nødvendig for å sikre det rike mangfoldet i norske skoger. I skogen finnes det 1330 truede arter, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.
Han sier at dagens vernetiltak bidrar til å sikre artenes framtid. Det omfatter 41 kvadratkilometer, der 26 kvadratkilometer er produktiv skog.
Produktiv skog er skog der det kan drives skogsdrift med økonomisk utbytte.
Åtte skogområder vernes i både Møre og Romsdal og Agder, fire områder i Vestfold, tre i Buskerud og i Akershus, og ett hver i Innlandet Østfold, Vestland, Rogaland, Telemark og Oslo.
Anker gruvedumping-sak til lagmannsretten
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom anker tingrettsdommen om gruvedumping i Førdefjorden til lagmannsretten. De mener dommen er i strid med EØS-avtalen.
Saken gjelder Nordic Minings tillatelse til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden. Borgarting lagmannsrett slo i august fast at utslippstillatelsen er ugyldig fordi den bryter med EUs vanndirektiv.
Da regjeringen ikke ville trekke tillatelsen, tok miljøorganisasjonene saken til Sogn og Fjordane tingrett og ba om midlertidig forbud mot gruvedumping.
Tingretten avslo kravet 10. november og la i dommen vekt på at det «ikke er sannsynliggjort at gruvedumpingen vil gi vesentlig skade på fjorden i de neste seks til tolv månedene». Organisasjonene ble dømt til å betale 2,5 millioner kroner i sakskostnader.
Det er denne dommen organisasjonene nå anker siden de mener den er i strid med EØS-avtalen, opplyser de i en pressemelding.
I anken skriver miljøorganisasjonene at både Borgarting lagmannsrett og Sogn og Fjordane tingrett har lagt til grunn at dagens utslippstillatelse er ugyldig.
Nordic Mining planlegger å dumpe over 100.000 tonn med gruveavfall i Førdefjorden i måneden. Ifølge Havforskningsinstituttet vil dumping av gruveavfall gjøre stor skade på fjorden.
Miljøorganisasjonene ber også lagmannsretten om å redusere sakskostnadene kraftig. De mener kostnadene er i strid med Århuskonvensjonen, som skal sikre at det ikke blir uoverkommelig dyrt å føre miljøsaker i retten.
Opprinnelig var organisasjonene usikre på om de hadde råd til å anke dommen.
Rømning av oppdrettstorsk utpekt som en av de største miljørisikoene
Oppdrettstorsk som rømmer og gyter i merd er blant de største miljørisikoene for kysttorsk, ifølge Havforskningsinstituttet.
De siste årene har det vært få, men store rømninger av torsk fra oppdrettsanlegg, skriver Havforskningsinstituttet i en pressemelding fra en nylig utført risikovurdering.
– Hvilken genetisk effekt en rømning får, vil være avhengig av både mengden rømt fisk og hvilken tilstand kysttorskbestanden i området er i, sier forsker Nina Sandlund, som er ansvarlig for arbeidet med risikovurderingen.
Oppdrettstorsk utgjør over halvparten av all eksportverdien av fersk torsk, ifølge Norges sjømatråd.
Bestanden av kysttorsk sør for Stad vurderes til å være i dårlig tilstand. Først fra Bodø og nordover er bestanden bedre.
I tillegg kan torsk «rømme» ved at befruktede egg fra gyting i merd driver ut av anlegget og fortsetter utviklingen på samme måte som egg fra villtorsk.
– Slike «rømninger» er vanskelige å tallfeste, men vi vet at de skjer. Det er observert både kjønnsmoden og gyteklar oppdrettstorsk i merdene, sier Sandlund.
Forskeren er usikker på hvilken effekt slike rømninger kan ha for villtorsken. men de vurderer risikoen for sykdommer som lav. De mener likevel at det er viktig å hindre slik rømning.
Sjøfiske etter laks med historisk bunnår
Laksefisket i år ble på 70 tonn, en tidel av det det var i 2001, og den minste fangsten som er registrert i Norge.
De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at nedgangen er på 5 tonn fra 2024, som var forrige bunnår for sjølaksefisket.
Bakgrunnen for de lave tallene er Miljødirektoratets ekstremt strenge fiskereglene for vassdrag og sjøfiske. I flere områder var det stengt for fiske i 2025.
– De norske laksebestandene er nå på et historisk lavt nivå, og innsig av laks til elvene er kraftig redusert de siste tiårene, ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.
Årsaker til at laksebestanden er blitt så lav, er blant annet påvirkning fra fiskeoppdrettsanlegg, lakselus, klimaendringer og andre menneskeskapte inngrep.
De regionale ulikhetene er store. Trøndelag fisket mer enn halvparten av laksen i år, 44,7 tonn laks, en øking fra 18,8 tonn i fjor. Hele 33 tonn av sjølaksen ble tatt i Namsos.
Ny prisrekord for fiske i Altaelva: 650.000,- for to døgn
En utenlandsk mann betaler 650.000 kroner for to døgn med laksefiske i Altaelva til sommeren. Pengene skal gå til å bevare den truede laksen.
Salget skjedde på Villaksauksjonen i Oslo torsdag.
Daglig leder Vegard Ludvigsen i Alta Laksefiskeri Interessentskap sier til NRK at Altaelva er en drøm for mange fluefiskere, og at det utvilsomt er snakk om en stor sum.
– Jeg hadde en formening om at vi kanskje skulle opp på slike summer, men at vi skulle så kraftig opp var en liten overraskelse, sier han. Ifølge NRK var den forrige rekorden for to døgn med fiske på 545.000 kroner.
Auksjonen arrangeres av organisasjonen Redd Villaksen. Ifølge styreleder Jens Olav Flekke ble det hentet 2,1 millioner kroner på torsdagens auksjon. De skal gå til arbeidet med å bevare villaksen og sjøørreten, ifølge Flekke. Han vil ikke si mer om kjøperen enn at det dreier seg om en utenlandsk mann.
Fiskekortet gjelder for Nedre Stengselen og Langstilla mellom 20. og 22. juli neste sommer, skriver VG.
Vil bruke 10 millioner på å få villreinen tilbake til Nordfjella
Regjeringen forslår 42 millioner kroner i statsbudsjettet for at villreinen skal få det bedre. Blant annet skal flere turisthytter flyttes.
– 90 prosent av all europeisk villrein befinner seg i Norge, og derfor har vi et særskilt ansvar for å ta vare på den, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.
Torsdag er han på tur til Mysusæter i utkanten av Rondane for å presentere nyheten.
Pengene følger opp tiltaksplanene for villrein i Knutshø , Snøhetta og Rondane , som regjeringen la fram tidligere i høst.
– Vi vet at tilstanden for villreinen i Knutshø, Snøhetta og Rondane er dårlig. Skal villreinen klare å overleve, må den ha store nok områder å bevege seg på. Stier, turisthytter og motorferdsel utgjør barrierer for villreinens bevegelsesmuligheter i disse villreinområdene, sier Bjelland Eriksen.
Flere tiltak
Midlene regjeringen foreslår i budsjettet, er fordelt slik:
- 7 millioner kroner til å ansette informasjonsmedarbeidere i verneområder
- 20 millioner kroner til enkelttiltak som flytting av turisthytter, innskrenkning i bruk av veier, samt stengning av enkelte parkeringsplasser og rasteplasser
- 5 millioner kroner til å styrke statsforvalternes oppfølging av planene
- 10 millioner kroner til reetablering av villreinstammen i Nordfjella villreinområde, der myndighetene avlivet hele stammen i 2017 etter funn av skrantesyke.
– Det er ikke ett enkelt tiltak som vil løse situasjonen for villreinen i Norge, derfor tar vi nå en rekke grep i samarbeid med både lokale myndigheter og aktører i oppfølging av arbeidet, sier miljøministeren.
Større arbeid på vei
Det står dårlig til i veldig mange av de 24 villreinområdene som myndighetene har delt Norge inn i.
I kjølvannet av stortingsmeldingen om villrein, som kom i fjor, skal det på sikt lages tiltaksplaner for alle villreinområdene. De første planene som er klare, er for de nevnte områdene Knutshø, Snøhetta og Rondane.
Planer for Hardangervidda, Setesdal/Ryfylke og Setesdal/Austhei er for tiden ute på høring.
Midlene som nå settes av i budsjettet begrenser seg ikke til områdene hvor planene er ferdige, men det vil trolig være her arbeidet starter først.
Unntaket er de 10 millionene som er øremerket til reetablering av stammen i Nordfjella.
Problematisk masseturisme
Dagens forvaltning kan stå i veien for hensynet til vilt og natur, heter det i en ny doktorgradsavhandling ved NMBU.
Nasjonalparker og verneområder har aldri vært mer populære. Men hva skjer når stadig flere mennesker søker opplevelser i områder med sårbar natur og hensynskrevende viltarter?
Doktorgradsstipendiat Lovisa Ulrica Molin ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har undersøkt turismen i norske nasjonalparker.
Her beskriver hun dilemmaet som ligger i både det å skulle ivareta natur, sårbare arter og besøkende. Eksempelvis gir ansatte i forvaltningen tydelig uttrykk for at det er stort behov for større ressurser i møtet med stadig flere besøkende.
Molin mener løsningen ligger i å tenke mer relasjonelt, altså at mennesket er en del av naturen, og ikke adskilt fra den.
– Vi må slutte å tenke på naturen som noe vi besøker og forbruker. Isteden må vi spørre oss hvordan vi kan være med på å ta vare på den, sier Molin til nettstedet nmbu.no.
Firehjulinger freser i stykker naturen – Statens naturoppsyn slår alarm
ATV-er og andre motoriserte kjøretøy ødelegger mye natur hvert år. – Vi må skjerpe oss, sier myndighetene, som tar i bruk KI for å overvåke situasjonen.
Folk som skal på jakt og fiske, bruker ofte både firehjulinger og andre kjøretøy for å komme seg fram eller hente fangst og byttedyr. Turister som vil ut i naturen, kjører gjerne bil, motorsykkel eller bobil.
Når dette skjer i utmark som skog, fjell og myr, kan det sette varige spor. Avdelingsdirektør Morten Kjørstad i Statens naturoppsyn er svært bekymret.
– Våre folk i felt melder om kjøreskader i stadig flere områder. Skadene oppstår både ved lovlig og ulovlig kjøring. Antall anmeldelser for ulovlig kjøring har økt markant de siste ti årene, og vi har blant annet registrert bobiler, biler og motorsykler som har kjørt inn i utmark for å slå leir, sier han i en pressemelding.
Arter blir borte
I våte områder kan kjørespor for eksempel utvikle seg til bekker som drenerer myr og endrer naturtypen. Røsslyng og andre arter sliter med å vokse tilbake, og tynne jordlag kan bli uopprettelig ødelagt.
I 2024 var det registrert vel 100.000 ATV-er, over dobbelt så mange som i 2014.
Nå tar Miljødirektoratet i bruk kunstig intelligens for å kartlegge omfanget og overvåke kjøreskader over hele landet. Det gjøres ved å analysere kjørespor fra fly- og dronebilder.
– Vi må handle raskt og målrettet før mer uerstattelig natur går tapt, sier avdelingsdirektør Ivar Myklebust i Land- og friluftsavdelingen i Miljødirektoratet.
Strenge krav
Han tar gjerne imot tips fra folk som ser kjørespor i naturen. Under storviltjakta, som allerede er i gang, skal tilsynet bli strengere.
– Vi må skjerpe oss. Sporene vi setter i dag, blir arven vi gir videre. Vi må sørge for at den arven ikke ødelegges, sier han.
Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt. Kommunene kan gi unntak, men det stilles strenge krav til aktsomhet. All kjøring skal skje på en måte som skader naturen minst mulig, presiserer Miljødirektoratet.
Vil bruke norsk gift for å knerte svensk gullfisk
Norske myndigheter skal bistå Sverige med å stoppe spredningen av en gullfisk, som er en uønsket fremmedart i svenske vassdrag.
– Dersom gullfisken ( Carassius auratus ) får spre seg, kan det få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet i området, forteller Øystein Nordeide Kielland i Veterinærinstituttet, som skal lede prosjekt for å utrydde fisken i dammene, i en pressemelding.
Mengder av gullfisk har formert seg i Rastadammerna i Gislaved kommune i Sverige. Det er stor fare for at den vil spre seg til Nissan vassdrag, som er en av de lengste elvene i Sør-Sverige. Nå skal det norske Veterinærinstituttet bistå med å fjerne fisken.
Det skal skje med den fiskedrepende giften rotenon. Arbeidet starter 15. september.
Grunnen til at Norge skal hjelpe til med å ta livet av gullfisken, er at det norske Veterinærinstituttet har lang erfaring med å fjerne fremmede arter med rotenon. Siden 1998 har Norge fjernet 30 fremmedartsprosjekter på den måten. I Sverige er det minst 30 år siden man har brukt denne giften.
Den uønskede gullfisken finnes også i Norge. Den er registrert i en rekke mindre dammer og tjern langs kysten fra Østland til Stavanger. Her er lista fra artsobservasjoner. Eksponering for lys eller mangel på lys, samt andre endringer i vannkjemien, kan påvirke fargen på gullfisken.
I Sverige frykter man at den uønskede gullfisken vil bidra til oppmudring av dammene og gjør et betydelig innhogg av plankton og bunndyr. Det vil endre økosystemets karakter fullstendig, blant annet ved å øke gjødslingseffekten fra sedimentene og senke sikten.
Gullfisk Carassius auratus er en fremmed ferskvannsfisk med opprinnelse i Asia. Den har blitt holdt i fangenskap og avlet på i mange tusen år.
Fem norske menn tiltalt for ulovlig jakt på binne og bjørneunger i Sverige
Seks menn, fem av dem nordmenn, er tiltalt for lovbrudd under lisensjakt på bjørn i Strömsund kommune.
– Vi anser at forbrytelsen skal bedømmes som grov da jakten har blitt utført på en måte som har utsatt dyrene for utilbørlig lidelse, da jegerne har brukt biler under jakten, og da det gjelder særlig verneverdig vilt, sier statsadvokat Frida Molander i en pressemelding tirsdag.
Svensk påtalemyndighet har tatt ut tiltale mot seks menn for grov ulovlig bjørnejakt, nordøst for Östersund i Jämtland under lisensjakt i oktober 2023. Fem av de tiltalte er norske statsborgere, mens én er svensk.
– Jegerne har sammen og med hensikt jaktet på en bjørnebinne og hennes årsunger. Bjørnebinna ble felt og jakten fortsatte på hennes årsunger til en unge ble felt, sier statsadvokat Åse Schoultz, som leder etterforskningen.
Påtalemyndigheten ber om at skinnet fra bjørnungen, som ble funnet hjemme hos en av de norske jegerne, skal inndras.
Avisa VG melder om at en av de tiltalte norske mennene er en TV-kjendis.
