Ultralett ørretmeite

Fiske med bunnmeitet agn etter brunørret, lar deg fiske statisk, men likevel effektivt. Her kreves verken dupp, omfattende ekspertise – eller at du er våken. Metoden gjør det også mulig å fiske med flere stenger samtidig. Du vil likevel ha full kontroll på når det biter, noe det gjør ganske ofte.

Langt utviklingsløp

Et par stenger eller ståsnører med mark og søkke, har i århundrer vært redningen for mataukefiskere når alt annet har sviktet. Det finnes flere «nivåer» du kan legge deg på, men her fokuserer vi mest den mest effektive varianten, som også er den mest avanserte.

For at det skal være sportsfiske vi bedriver, er fiskestang en del av oppsettet. Fisken skal krokes og drilles med en gang den tar marken. For å få til dette, trenger du noe som signaliserer nappene, og det er nettopp hva denne fiskeformen handler om; å ha kontroll på napp og fast fisk.

Effektiv elektronikk

Primitive nappvarslere, som stangbjeller, ballonger, flagg, sølvpapir og andre finurlige løsninger, er blitt erstattet av elektroniske nappvarslere. De er små og effektive og koster fra noen hundrelapper og oppover. Med disse for hånden, kan stengene settes ut fra 30 til 100 meter fra campen – deretter kan du gjerne legge deg til å sove.

Hvor langt unna du kan plassere stengene, avhenger av lydstyrken på nappvarslerne, og om de har ekstern mottaker eller ikke. En mottaker kan ligge 100 m fra stanga, og kontrollere tre eller fire nappvarslere. For nattfiske er disse nesten et must å ha i teltet.

Enkleste sort

Det moderne meitefisket innebærer avansert utstyr, som ofte er tiltenkt fiske etter gjedde, gjørs og karpe. Ørretfisket derimot, er av det langt enklere slaget, og kalles generelt for frilinet bunnmeite. Denne teknikken kan brukes på en rekke arter, i sjø så vel som ferskvann.

De viktigste ingrediensene er kulesøkker, slik at snøret kan gli fritt, sneller med frikoblet brems og elektroniske nappvarslere. Når fisken drar ut snøret, aktiveres nappvarsleren og sender ut et lydsignal. Etter noen sekunder med sitrende spenning, tar man opp stanga, strammer bremsen og gjør tilslag.

Pakk smart

Turens lengde og behovet for fisk som mat, avgjør hvor mange stenger du tar med. To til tre stenger per person er et godt utgangspunkt. Jeg foretrekker flerdelte stenger som kan buntes sammen, slik at de tåler litt røffere behandling. Mens en stang brukes til kasting, kan de andre fungere som reine agnstenger. Når kastestanga ikke brukes, settes den også ut.

Foruten en boks med mark, trenger du søkker, kroker, foam og fortom. I tillegg bør du selvsagt ha med et velfylt slukskrin.

Mark best

I 95 prosent av mitt fiske, ender jeg opp med å bruke mark, og da gjerne flytende mark, hvor jeg setter en bit foam/skumplast innerst på kroken. (Fiskertips: Få marken til å flyte | Jakt & fiske) Dette fordi jeg tror at en mark som flyter, lettere oppdages av fisken, ikke minst ved grumsete bunnforhold og dårlig sikt. I noen tilfeller, som i en rolig elv eller i vann med rein bunn, kan synkende mark fiske vel så godt. Fordelen ved å droppe flyteaspektet, er at du kan bruke mer robuste kroker, tykkere fortom og i tillegg sette på ei real markklyse.

Husk at maggot kan være et bra alternativ til mark. Og om du er på jakt etter skikkelige storfisk, er hel agnfisk ofte et godt valg. (På fisketur med de levende døde | Jakt & fiske) Disse kan også serveres svevende med foam eller på bunnen.

Finn rett plass

De typiske plassene du bør se etter, er der det vaker fisk, randsoner rundt dominerende grunner, små øyer, dype partier nærme land (ikke minst utenfor strømodder), trange sund, marbakker, vegetasjonskanter og innløp. Man skal heller ikke kimse av å fiske midt i en liten bukt, hvor mye fisk kan gå går fram og tilbake. Får du ikke noe i løpet av en halvtime eller time, er det bare å flytte stengene til et nytt sted. Informasjonen du får med slukstanga, vil også gi et hint om hvor du bør setter ut stenger. Mange napp og følgefisk bak sluken? Ut med marken!

Alltid klar

Det er verdt å merke seg at bunnmeite gir ekstra god effekt tidlig og seint i sesong. Da står fisken dypere, og forsyner seg gjerne av lett tilgjengelig næring. Det gjelder også på ekstremt varme sommerdager, når vannet er «for» varmt. Selv fisker jeg fra 5–50 meter fra land, og sjeldent dypere enn 7–8 meter.

Noe av det fine ved dette fisket, er at du får med deg både kvelds- og morrabettet. Metoden gjør deg i grunnen parat hele tiden, selv i vann og i årstider hvor bettet svinger betydelig.