Annonse

Guide

Slik planlegger du for ørret i høyfjellet

Ørretfiske over den alpine tregrensa er en urnorsk og storslagen fiskeopplevelse uten motstykke. Riktig timing og gode forberedelser er imidlertid en forutsetning for å lykkes.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

To brødre med flott ørret fanget på mark i et av Setesdalsheienes mange gode høyfjellsvann. I slike unike omgivelser blir en fangst som dette ofte en minne for livet.

Fiske over tregrensa er vanligvis best fra midten av juli til slutten av august – over hele landet. I krystallklart vann, omgitt av herjet natur, svømmer desperate ørretkropper på jakt etter mat. De vet at sommeren er kort. Snart vender is og vinter tilbake.

Fisket er ikke nødvendigvis avansert eller vanskelig, for ørreten er både sulten og villig. Likevel er ikke suksess en selvfølge i høyden. Men hvis du ikke skal basere deg på rein flaks, bør du planlegge godt, og være på rett sted til rett tid.

Velg vann med omhu

Valg av område og vann er kanskje det viktigste du gjør. Bestem deg også for hva du er ute etter; storfisk eller mange stekefisk.

Noen vann er fiskbare allerede i mai og juni, men da oftest rundt innløp eller i sterkt regulerte vann. Ikke ta noen sjanser, hør med kjentfolk før reisen, eller ha et reservevann eller to i bakhånd. Det er veldig kjedelig å oppdage at drømmevannet ligger forseglet under et lokk med is.

Mange drømmer om å finne et urørt og hemmelig høyfjellsvann. I kjente fjellområder som Hardangervidda, Jotunheimen og Børgefjell, kan man ved å studere kart ta en oppdagelsesreise, uten at risikoen for fullstendig bomtur er for stor.

Har du leid hytte eller ønsker å vandre innover i et nytt og mindre kjent fjellområde, er det punkt fem i de gamle fjellvettreglene som gjelder: Lytt til erfarne fjellfolk. Kontakt lokale jeger- og fiskerforeninger, fiskebutikker og søk på nettet. Godt, gammeldags detektivarbeid betaler seg som oftest. Etterforsker du litt, får du raskt et bilde av fiskesesong, hvilke vann du bør besøke og andre lokale forhold som kan påvirke fisket. Det er ikke mulig å forberede seg for godt før en høyfjellstur.

En flott ørret fra det mellomstore vannet Slettingen 1228 moh. i Vang kommune. Den falt for en liten 5 centimeters Rapala RT, som er en av de mest brukte wobblerne og fargekombinasjonene i høyfjellet.

Små vs. store vann
De fleste vann over tregrensa er små, steinete og grunne. Det påvirker slett ikke størrelsen på fisken som svømmer der. Selv om vannene til tider kan se ubeboelig ut, stortrives fisken i de klare og ofte næringsrike vannene. Bli ikke overrasket om du erfarer at de huser ørret på over fem kilo.
I høyfjellet kan man også finne store og dype vann med enorme bestander av ørret. I flere av disse vannene er det lov å bruke garn, båt, motor og oterfjøl – uten at det påvirker ørretstammen negativt – snarere tvert imot. Husk imidlertid at store vann er vanskeligere å bli dus med enn små vann og elver. Forhør deg med kjentfolk om gode fiskeplasser og når isen pleier å gå. I flere store sjøer kan fisket starte i innløp allerede i juni.

Bruk gjerne flyfoto før reisen. Merk deg interessante vann, og lag et kart over hvor det er dyprenner, og hvor det er god dybde inne langs bredden. I de fleste tilfeller er dette godplassene.

Sildeslukene har fullt fortjent fått god plass i høyfjellsfiskernes slukbokser. De kaster langt på vindfulle dager, og når ut til område hvor fiskene står – enten det er dypt eller langt ute. Deres utpregede fiskefasong er nok likevel den viktigste årsaken til suksessen.

Les også: Sluker med gode «vibber» (+)

Elver
Det er langt færre lange og dype elver i det kuperte høyfjellslandet enn nede i dalene. Ofte er de korte, strie og svært grunne. Dette gjør at det gjerne er i kulpene og i de dypere områdene i inn- og utløp som gir plass for større fisk. Fisk varsomt og med lav profil. Husk at det ofte er best fiske i elvene nærmest fiskerike, litt større vann.

Miniekspedisjon
Når du planlegger en høyfjellstur, må du tenke at du skal på en miniekspedisjon. Du må være rustet for alle årstider, da finvær fort kan bli avløst av snø og ruskevær. Sett opp en liste over hva du ha med, og hva du kan klare deg uten. Vekt og mobilitet henger sammen. Når det gjelder fiskeutstyr, bør du plukke sluker og fluer med god variasjon, og velge stang, snelle og snøre som er kompakt og tåler juling. Du overlever uten håv, men husk at faren for at drømmefisken glipper fra et kronglete landingssted, også er større.

En perfekt avslutning på en dag i robåt i høyden. Mange vann og hytter har robåter som kan leies og visse områder kan du også ta med egen båt eller kano for å dorging, kasting eller for den saks skyld bruke oteren – hvis du har lyst og lov.

I enden av snøret
Tradisjonen tro, velges oftest klassiske fluemønstre, mark, småwobblere, skjesluker og spinnere for vandrende fiske i høyden. Det har etter hvert blitt en kjent sak at silde- og avlange skjesluker som Toby, Møresild og Pirken i vekter fra 6 til 35g bør vies plass i slukboksen.
Av nyere årgang har vi softbaits, som øker jevnt i popularitet. Disse fiskes enten alene eller bak en kastedupp, og kan imitere alt fra maggot til fullvoksen brunørret.

Husk at om det er nordavind og «sur» fisk – må man ofte bruke sterke farger og fiske dypt.

I små elver er fluefisket med nymfer, mus og steamere problemfritt, mens spinnfiske kan by på mye bunnkontakt. Lette skjesluker, spinnere og kystwobbler (sluker av plastikk) går høyt og fisker svært godt i slike elver.

Mark
Slenger du uti en mark, blir det ofte sirkus. De færreste ørreter i høyfjellet har noen gang beskuet en, og den sprellende skapningen trigger urinstinktene og fanger mye fisk. I vannet må du passe på hvor du kaster ut mark med søkke. Skarpe og ujevne bunnforhold kan gjøre fisket vanskelig, og i slike tilfeller er en dupp eller en kastedupp et bedre valg. I elvene kan et splitthagl og en mark i fri drift være innbringende.

Les også: Få marken til å flyte (+)

Fra båt
For dem som får bruke båt, er dorging med oterfjøl eller wobbler populært. Utnytt mobiliteten og avfisk dype renner, grunner og marbakker. Kastefisket fra drivende båt er umåtelig effektivt, og da gjelder samme teknikker som fra land. Ikke glem de 9–13 cm avlange wobblerne. Høyfjellet er fullt av ørretkannibaler og de trigges ofte av slike fiskelignende kreasjoner – dorget eller kastet.

Stankelbein og store mygg med lange bein er det alltid nok av i høyfjellet, og kun en dåre drar på fluefiske i høyden uten noen varianter av disse, samt noen fjærmygg og et par vårfluer.

Fluehuer
Ikke lur deg selv med ultralette stenger og lange, syltynne fortommer når du beveger deg opp i høyfjellet. Vinden er en fiende du må lære deg å kjenne. Klassene #5 og #6 er de mest brukte – og mest effektive. Om du ikke er rimelig erfaren, eller skal imitere små fjærmygg, behøver du sjelden å fiske med tynnere fortom enn 0,17 mm. Noen av de mest innbringende fluetypene er vårfluer, streamere, kulehodenymfer og stankelbein. Glem heller ikke noen store mus eller andre store, stripende fluer, da dette også kan være drepende effektive verktøy.

Husk at strøm og vind forflytter insekter. Døde og levende insekter havnet der vinden presser vannet rundt odder og steiner. De fyller også opp bukter og føres gjennom sund. Her går fisk i alle størrelser og snapper godbiter.

Les også: Den norske flueboksen (+)

Været – på godt og vondt

Man kan ikke unnlate å snakke om været når man ferdes på Norges tak. Det er styrende for både din og fiskens atferd. Generelt kan man si at surt og kaldt vær er dårlig nytt. Det gjør ingenting umulig, men det blir utrivelig og reduserer oftest fisket. Vind fra Nord, Nord-Vest og delvis også Nord-Øst er ikke å trakte etter, grunnet det kalde været disse vindretningene representerer. Er det fint vær og steikende varme, skal man spille på lag med vinden og se hvor den fører maten og det varme overflatevannet – uansett vindretning.

Les også: Finn ditt eget supervann (+)

Powered by Labrador CMS