Dette må du vite om «lavlandssaken»

Artikkelen har blitt oppdatert, se endringslogg nederst i artikkelen.

I skrivende stund er det høyst uklart om det blir lov å drive oppdrett eller import av fasan eller rapphøns med mål om utsetting av fugl for trening og prøving av fuglehunder i 2023.

Den såkalte «lavlandssaken» har tatt mange krumspring. Her får du en oppsummering. Dette har vært de mest sentrale spørsmålene i den såkalte «lavlandssaken»:

• Skal fasan og rapphøns behandles under forskriften om fremmede organismer eller ikke?

• Vil utsatt fugl klare seg selv gjennom vinteren, eller bryter det med dyrevelferd dersom fuglen sulter eller fryser i hjel?

• Vil det få negative konsekvenser for naturmangfoldet å sette ut artene?

• Kan Miljødirektoratet endre sin forvaltningspraksis før det foreligger ny kunnskap som tilsier behov for å endre praksis?

• Er det behov for å sette ut fugl, eller kan man gå lavlandsprøver på overvintrende stamfugl?

Om kunnskap og forvaltningspraksis

Fuglehundklubbens Forbund (FKF) mente at det var galt av Miljødirektoratet å ikke lenger tillate utsetting, en praksis direktoratet har tillat i tidligere år, uten at det foreligger ny kunnskap.

I 2021 ga da også Klima- og miljødepartementet (KLD) FKF medhold i sin klage på avslaget fra Miljødirektoratet, blant annet fordi fuglehundklubbene som oppdrettet og/eller importerte fugl allerede hadde produsert eller skaffet disse, og derfor trengte en avgjørelse i god tid før sesongstart – for å unngå at levende fugl skulle bli destruert.

Derfor varslet Miljødirektoratet i april 2022 fuglehundklubbene om at de ikke kunne belage seg på å få tillatelse til utsetting samme år, og følgelig ikke burde planlegge oppdrett eller import av fasan og rapphøns.

FKF mente dette var forhåndsprosedering av Miljødirektoratet, og at man med dette ikke tok innover seg at FKF fikk medhold av departementet, nettopp fordi det ikke forelå ny viten.

– Uten ny kunnskap kan heller ikke direktoratet endre praksis, uttalte leder Torstein Dehn i FKF i den forbindelse til Jakt & Fiske.

Ønsker sertifiseringsordning for oppdrettsfugl til hundetrening

Da KLD omgjorde avslaget, fikk samtidig Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i oppdraget å innhente et nytt kunnskapsgrunnlag. Målet var at rapporten fra VKM skulle foreligge innen 01.03.22, og resultatene legges til grunn for myndighetenes videre avgjørelser vedrørende utsetting av fasan og rapphøns.

Rapporten ble grovt forsinket, og forelå først 30. november 2022. Den konkluderte i korte trekk med følgende:

• At utsetting av fasaner og rapphøns utgjør en risiko for biologisk mangfold og for helsen og velferden til fuglene.

• Risikoen for negative økologiske konsekvenser kan være spesielt stor for sårbare arter som finnes i områdene hvor fasaner og rapphøns settes ut.

• At det er moderat risiko for at utsetting kan ha negative effekter på flora og virvelløse dyr.

• At import og utsetting gir økt risiko for innførsel og spredning av blant annet fugleinfluensa og Newcastle Disease i Norge. Risikoen øker med omfanget av fugler som settes ut.

• At det (red.anm.) å vokse opp i et unaturlig miljø uten foreldre bidrar til å svekke evnen til å klare seg i naturen, og eksponering for jakthunder medfører frykt.

• At dagens praksis med transport, hold og utsetting er lite forenlig med god dyrevelferd.

Det er verdt å merke seg i denne sammenhengen at VKM ikke selv forsker, men innhenter kunnskap fra andre forskningsprosjekter- og miljøer. VKM skriver selv at:

«I mangel av studier fra norske forhold brukte VKM informasjon fra andre land som setter ut fasaner og rapphøns. VKM la til grunn at det årlig settes ut noen få tusen fugler i Norge»

FKF har bestilt en egen forskningsrapport for å gi et kompletterende kunnskapsgrunnlag om fasan og rapphøns i Norge. Forskningsarbeidet gjøres i samarbeid med Høgskolen i Innlandet, avdelingen Evenstad.

Rapporten skal etter det Jakt & Fiske erfarer foreligge i løpet av få uker.

Søknad, avslag, medhold, forføyning

Vestfold fuglehundklubb søkte 12.04.21 om hold og oppdrett av fasan og rapphøns. Et drøyt år senere, 04.04.22, avslo Miljødirektoratet søknaden. Senere samme måned, 25.04.22, påklagde Vestfold fuglehundklubb avslaget.

Fuglehundklubben ble representert av Advokatfirmaet Denh DA, grunnlagt av søsteren til leder Torstein Dehn i FKF.

Tingretten opprettholder vedtak – det blir ingen utsetting

Klagen ble behandlet av KLD, som så 17.10.222 opprettholdt Miljødirektoratets vedtak om å avslå søknad om tillatelse til hold og oppdrett av fasan og rapphøns etter viltloven § 7 og viltforskriften § 4-6 annet ledd.

Innholdet i vedtaket fra KLD er godkjent av Landbruks- og matdepartementet (LMD). I sin konklusjon skriver departementet at:

«Etter departementets vurdering tyder tilgjengelig kunnskap på at fasan og rapphøns ikke har gode muligheter for å tilpasse seg og overleve der de settes ut, blant annet med tanke på norske klimatiske forhold. Når det er tilfellet, innebærer dyrevelferdsloven § 28 at det ikke kan gis tillatelse til utsetting etter forskrift om fremmede organismer.»

Departementet endret dermed praksis fra året før, selv om det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget fra VKM forelå først 32 virkedager senere.

Dagen før departementet opprettholdt Miljødirektoratets avslag, sendte VKM ut rapporten med sperrefrist på ti virkedager til henholdsvis Miljødirektoratet og Mattilsynet. Departementet bekrefter dog overfor Jakt & Fiske at de først ble kjent med innholdet i VKM-rapporten etter utløpt sperrefrist, på rapportens publiseringsdag 30.11.2022.

Parallelt med denne prosessen, søkte FKF på vegne av medlemsklubbene og enkelte privatpersoner om utsetting av maksimalt 5650 fasaner og 4345 rapphøns per år.

Miljødirektoratet avslo søknaden 05.05.22. Tjue dager senere, den 25.05.22 klagde FKF på avslaget, og fikk medhold av KLD den 10.08.222.

NOAH begjærte midlertidig forføyning dagen etter, og det ble stopp i utsetting fra 12.08.22.

Endringslogg:

Mandag 30.01.23, klokken 15:25

I forrige versjon av artikkelen stod det å lese at «Departementet endret dermed praksis fra året før, selv om det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget fra VKM først forelå først 13 dager senere.»

Dette er feil. Klima- og miljødepartementet ble først kjent med innholdet i den omtalte VKM-rapporten 30.11.22. Derfor er den nye formuleringen endret til:

«Departementet endret dermed praksis fra året før, selv om det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget fra VKM først forelå først 32 virkedager senere.»