Det gjelder å komme seg ut, selv i disse tider. Disse tre fluene, og tipsene som følger med, er alt du trenger i flueboksen for å gi deg selv en solid dose mentalterapi.
– Så du det vaket? Den så pen ut – nå har jeg trua!
Magnus Riksfjord er oppglødd. For hvert nes vi har rundet, har han proklamert at han har trua. Og det må man kanskje ha, skal man få nærkontakt med havets sølv.
Hadde det ikke vært for at Magnus banner, hadde jeg trodd han var religiøs. Jeg synes jeg kjenner han såpass, han er tross alt naboen min. Han tar til og med en øl i godt lag, har jeg notert meg.
Noen måneder tidligere hadde jeg lagt merke til at den nyinnflyttede naboen mer enn normalt tråkket rundt i rød fleecebukse på gårdsplassen. Det er to typer mennesker som gjør det; ungene i barnehagen på seinhøsten. Og sportsfiskere. Den nye naboen så definitivt for lang ut til å tilhøre første kategori.
Dessuten er det heller ikke så vanlig at barna i «Skattekista barnehage» bærer rundt på isbor, 10 fots karbonstenger, eller skyller goretexbukser under utekranene med stor grundighet.
Står anadrom influensa oppført i medisinsk ordbok? Om så ikke er tilfelle, er den uansett hard å leve med for dem som rammes – inkludert deres pårørende.
Vi spoler fram til den dagen da jeg og min avhengige nabo bestemmer oss for å dra på sjøørretjakt. Kysten ligger ikke langt unna, det er mars, og vi drar til et av Magnus mange favorittsteder.
Nordavinden står surt rundt ørene våre, men det blåser Riksfjord i. Han er pragmatiker – ikke pratmaker.
– Folk sier at du ikke får sjøørret i nordavind. Men det er ikke noe rart i at de ikke får fisk, når de ikke er ute og fisker, stønner han.
For fisken er der. Om ikke i denne bukta, så kanskje i den neste. Finner ikke ørreten deg, må du finne den. Men hvordan?
40 ørreter på to timer
– Det er flere forhold som påvirker stedsvalget. Vindforholdene er et av dem. Det er pålandsvind som gjelder, slik at byttedyrene blir samlet mot land. Fisken samler seg på de samme stedene. Tenk dessuten større landformasjoner, og ikke bare den enkelte bukt og viks plassering med tanke på vinden. Den aktuelle landformasjonen bør inkludere alle typer biotoper, sier Magnus.
Når det gjelder bunnforholdene, ser han etter mudder og leopardbunn. Han vader mye, og konsentrerer kastingen om marbakkene.
Et annet forhold er vanntemperaturen, som kan variere lokalt. Om vinteren søker ørreten mot varmere vann. Det er derfor ikke dumt å ha et termometer i fiskeveska. Magnus nevner et eksempel:
– Vannet holdt tre grader den aktuelle dagen. To bukter var imidlertid såpass soloppvarmet at de holdt seks grader. Hit søkte fisken. Vi tok 40 ørreter på to timer!
Salt og grums
Vi runder stadig nye svaberg. De ligger dovent som romerske madonnaer i verdens største spa. For hvert nes åpenbarer det seg nye bukter med mudderbunn, skjellsand og marbakker. Denne kysten er skrevet med løkkeskrift.
Magnus fisker opp termosen og dumper ned blant blåskjell. Han betegner Larvikdistriktet, med sine mange gytebekker og varierte oppvekstområder, som ideelt for sjøørretfiske. Her er 25 gytebekker, i tillegg til utløpet av Numedalslågen. Fra Brunlanes i vest til Tjølling i øst har kommunen en samlet kystlinje på 123 kilometer.
I den kalde delen av året står det mest ørret i brakkvannssonene. Derfor foretrekker mange sportsfiskere bukter og viker i disse områdene, men Magnus er ikke en av dem. Brakkvann er nærmest et skjellsord for ham og kompisene.
– Skal du ha stor sjøørret bør du dra godt ut på kysten. Der er saltinnholdet høyere, som storfisken takler bedre enn mindre fisk, forklarer Magnus.
Et annet forhold du skal se etter er vannfargen. Grumsete vann er ideelt. – En halv meter sikt er supert! Blir det dårlig sikt mens du fisker – ikke forlat stedet! tipser Riksfjord. Han tror at slike forhold kan oppstå som følge av at «lågavann», som normalt er lettere enn saltvannet, blir presset inn mot land igjen. I tillegg grumses selvsagt vannet til av sterk vind.
– Jeg har aldri vært så flink til å ta det første kastet før jeg kommer fram til vannkanten, og sikkert mistet en del fisker på det. Men jeg har alltid likt å ta fisken ytterst på lina, og heller få en bedre fight, roper han.
Larvikgutten fisker sjøørret hele året, med unntak av sommeren. De andre tre årstidene er fine sesonger.
– Jeg avslutter i mai, når horngjelen kommer. Deretter går det i laks. Fra september-oktober tar sjøørretfisket seg opp igjen, forteller Riksfjord.
– Ser du steinen der ute ? Det er en skikkelig gromplass, hvor jeg tok en fisk på tre kilo, smiler Magnus. Og det er ikke få gromplasser han snakker om mens vi går.
Fluetips og presentasjon:
Magnus Riksfjords flueboks består av reke, tangloppe og børstemarkimitasjoner. I tillegg har han noen hvite sildeimitasjoner. Det er de tre første typene det går mest i på Vestfoldkysten. Sild og brisling finner han bare sjelden i ørretmagene.
– Jeg binder ofte børstemarkimitasjonene med farger. Eksempelvis fungerer oransje og lilla like bra som oliven.
– Hvordan presenterer du fluene?
– Jeg forsøker å etterlikne hvordan byttedyrene oppfører seg i vannet. Med tangloppe, så handtwister jeg og tar pauser slik at loppa synker ned. Med rekeimitasjon er teknikken to raske drag og deretter pause.
Med børstemark går det i jevnere drag. Hastigheten varierer med vanntemperaturen. Prøv deg fram, og varier inn trekkshastigheten, sier Magnus Riksfjord.
– Hva hvis du kjenner at fisken bare er bortpå flua?
– Trekk to raske drag, vent deretter tre – fire sekunder slik at flua henger i vannet. Da tar ofte fisken, sier han.
Han påpeker at det er lurt å vente litt med tilslaget med børstemarkimitasjon på kroken. Ofte er fisken bare bortpå og smånapper, vent med å heve stanga til du kjenner at fisken sitter.
Ålegras og mudderbunn
Vi går til et sund i nærheten, med en 50 meter lang marbakke.
– Her har jeg skikkelig trua, for nå er det en del strøm. Det hender det står storfisk her, smiler Magnus.
Og der sitter den! Men «lillebror» er langt fra stor, så det bærer rett ut igjen i de frie vannmasser. Og vi vader videre til en laguneformet bukt. Også en hotspot, ifølge Riksfjord.
Av snørevalg bruker Larvikgutten for det meste intermediate/synk én fluesnøre. Han mener glassklare snører skremmer fisken i mindre grad enn de fargede. Fortommen er 12 fot taper fluorkarbon og tykkelse 0,20 – 0,25mm.
– Uten vind er det kast på vakende fisk som gjelder. Da er oppskriften flyteline, lange, tynne fortommer og tangloppeimitasjoner.
– Har du stedstips hvis folk skal prøve i Larvik og Søndre Vestfold?
– Viksfjord er et supert område med mye fisk. Stor variasjon i biotoper, med mye ålegras og mudderbunn. Dessuten noe innslag av brakkvann fra Numedalslågen. Er du heldig, kan du få storfisk også, smiler han lurt.
Det blir dårlig med fisk på oss i dag, og vi rusler tilbake til bilen. Med avtale om ny tur når det byr seg. Ikke vanskelig å få til, siden Magnus bare bor to fluekast unna.
Besatt av vakringerDet er stille maikveld med hvitveis og rødstrupesang. Jeg har nettopp beskuet en fiskeørn på vei mot sitt kvistreir i Farris. Da er brått min nabo der og forårsaker sterkere vibrasjoner i mobilen enn den klarer med eget batteri.
– Nå må du komme, jeg har satt pers! brøler Magnus. Mannens forrige rekordfisk var på tre kilo, så det er bare å hive seg i bilen med kurs mot bølgene.
Smilet som møter oss på svaberget, deler nesten eieren i to. En utstrakt engel av en sjøørret skinner på svaberget. Vekta stopper på 4,4 kilo.
– Den hadde en heftig utras på over 20 meter – råsprek ! Jeg skrudde bremsen så hardt at jeg ble helt mo i knærne, forteller Magnus.
– Hadde du noen anelse om størrelsen?
– Nei. Jeg trodde nok at det var en trekilos, men dette var bare utrolig bra. Sølvskatten skal veies inn i en lokal sjøørretkonkurranse. Magnus er rimelig sikker på seier.
Det slår meg at mannen ikke hviler et sekund på einerbærsduft. Denne pers’en ligger det tusenvis av mindre fisker bak. Men setter han seg nedpå ? Nei da, han blir om mulig bare enda mer besatt.
Det er da jeg skjønner det – for en slik sjøørretfisker er alt håp om hel bredelse ute.
Tre hete fluer
Her er Magnus’ tre beste fluer til sjøørret i sjøen.
– Pattegrisen er en fantastisk flue som har gitt meg skikkelige drømmefangster, sier han.
Pattegrisen (reke)
Krok: Mustad saltwater C47D str. 1 eller 4. Tråd: Lys pink 6/0. Belastning: Bly
Hale: Liten dusk lyse tealfjær. Hale hackel: Speyhackel i fargen salmon pink. Følehorn: To lange sandfargede Ultrahair fibre. Øyne: Shrimpeyes på stilk. Ribb: 0,20 mm sene. Kroppshackel: Speyhackel i farven salmon pink. Kropp: SLF saltwater dubbing i farven shell pink. Ryggskjold: EP fibre i farven shrimp pink, som til avslutning lakkeres
Bindebeskrivelse:
Bind en liten tealfjær inn som hale.
Bind halehacklet inn i hacklespissen. Tørn hacklet og fold de lange fibrene fra speyhacklet bak over, så de danner en krave rundt halen.
Bind to strå Ultrahair inn som følehorn. De skal være ganske lange.
Bind øynene inn. De skal gjerne bue litt vekk fra hverandre.
Bind ribb og kroppshackel inn bakerst. Hacklet bindes inn i stammen.
Bind en tynn strimmel belastning på undersiden av kroken.
Lag dubbingkropp.
Tørn kroppshackel. Få så godt som mulig de lange speyfibrene til å vende bakover og nedover.
Bind ryggskjold inn ved krokøyet.
Trekk ryggskjoldet bakover, og fest det like foran øynene med «sene ribben».
Ribb fluen i jevne tørn fremover og bind ribben inn forrest ved krok øyet.
Avslutt med whip finish.
Børst nå grundig opp på undersiden, så hackle og dubbingfibre kommer frem.
Avslutt med å lakkere hodet og legg et tynt lag lakk over ryggskjoldet.
Magnus Spesial (børstemark)
Kroppen av flua skal være flat slik at den svever i vannet, og får en stupende gange ved hjelp av fortyngningen i flua. Denne flua er verdt et forsøk eller to i april. Prøv den og se!
Krok: Mustad saltwater S74SS Streamer 2 x Long Tråd: Dark Brown 8/0 Belastning: Bly 1mm
Hale: Grønn Oliven og lilla marabou. Ribb: 0,20 mm sene. Kropp: Grønn Oliven marabou. Ryggskjold: Lilla Matuka Soft Hackle.
Bindebeskrivelse
Fest bindetråden og surr 1/3 ned krokstammen fest så inn 7 – 10 tørn med 1mm blytråd. Surr bindetråden tilbake til krokbøyen.
Bland sammen lilla og grønn oliven marabou i to like deler. Fest inn som hale ca. 4–5 cm lang.
Fest inn ribben av 0,20 mm sene.
Lag så en dubbingløkke og fest inn grønn oliven marabou ved hjelp av en papirklype. Og surr i tette tørninger frem til like foran krokøyet.
Klipp dubbingen bort over og under fluen slik at kun fibrene på siden av fluen står igjen.
Legg en dråpe lynlim på oversiden av fluen der halen er festet inn.
Legg så en lilla Matuka fjær med spissen mot halen av fluen og lim den fast, trekk fjæren fremover
og fest stilkenden oppe ved krokøyet.(bruk kun de stive fibrene mot spissen av fjæren).
Ribb så i jevne åpne stramme tørn frem til krokøyet.
Avslutt med whip finish og lakk hodet som er bygd opp av bindetråden.
Riv av de dubbede marabou fibre som er dubbet som kropp, slik at de er litt lengre enn fjærfibrene som er brukt som ryggskjold.
Tangloppe
Krok: Mustad saltwater C47S D Shrimp Bindetråd: UNITread 8/0 Dark Brown Ribb: Tynn kobbertråd Dubbing: Oliven sel ull
Bindebeskrivelse: Fest bindetråden og surr tett ett stykke ned i krokbøyen. Fest så inn kobbertråden. Dubb på selull og fest fremme ved krokøyet. Surr så ribb i åpne stramme tørn frem til krokøye og fest. Bruk et par whip finish og la hodet suge til seg litt lakk som avslutning.