Sjøørretnerdens beste tips

Morgentåka smyger tjukk rundt den største øya på Hvaler – Kirkeøy – idet vi ankommer øyriket ytterst i Oslofjorden.

Innenfor stueveggene sitter sjøørretbloggeren dypt parkert i sofakroken. Drikker kaffe. Mannen går rett på sak og vipper opp laptopen.

– Vi venter med å fiske til tåka letter, men se her, ivrer han og klikker seg raskt fram til nettstedet Norge i bilder. Visstnok den reineste gavepakken for sjøørretfiskere.

– Nettstedet har historiske foto. Slik kan du sortere på årstall og finne bildet som best gjengir bunnforholdene, og dermed fiskeplassene.

Kjølholt forklarer at han leiter etter grunnområdene, fra 1–3 meter. Alt annet vann eliminerer han bort. Sjøen forminskes ned i kanskje 20 x 20 meter. Slik sitter han kun igjen med plasser der sjøørreten finner skjul, mat og har kort vei til dypere vann.

– Ser du den svarte streken? spør han og peker.

– Der ser du steinformasjoner og ei lita renne. I dette kartutsnittet vil byttedyrene og sjøørreten være akkurat der, smatter han fornøyd.

Opp og ned

Fra sofakroken fortsetter Kjølholt med å si at han hater ordet fiskelykke. Han vil heller vite hva han driver med. Nøkkelen er å avsløre sjøørretens atferd. Finne beitemønsteret.

Danskene har forsket mye på temperaturvandring hos sjøørret, ifølge Kjølholt. Helt ned til 70 meter kan den anadrome ørreten dykke for å regulere kroppstemperaturen.

Vinterstid tilbringer sjøørreten mest tid på dypet, der vanntemperaturen kan være 10–12 grader, før den trekker opp og inn på grunna for å jakte en times tid. Opp og ned, døgnet rundt. Som en jojo.

– Sjøørreten jakter stort sett på dagtid. På sommeren vil den dykke for å kjøle seg ned, motsatt om vinteren, påpeker Kjølholt.

Vinterstid justerer sjøørreten saltbalansen ved å svømme inn i vikene, særlig etter regnvær. Noe du som sjøørretfisker bør notere deg.

– Blir det noen regnværsdager vintertid, skal du fiske innaskjærs. Ferskvannet vil samles på overflaten. På denne tiden har jeg hatt best fiske i kilene med mudderbunn.

Ørretboms
I tillegg til å ha fisket sjøørret på Hvaler siden barndommen, har Kjølholt også rik fjellfiskeerfaring. Han bodde 13 år i Hemsedal. Var snowboard- og ørretboms.

– I Hemsila ble jeg tørrfluenerd og fisket ørret hele sommeren. Erfaringene tok jeg med meg tilbake til Hvaler. Ørret og sjøørret er jo samme art, påpeker han.

Kjølholt har i en årrekke skrevet notater etter vellykkede fisketurer. Variabler som vanntemperatur, tidevann, årstid, diett, vandringsmønster og metoder noteres sirlig ned.

Året etter drar han tilbake til samme fiskeplass for å undersøke om sjøørreten er i det bitevillige hjørnet. Han prøver å finne et mønster, leter etter en forutsigbar atferd.

Fisketeknikken er selvsagt viktig.

– Når jeg fisker med en loppeimitasjon, skal den imitere bevegelsesmønsteret til ei levende tangloppe. Først et kort, langt inntrekk for å få imitasjonen opp i vannflata, og så lange, sakte inntrekk. Fisker jeg med en fiskeimitasjon, økes tempoet. Sakte tempo i kaldt vann, raskere i varmt vann.

Ramaskrik

Som mange allerede har fått med seg, er Kjølholt mannen bak sjøørretbloggen rosareke.no – en av landets mest besøkte fiskeblogger med rundt 100 000 faste lesere.

– Mitt viktigste budskap som influenser er at vi skal høste av naturen, men alltid gi noe tilbake, som å rydde søppel i fjæra eller restaurere sjøørretbekker.

Da han la ut alle sine 150 beste sjøørretplasser på nett, ble det imidlertid ramaskrik. Noe han tar med knusende ro. Som takk for opplysningen stilte nemlig mange av de lokale sjøørretfiskerne opp på dugnad i bekkene – for å gi noe tilbake.

Han skryter uhemmet av dugnadsviljen blant Hvalers sjøørretfiskere.

– Sjøørreten er den eneste fisken vi har igjen her ute. I fjor stilte 37 mann opp på bekkedugnad. Det varmet.

Rosinen i pølsa

Hva mer? Jo, vi er selvsagt programforpliktet til å nevne at han vant Farmen i 2003 og Robinsonekspedisjonen i 2013.

– Farmen var et eventyr, mens Robinsonekspedisjonen var en «fadese av et fesjå», oppsummerer reality-stjerna.

Tåka er i ferd med å lette. Vi må prøve sjøørreten. Og dermed kommer vi til rosinen i pølsa: Båten. Eller «drømmebåten» som Kjølholt ynder å kalle den 15 fot lange farkosten med kastedekk og 60 hester i hekken. I fronten henger den uvurderlige GPS-styrte elmotoren.

Ekkoloddet er også et must, med 30 meters 3D-skanning av bunnen til hver side og temperaturlogg. En båt spesialrigget til sjøørretfiske på grunna.

– Jeg kjører fra fiskeplass til fiskeplass. Om vinteren drar jeg selvfølgelig dit vannet er varmest, smiler han.

Gåsehudeksempel

Så suser vi på bøljan blå. Sneier holmer og skjær ved Svinesund-brua. Passerer ærfuglflokker. Og der, en steinkobbe. Til slutt gjør vi strandhogg ved Storesand, ut mot storhavet.

Kjølholt smiler. Ønsker å fortelle om en episode fra de kalde førjulsdagene i 2017. Et gåsehudeksempel på når teori omsettes i praksis.

Fra før vet vi at sjøørreten bare tar korte jaktsveip på grunna før den må dykke til mer behageligere temperaturer. Det meldes om to dager med regn.

Isen ligger tjukk innaskjærs, så Kjølholt reiser hit for å jakte sjøørreten på grunna.

Første fiskedag er det dødt, men dagen derpå begynner bukta å få brakkvannskarakter, samtidig som vanntemperaturen øker en grad eller to.

Forhold som gjør at sjøørreten vil oppholde seg litt lengre på grunna før den dykker. Kjølholt forteller:

To gromme fisker

– Brått får jeg øye på to fisker som beiter i sirkel. Jeg setter meg på svaberget, studerer vakmønsteret før jeg vader forsiktig ut med en Vaskebjørn krok 8 på fortommen. Første kastet havner bak. Jeg står dørgende rolig i tre graders vann og venter på at fiskene skal gjøre ferdig runden. Andre kastet treffer like foran snuten på den ene fisken, men ikke så nærme at den skremmes. To ørsmå inntrekk, og fisken tar kontant. Halvtimen seinere prøver jeg igjen på den andre fisken og lykkes med samme framgangsmåte. Hannfisken veide rundt 1,7 kg og hunnfisken ca. 3,5 kg.

– Som du gjenutsatte?

– Ja, slike store fisker vil utvilsomt gjøre større nytte i naturen enn i panna. Høstingsaspektet er imidlertid viktig. Fisker rundt halvkiloen blir ofte mat. Vi må bruke naturen, men alltid huske å gi noe tilbake.

– Hva synes du om Fiskeridirektoratets forslag om å frede Indre Oslofjord for alt fritidsfiske i perioden januar–mai?

– Skivebom og tåpelig, sier han hoderystende.

– Stangfiske betyr minimalt. De virkelige utfordringene er tråling, bifangst, uttak av sild, brisling og reker. Hvordan skal vi få tilbake torsken når næringsgrunnlaget fiskes opp? Og hva med bruken av garn, ruser, liner og teiner?

Kjølholts utstyr

Haspelutstyr: 7,2 fot stang med kastevekt 3–15 g, 1000- snelle med 0,12 mm multiline.

Favorittsluk: Lill-Zigge, 14 g, ev. lette skjesluker på grunna. Kystwobbler når han fisker utaskjærs.

Bombarda-dupper: Intermediate eller flyt, 10–15 g. Rigges med ulike gummiimitasjoner og fluer. Brukes hele året når vinden blir for sterk til ordinært fluefiske.

Flueutstyr: 9 fot #3 til tørrfluefiske på sommeren. 9 fot #5 med flyteline eller slow intermediate til tangloppefiske. 9 fot #6 og 7 med intermediateline og synkefortom til streamerfiske.

Fluer: Lopper i diverse farger #8–12, noen baitfish (streamere) #4–6, Vaskebjørn #6–10, Mickey Finn #6–10. En hel haug med rosareker #8–10.

NB!: Speid etter vak og vakmønster. Lær deg å bruke kart for å finne sjøørretplasser. Les og spør kjentfolk. Kunnskap gir fisk.

Slik fisker han

På sommeren: Fra mai til fellesferietid er et av de beste tidspunktene. Sjøørreten står ofte i sterke og grunne tidevannsstrømmer på 30–50 cm dypt vann, som grenser mot dypere vann. Sjøørreten jakter sild, brisling eller reker i kortere perioder, før den søker mot dypet der det kan være vanntemperatur på 8–10 grader. Er det sild i vannet, bruker Kjølholt streamere i #4 og 6. Er silda fraværende, går det i reke- og tangloppeimitasjoner i #6, 8 og 10 som fiskes dead- drift i strømmen, sakte på tvers av strømmen, eller han lar loppene rulle langs bunnen. Samme teknikker som etter ørret i elv.

På høsten: Favorittid! Han finner fram til sjøørretens vandringsmønster langs øyene, etter fisk som er på vei mot gytevassdragene. Nå fiskes det mye med små reke- eller tangloppeimitasjoner, helst over leopardbunn og helt inne på 20 cm vann. Høsten er også tørrfluetid, med treerstanga. Til slukfiske handler det om små sluker, med vekt 3–7 gram. Han skyr for øvrig sterile sandstrender uten blåskjellbanker, tang, ålegress eller innslag av stein.

På vinteren: Kjølholt fisker innaskjærs hvis det er isfritt, ellers utaskjærs. Innaskjærs foregår fisket i kilene på gjørmebunn eller i små viker med grunt vann. Han bruker små fargesterke loppe- og rekeimitasjoner, samt lette og fargerike sluker i 3–7 gram som fiskes svært sakte.

Utaskjærs foregår fisket med litt større kystwobblere eller sluker opp til ca. 15 gram. På fluefronten er favoritten litt større reker i rosa eller oransje, #4–8. Vaskebjørnen er også en luring vinterstid. Husk at sjøørreten bare er oppe fra dypet i korte perioder. Finn et område med masse stein eller blåskjell, og ha tålmodighet.

På våren: Etter isløsning finner han sjøørreten på grunna innaskjærs der den jakter strandreker, lopper og kutlinger. Sjøørreten tilbringer stadig lengre tid i overflata ettersom vanntemperaturen stiger. Tidlig på våren benyttes lett utstyr og kunstagn i naturlige farger. Utover i mai, med vanntemperatur rundt 10–12 grader, fisker han stadig lenger ut. Nå er fisket godt i tidevannet, rundt odder og i strømsund. Sild, brisling og fiskeyngel er favorittmat på denne tiden. Litt større fluer og sluker i naturlige farger, som sølv med blått og sølv med grønn, fungerer godt.

Rekordfangst

Forskningsfangst i regi av Havforskningsinstituttet (HI) langs Skagerrak-kysten viser at fangsten av sjøørret har tatt seg betydelig opp de siste årene. Faktisk har sjøørretfangsten aldri vært høyere siden forskningsfangsten startet i 1919. Årsaken er trolig mindre sur nedbør og restaurering av ørretens gyte- og oppvekstområder.

60 sjøørretbekker

NJFF-Østfold har planer om å gi ut et sjøørrethefte i løpet av året, som også inkluderer kystfiske etter saltvannsfisk. Det finnes for øvrig nær 60 sjøørretbekker i Østfold. Av 29 lokalforeninger, jobber minst ti av disse med å bedre gyteforholdene i bekkene.

Pluss

Slik lykkes du som sjøørret­fisker

Slik tar du aprilørreten