Milde vintre er dårlig nytt for alle som liker å fiske på sjøisen. Det siste tiåret har ustabile isforhold i sør gjort fisket vrient og til dels umulig. Men en sugen fisker gir aldri opp håpet. Kanskje dette blir vinteren for nye og sølvblanke opplevelser langs kysten? Da gjelder det å være forberedt.
Fiske for alle
Hvor ofte står du et par-tre meter fra sjøørreten du fisker på? Med en stolsekk fylt opp med kalde brislinger, varm drikke, noen balansepilker og varmt tøy, er du rustet for spektakulære opplevelser. Sjansen for kontakt med sprelsk sjøørret er stor. Spesielt en time før og etter solnedgang.
Foruten det du måtte ha liggende av stang og snelle, trenger du kun et splitthagl og en krok eller balansepilk. De fleste fisker statisk med agn, men om du vil fiske mer aktivt, er lirke- og lurefiske med balansepilk også effektivt.
Har du fiskeinteresserte barn, er veien til sjøørretlykke kort. Her kan de gjøre alt selv. Balansepilken er lett å bevege, og er de litt rastløse, er statisk agnfisket perfekt. Stanga fisker, mens de drikker varm kakao og fyller tiden med leik og moro.
Utfordrende rundt Oslofjorden
Dersom det skulle komme stabil og god sjøis langs kysten av Sør- og Østlandet, vil det nok myldre av fiskere med pulk og isbor i løpet av få dager. Fisket på isen har lange tradisjoner, spesielt i disse landsdelene.
Men alt er ikke som før. Store deler av indre Oslofjorden og 14 fjordsystemer fra svenskegrensen i øst til Lindesnes i vest, er stengt for alt fiske – unntatt sjøørretfiske.
Det gjelder fra 1. januar og fram til 30 april. Altså størsteparten av tiden det er håp om fiskbar is på dette strekket.
Altså er det bare å lære seg hvor du finner sjøørreten, først som sist. Vær imidlertid oppmerksom på at økt fiskepress på én art, krever ansvarlighet når det kommer til minstemål og gjenutsetting.
Mitt råd er sirkelkrok uten mothaker for dem som fisker med agn. Det er både effektivt og skånsomt.
Stemning fra Oslofjorden. Ofte fisker man sjøørret langt fra land i strømfylte områder. Her er mulighetene for storfangst rett under isen ganske stor. Foto. Hogne SørboFoto: Hogne Sørbo
Etter flere år med vekslende isforhold i sør, har jeg lenge drømt om å reise vest- eller nordover for å fiske i områder med stabile isforhold og større sjøørret.
I fjor fikk jeg endelig muligheten, og selv om jeg kun fikk en dag på isen, var det nok til å bekrefte for meg selv og lokale interesserte hvilke potensial som ligger i dette fisket.
Sammen med min gode venn Bjørn Trones, hadde jeg avtalt en dag på isen mens jeg var i Beiarn. Bjørn er oppvokst i dalen, og var som de fleste ganske skeptisk til prosjektet. Klassisk isfiske er populært, men sjøørreten var det ingen som hadde prøvd før.
Vi rigget opp to stenger med tobis på sirkelkrok, og plasserte dem over på en marbakke ute i fjorden. Det nappet i ett, men det var hvittingen som sto for utrasene.
Ørret og sjøørret er å regne som samme art. Derfor blir fisket identisk enten man søker dem i langs kysten eller i innsjøer som huser store fiskespisende ørret. Hvem kan si hva dette er? En brunørret eller en sjøørret? Oppsettet med den lille stanga og nappvarsleren er lik og fungerer begge steder.Foto: Tommy Egra
Stengene ble flyttet et stykke ut fra marbakken, hvor dybden var ca. 5–6 meter. Forklaring: Dersom et godt område okkuperes av stimfisk som sei, lyr, makrell eller hvitting, trekker ørreten gjerne ut på sidene.
Med to halvtinte tobiser balanserende på hver sin sirkelkrok halvannen meter under isen, satte vi oss ned 15 meter fra stengene. Det tok ikke lang tid før et par pip i nappvarsleren vitnet om interesse.
Etter en liten halvtime kom pipelyden jeg håpet på. Vi hadde fast fisk på kroken. En flott sjøørret på halvannen kilo lå snart i snøen.
Seinere på dagen kom en fisk godt over to kilo også ut av vannet, og før dagen var omme, hadde ryktet om fangstene spredd seg i den i den lille bygda.
Fin fangst fra Beiarn i Nordland. Drømmen om å reise nordover vinterstid for å fiske sjøørret på isen ble til suksess. Fisken tok en opptint tobis et par meter under isen, og veide ca. 2,5 kg.Foto: Tommy Egra
Hvorfor og hvordan
Sjøørretfisket på isen er spesielt godt av tre grunner. Taket over hodet gir fisken trygghetsfølelse, derfor vandrer de ofte tett opp under isen på jakt etter mat. Temperaturene er jevne og forutsigbare. Det gjør at mye sjøørret trekker inn i områder med is.
Akkurat som ute i fjorden, er det minimalt med tobis og brisling å finne. Derfor spiser de ofte stingsild, små reker, tanglopper og kutling. Disse går ofte tett under isen, og er enkle bytter. Dette betyr at store deler av ei islagt bukt kan gi sjøørret.
Blank storfisk …
Lenger ute i fjordsystemene vil man ofte finne sjøørreten i de samme områdene som man dorger sommerstid. Spennende strømmer, grunner og annet som samler fisk, pleier å gi gode fangster.
Her er øker ofte snittstørrelsen, og fisken er gjerne enda blankere enn den man får inne i buktene. Fisket foregår oftest på 1–3 meters dyp, men det hender at man må helt ned på 7–8 meter for å få finne fisken.
Slik merker du at det biter:
Selv et lite napp vitner om interesse, det kan både være et hint om at du er på rett spor, eller at du bør variere fisket litt. Dersom en fisk tar, bør du vente litt før kroken settes. Men venter man for lenge, har fisken svelget hele agnet, og kan ikke settes tilbake, om det er ønskelig.
For å høre eller se at det biter, er nappvarsler en stor fordel. De vanligste varslerne er snellens knarr, stangbjeller på stangtuppen, elektronisk nappvarslere, samt diverse angeldon- varianter.
De to sistnevnte gir best effekt og brukes ofte sammen for maksimal lyd og visuell kontroll. Begge har også svært gode og sensitive utløsermekanismer, som lar fisken ta agnet uten at den kjenner særlig motstand.
Et klassisk oppsett. Ei liten og nett stang med multifilament snøre på en simpel stangholder med en liten nappvarsler nær hullet. Det finnes mange måter å sette opp ei stang, og de fleste finner sin egen metode. Poenget er at lina skal løpe fritt ut når fisken tar – og fiskeren skal høre det.Foto: Tommy Egra
Den optimale stanga er 3–5 fot. Skal du variere mellom agn og pilkefiske, bør den ikke være for myk. Alle snelletyper fungerer, men en liten haspelsnelle eller ei multiplikatorsnelle er vanligst. Snøretykkelsen deles inn slik: Monofilament: 0,20 – 0,30 mm. Multifilament: 0,12 – 0,30 mm, pluss ca. 1 meter monofilament fortom fra 0,20 – 0,30 mm.
Her vises tre måter å feste agnet på. Fra venstre: Det vanligste er å feste fisken i balansepunktet i ryggen. Da står agnfisken vannrett i vannet. Du kan også festet gjennom munn/hode. Denne brukes der det er mye strøm, eller om du har lyst å sveive litt og bevege agnet. For sildestrimler og rekebiter, fester du slik du ønsker. Kroken på bildet er en Owner Mosquito sirkelkrok. Husk å alltid ha krokspissen ledig. Oppsettet blir likt med treblekrok.Foto: Tommy Egra
Naturlig og kunstig agn
De fleste kjøper sjokkfrosset, fersk brisling eller ansjos til agnfisket. Noen sverger til sildestrimler eller reker, mens andre foretrekker levende mark. Alt fungerer, men hel brisling, tobis, lodde eller ansjos, regnes som mest effektivt på storfisk, spesielt i store fjordsystemer.
Her er en moderne pilkesnelle fra det nye snellemerket i Norge, 13 Fishing. Med ei kort, stiv og superfølsom stang har man full kontroll på napp og bevegelser. Denne har en liten tobisimitasjon som opphenger over balansepilken. Kombinasjonen har vist seg å være dødelig effektiv.Foto: Tommy Egra
Kunstig agn er egentlig ikke så godt utprøvd i Norge. Avlange balansepilker fra 5 til 11 cm har fått et slags monopol. Siden isen har vært fraværende mange steder, er lite blitt utprøvd.
Selv bruker jeg det jeg vet fungerer på storørreten på innlandsisen, og har hatt suksess med vertikale softbait-teknikker. Små reke-, kutling- og brislingimitasjoner har gitt fisk alene, eller på opphenger over en balansepilk.
Det praktiske ekstrautstyret
Ispigger og isbor (125 – 200 mm) er obligatorisk. Det samme er et par varme isfiskestøvler. Skal du bruke mye tid på isen, kan det også være greit å investere i en god og varm flytedress.
En isfiskepulk og en god stolsekk gjør alle isfisketurer bedre. Noen bruker ekkolodd à la Humminbirds Fishing Buddy, Deeper Sonar eller vanlige ekkolodd som blir transportable med et batteri.
Ekkolodd er ikke noe must, men gir deg verdifull informasjon, spesielt om du fikser over store og dype partier. De gir et hint om hvor fisk og byttedyr befinner seg. Samtidig får du konstant temperaturmåling.
Fiskeregler for isfiske etter sjøørret
Minstemål: 35 cm (30 cm fra Nordland til Finnmark).
Fra munningen av elver og bekker, er sjøørreten er totalfredet 100 meter ut i sjøen, samt i visse fjordsystemer. Du finner oversikten hos din fylkesmann. Hver fisker kan benytte én stang med opphenger på snøret.
Fylkesmannen kan imidlertid gi dispensasjon for flere stenger, slik det er gjort i Drammensfjorden, hvor to stenger er tillatt. Levende agnfisk er ikke lov, men levende børstemark og meitemark kan benyttes.
