Artikkelforfatteren med sin største sjøørret fra Salten. Den sommerfangede fisken tok en tobisimitasjon på en sandgrunne og veide 8,4 kg. Den fikk friheten tilbake etter veiing og fotografering.
Guide
Sjøørretfiske i særklasse i Salten
Salten i Nordland byr storslått natur og ramsalt kystfiske etter sjøørret. En bedre og vakrere destinasjon for den som er på jakt etter tungt «sølvtøy», finnes knapt.
Salten er et perfekt utgangspunkt for sjøørretfiske fra land. Etter sytten år med minst én tur per sesong, lar jeg meg fortsatt imponere og inspirere av området. Summen av alt hva denne kommuneklyngen leverer, bringer oss til topps i skandinavisk sammenheng.
Drømmer du om å bryte to- eller trekilosgrensa, er forutsetningene i Salten blant de desidert beste. Det er heller ingen ulempe at det kan det gjøres i fred og fordragelighet på et vell av idylliske fiskeplasser.
Drømmen om et hjemlig eldorado
Jo da, jeg drømmer fortsatt om å reise tilbake til hotspots som Møn, Österlen, Bornholm og Gotland, for å nevne noen. Samtidig søker mitt indre fiske-DNA ustanselig etter nye, bedre og mer urørte områder.
I så henseende spår jeg at både Vestlandet og Nord-Norge vil få flere nye tilhengere i årene som kommer. Landsdelene rommer om lag halvparten av vår langstrakte kystlinje, som for øvrig er nest lengst i verden, kun slått av Canada.
I Salten har mang en dyktig sjøørretfisker utviklet seg i takt med fiskere i sør, og dermed fått øynene opp for fiske fra land. De har blitt gode ambassadører for resten av Nord-Norge. Flere sjøørretfiskere i sjøen, gir som kjent økt oppmerksomhet rundt forvaltning av elver og bekker.
I Salten må du ha skikkelig uflaks om du ikke finner en god fiskeplass. Her fra Alvenes «midt» i Skjerstadfjorden.
Valg av område
Mattilgang, gytebekker og riktige bunnforhold avgjør hvor du bør fiske. I Salten er de fleste fjordene sånn sett optimale, og du kan forvente godt fiske de aller fleste steder.
Skal du utforske nye og mer ukjente plasser (rundt øyer eller i åpent hav), er det greit å vite at det bør være gode gyteforhold innen en radius av 5–20 kilometer. I motsatt fall er det stor fare for bomtur.
Det lønner seg altså å planlegge godt. Området er stort, og mye ser likt ut. Kommunale kart og flyfoto viser deg hvor det er bekker, grunnvannområder, strender og områder med fristende leopardbunn.
Suppler med litt lokalkunnskap fra nett, lokale fiskere eller en fiskebutikk i Salten.
De fleste finner fisk, for det er mye av den, og den holder seg på klassiske områder, slik som vi kjenner fra resten av landet. Strømfylte sund, marbakker, langgrunner og varierte bukter eller fjordsystem, rundt øyer, odder og nes.
To flotte eksemplarer, like fullt en fangst helt på det jevne blant erfarne fiskere i Salten. De smellfeite sjøørretene veide mellom halvannen og to kilo, og beitet på småsild og tobis langs en marbakke.
Flere fjordsystemer på en dag
Hyppig forflytning vil ofte lønne seg. I Salten vil man uten problemer kunne fiske tre fjordsystemer i løpet av en dag – såframt man disponerer bil. Viktige faktorer er vanntemperatur, vannfarge, byttedyr og mageinnhold i fisken du får.
Et godt tips er å gjøre unna lengre kjøreturer når det er minst mulig strøm. Man kjører IKKE bil når vannet er på topp eller på bunn – da fisker man.
Byttefisk/dyr eller ikke, farget vann versus klart vann og varierende vanntemperaturer på vinter og vår har enormt stor betydning for fisket.
Jeg har i de siste par årene hatt Beiarn som utgangspunkt, og da er det ikke uvanlig å starte i Beiarfjorden, før Misværfjorden får noen kast på vei mot Skjerstadfjorden og eventuelt områdene i Gildeskål.
Om vi ikke drar sørover, tar vi over fjellet og satser på områdene rundt Fauske eller ut mot det sagnomsuste Naurstad og Valnesfjorden.
Lange kvelder og ekstreme tidevannsperioder gjør fisket både unikt og spennende. Her fra Alvenes, tett på den stabile Valnesfjorden hvor mange finner veien ned til vannet.
Sesongen
Vinteren er mørk og kald, derfor er det naturlig nok få som fisker på denne tiden. Men årstiden har trolig et uutnyttet potensial. Mye sulten storfisk spiser tanglopper inne langs land, og i mørket vil man kunne finne fisk som samler seg rundt kunstig lys fra brygger, veier og bruanlegg. Vinterstid kan det også være verdt å prøve seg på isen.
En av grunnene til at fiskene i nord blir så store, er god tilgang på mat. Denne ørreten ble tatt i mai, og hadde sild fra en lokal sildestamme i magen, disse er hyppigere tilstede enn havvandrende sild.
I takt med snøsmeltingen, er våren en fantastisk tid langs kysten. Frem til sild og tobis blir tilgjengelig mellom mai og juni, holder sjøørreten seg tett på land og jakter krill, tanglopper, småfisk og reker. Etter hvert som de blanke kaloribombene sild og tobis kommer nær land, endrer sjøørreten spisevaner og følger tett på.
Fisket skifter da karakter, og man søker etter fisk som jakter på dypere vann, gjerne rundt strømfylte odder og grunner, i sund eller nær marbakken på sandstrender.
På sommeren er det mange som dorger fisken pelagisk. Det betyr ikke at de største fiskene ikke tar fra land. Søk da mot plasser med mye strøm, og fisk gjerne langt ut og litt dypere enn vanlig. Her er det ingen fasit, for fjordsystemene varierer.
En håndfull gode tobis- og sildeimitasjoner. Fravenstre: Kinetic Sandy Andy, Savage Gear Sandeel Slug, Max Rap Longe Range Minnow og den kjente lakseflua Sunray Shadow med fiskehode.
Etter hvert vil man knekke sommerkoden og finne de gode standplassene. Langtkastende tobisimitasjoner på sandstrender er nok likevel det beste utgangspunktet.
Om høsten er det mye fisk i fjordsystemene, og mange av disse er på gytevandring. Som en grunnregel prøver jeg å holde meg unna gytefisk, så langt det lar seg gjøre. Mange elvedeltaer har mye sand og enorme mengder tobis.
Jakter man stor, fiskespisende «skrytefisk», bør man være ekstra varsom i nærheten av elver, og sette ut igjen alt som ser ut som gytefisk. Husk også at det er mye sild i fjorden, og det å fiske fra fjellodder eller bratte brekk, kan gi gode fangster.
Byttedyr og imitasjoner
I perioden de flest fisker (juni – september), er det småsild- og tobisimitasjoner som gjerne gir mest og størst fisk. I den kalde årstiden, ikke mist i områder hvor sjøørreten må nær land for å finne mat, beiter den ofte på diverse småfisk/yngel, børstemark og krepsdyr som reker, tanglopper og krill.
Krepsdyrtrioen fungerer også godt i sommermånedene med kastedupp eller på fluestanga. Sjøørreten varierer kostholdet sitt, og selv storfisk kan i perioder meske seg med krillballer eller tanglopper.
En «flytur» over Salten med kartverkets flyfoto er enkelt og inspirerende. Slik utforsker du fiskeplasser og finner nye. Sjekk ut Beiarn, Kjellingstraumen, Kjøpstad, Inndyr, Fauske, Valnesfjorden/Alvenes, Festvåg Osen, Kjerringøy og Steigen.Foto: Kartverket/www.kartverket.no
Kort om Salten:
Salten er et distrikt i Nordland som grenser til Helgeland i sør, Ofoten i nord og Sverige i øst.
Grensen i sør er smådiffus hva angår friluftsliv og sportsfiske, derfor har vi satt denne ved Gildeskål, som grenser mot Meløy. Meløy og Rødøy inngår tidvis i Salten, og er du i området, går det stor fisk der også.
Bodø er områdets sentrum, dit tar du deg med båt, bil, tog eller fly. Er du «søring» og tar et morgenfly fra Gardermoen til Bodø, kan du stå med stanga i vannet innen lunsj – med unntak av Steigen. Dit tar det om lag 3 timer med bil fra Bodø, mens hurtigbåten transporterer deg opp på 1,5 time.
