Annonse
Dyktige kodeknekkere finner alltid fisk og vet å utnytte sjøkartet.
Dyktige kodeknekkere finner alltid fisk og vet å utnytte sjøkartet.

Bli en bedre fisker med sjøkart

Kan du lese og forstå landskapet under vann, blir det også langt enklere å finne fisken.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

I sjøkartene dyktige fiskere setter sin lit til, er dybdelinjene noe man bør vie ekstra oppmerksomhet. Jobben er å tolke dybdeformasjonene disse linjene viser. Alt annet er tilleggsinformasjon.

Et kombiinstrument har et ekkolodd og en kartplotter. De utfyller hverandre perfekt og gjør hverdagen vår langt enklere. Duoen jobber gjerne side om side på et splittet skjermbilde, og gir oss viktig informasjon om hastighet, posisjon og hva som skjer rundt og rett under båten.

Mange synes å vie ekkoloddbildet desidert mest oppmerksomhet. Det er imidlertid langt mer effektivt å finne plassen før man finner fisken. Spesielt på dypt vann eller i ukjent farvann, burde dette være en obligatorisk framgangsmåte.

Når man vet hvor fisken står, blir det langt enklere å starte dagen på riktig plass, finne dem på ekkoloddet og legge opp et løp der man forflytter seg effektivt dagen igjennom. Dette er hva alle havfiskeguider gjør.

Man trenger ikke en klassisk kartplotter, for dagens dybdekart kommer i alle former og formater. Alle viser den samme informasjonen – så valget er ditt.
Man trenger ikke en klassisk kartplotter, for dagens dybdekart kommer i alle former og formater. Alle viser den samme informasjonen – så valget er ditt.

Sjøkart for salt- og ferskvannsfiske
Alle som frekventerer marine miljøer vil ha glede av et sjøkart. Informasjonen er nyttig på svabergene, i store ferskvann eller fra båt på åpent hav. Selvsagt kan man også fiske uten kart! Eksempelvis vil gamle og kjente fiskeplasser fiske like godt uten et kart.

Men moderne sportsfiske har lært oss at hyppig forflytning ofte er en suksessfaktor, og med kart og kunnskap om hvor fiskene står, trenger man ikke å bry seg like mye om hva andre sier og anbefaler. Sjøkartet er nemlig proppfullt av informasjon, og kjenner man arten man skal fange, er det fult mulig å finne den ved å lese kartet riktig – uansett hvor i landet man befinner seg.

Enkel lærdom
Om man kun bruker sjøkartet for å finne fisk, er det i bunn og grunn svært enkelt å lære seg. Navigasjon og bruk av avanserte navigasjonsinstrumenter er noe helt annet, og noe de færreste fiskere bruker – eller kan.

Det alle bør bruke mer tid på, er å lære seg hvor fisken man er ute etter faktisk befinner seg. Her vil ingen av oss komme i mål, for i motsetning til dybdekurver og loddskudd, endrer fiskefôrholdene seg hele tiden. Men med kunnskap og erfaring, øker også sjansen for å lykkes.

De fleste foretrekker å bruke dette klassiske splitt-bildet, med kart til venstre og ekkoloddbilde til høyre. Konsentrer deg mest om kartet før du kommer fram til fiskeplassen! Regelen er
De fleste foretrekker å bruke dette klassiske splitt-bildet, med kart til venstre og ekkoloddbilde til høyre. Konsentrer deg mest om kartet før du kommer fram til fiskeplassen! Regelen er

Alle digitale sjøkart er «like»

Sjøkart i Norge utgis av Kartverket. Det betyr at alle deler samme data, og derfor spiller det ikke så stor rolle om du bruker sjøkart fra Gulesider.no, den norske appen Embark fra C-Map eller Navionics på en app eller på en kartplotter – for å nevne noen.

Det viktigste er at du vet hvordan du stiller inn ditt digitale kart, slik du selv ønsker å oppleve det. Dernest må du lære å tolke dybdeforhold, bunntyper og dybdekurver, slik at du forstår hvordan landskapet under båten er, og kan navigere til rett plass. Den store rosinen i pølsa, er at kartet du bruker på sjøen kan vise deg hvor du er via GPS, dermed kan du lagre fiskeplasser etter eget forgodtbefinnende.

Mobil eller fastmontert kartplotter?

Enten du er på land eller befinner deg i en båt uten navigasjon, kommer du langt med et enkelt sjøkart på mobil eller nettbrett. Selv gratisversjoner gir forbausende god informasjon og leverer det meste vi trenger på fisketur. De vil dog aldri være like gode i båt som en dedikert, fastmontert kartplotter.

Disse tåler all slags vær, kan brukes med votter på og går aldri tomme for strøm. De er gjerne også utstyrt med mer avanserte navigasjonssystemer, som ruteplanlegger, MOB (Man Over Board) funksjoner, AIS og muligheter for autopilot, som kan følge dybdekurver eller en tiltenkt rute. De har også langt sterkere lysstyrke og er derfor upåvirket av kraftig sollys eller polariserte fiskebriller.

Start med innstillingene

Lær deg mulighetene som ligger i din løsning. Du vil etter hvert oppdage at løsningene eller «plattformene» er ganske like. Viktigst er det å lære seg hvordan man lagrer fiskeplasser, justerer nøyaktighet, filter for informasjonsnivå og eventuell fargelegging av dybdesoner. Navigasjon tar vi ikke for oss, men bruker du dette til å navigere, er det også her du bør starte.

Dette bildet viser et klassisk sjøkart fra Navionics på et Raymarine ekkolodd. Kartet har klassisk oppsett og viser kun reelle dybdekurver og dybdeskudd.
Dette bildet viser et klassisk sjøkart fra Navionics på et Raymarine ekkolodd. Kartet har klassisk oppsett og viser kun reelle dybdekurver og dybdeskudd.

Bli dus med dybdelinjer og loddskudd

Neste skritt er å sette seg inn i hvordan dybdelinjene vises, og hva slags bilde de danner. Husk at det på dypt vann er er langt mellom dybdeinformasjonen, såkalte loddskudd, noe som betyr at det er lite variasjon.

For oss fiskere kan likevel den lille skrenten eller svake hevingen bety mye, så følge med og lær deg også de små nyansene. Skrenter, marbakker og topper er ofte giftige fiskeplasser, og er noe man rutinemessig bør lete etter.

De populære fiskekartene har forskjellige navn hos de forskjellige produsentene, men hos Navionics, slik som de er vist her, heter de Sonar Charts. Disse viser flere dybder og dybdekurver enn det som faktisk finnes, og er de mest sannsynlige bunnstrukturene. Det gir et fint bilde av sjøbunnen.
De populære fiskekartene har forskjellige navn hos de forskjellige produsentene, men hos Navionics, slik som de er vist her, heter de Sonar Charts. Disse viser flere dybder og dybdekurver enn det som faktisk finnes, og er de mest sannsynlige bunnstrukturene. Det gir et fint bilde av sjøbunnen.

Lær deg forskjellen på ekte og manipulerte dybdekart

Hos de store kartprodusentene får man også dybdekart som mange kaller fiskekart. Disse viser en manipulert bunnstruktur med utgangspunkt i de originale loddskuddene. De danner et flott bilde av bunnen, men er altså dybder kalkulert for å vise antatte dybdeforhold mellom de reelle dybdelinjene.

Er du på jakt etter havets storvilt er sjøkart uvurderlige.
Er du på jakt etter havets storvilt er sjøkart uvurderlige.

Finn bunntype ut fra kart

Det er ganske enkelt å se hva som er massivt fjell eller steinrøys og hva som er sand, leire eller gjørme. Når man er i tvil, slik som med sand, leire og gjørme, står det iblant skrevet i sjøkartet. Husk at ekkoloddet kompletterer kartet, og det å skille bunnforhold her er rimelig enkelt. Leire og gjørme gir svakest signal og er derfor vanskeligst.

Lær trygg drift

Som havfisker er det svært viktig å tenke på strømforhold og båtens driftretning. Dette fordi man har mange meter snøre ute, og faren for å sette seg fast er stor. Flinke fiskere mister lite utstyr, fordi de oftest drifter mot jevn bunn, mot like dybdeforhold eller fra grunt mot dypt vann. La ekkoloddet bekrefte hva karter sier, og slipp unna kaos.

Tre gode egenskaper

Det skjer mest på ekkoloddsiden for tiden. Men av og til får også kartleserne nye og nyttige funksjoner. Her er tre som er verdt å merke seg.

Lag ditt eget sjøkart

Den mest spennende funksjonen til nå, er muligheten for å lage egne dybdekart. Ekkolodd ned mot tusenlappen er nå i stand til å lage svært nøyaktige dybdekart, som bruker ekkoloddets loddskudd til å lage kart med dybdekurver med avvik innenfor 50 cm. Men det er en hake; funksjonen er foreløpig ikke lov å bruke på sjøen, og kan enn så lenge bare brukes i ferskvann.

Dybdekontroll

De fleste karttilbydere har en funksjon som kan markere dybdeområder på kartet med farger eller konturer. Her kan man gi området mellom dybdekurvene forskjellige farger og få bedre dybdeoversikt. Eksempelvis kan alt fra 0–10 meter være blått, mens alt fra 10–30 meter markeres rødt.

Koble til autopilot

Baugmonterte elmotorer er blitt «alle» båtfiskeres drøm. De holder oss på plass eller lar oss følge ruter eller dybdekurver, forutsatt at de linkes mot en kartplotter som er kompatibel. Slik kan man drifte der man vil, på tross av strøm og vind, følge en dypkant eller sirkle rundt en grunne.

Grundige studier av sjøkart øker sjansen for slike fangster.
Grundige studier av sjøkart øker sjansen for slike fangster.

Tre gode egenskaper

Det skjer mest på ekkoloddsiden for tiden. Men av og til får også kartleserne nye og nyttige funksjoner. Her er tre som er verdt å merke seg.

Lag ditt eget sjøkart
Den mest spennende funksjonen til nå, er muligheten for å lage egne dybdekart. Ekkolodd ned mot tusenlappen er nå i stand til å lage svært nøyaktige dybdekart, som bruker ekkoloddets loddskudd til å lage kart med dybdekurver med avvik innenfor 50 cm. Men det er en hake; funksjonen er foreløpig ikke lov å bruke på sjøen, og kan enn så lenge bare brukes i ferskvann.

Dybdekontroll
De fleste karttilbydere har en funksjon som kan markere dybdeområder på kartet med farger eller konturer. Her kan man gi området mellom dybdekurvene forskjellige farger og få bedre dybdeoversikt. Eksempelvis kan alt fra 0–10 meter være blått, mens alt fra 10–30 meter markeres rødt.

Koble til autopilot
Baugmonterte elmotorer er blitt «alle» båtfiskeres drøm. De holder oss på plass eller lar oss følge ruter eller dybdekurver, forutsatt at de linkes mot en kartplotter som er kompatibel. Slik kan man drifte der man vil, på tross av strøm og vind, følge en dypkant eller sirkle rundt en grunne.

Om du vil lese mer om sjøkart er Kartverkets side full av gratis kartdata og nyttig informasjon. www.kartverket.no

Powered by Labrador CMS