25 tips for septemberjakt på lirype

Rypa har en sterk posisjon i norsk jakt- og fangstkultur. Vår tids tilnærming til høsting av denne fjellets fugl er dog radikalt forskjellig fra tidligere generasjoner, hvor det kvantitative utfallet av jakta og snarefangsten, altså antall ryper i sekken, var et avgjørende kriterium for suksess. Rypa ga inntekt og mat på bordet.

I gode år var rypa også en viktig handelsvare. Professor Knut Dahl (1871 – 1951) ved Norges Landbrukshøgskole beregnet f.eks. at det i 1867 ble eksportert om lag 40 tonn ryper fra Norge til utlandet.

Nye tider

I dag er tilnærmingen ganske annerledes. Selv om mange av dagens jegere kan huske gode rypeår uten pålagte begrensninger i jaktuttak, er dagskvoter basert på takseringsresultater blitt et godt innarbeidet og akseptert forvaltningsverktøy.

For mange av rypejegerne utgjør begrensningene kanskje ingen stor forskjell, i hvert fall om vi legger tall fra Statskog til grunn. Med støtte fra Forskningsrådet, og i samarbeid med NJFF og rypejegere på statsgrunn i Grane, Vefsn og Hattfjelldal i Nordland, fant man i jaktåret 2011 – 2012 ut at halvparten av jegerne ikke felt en eneste rype …

Å lykkes

Man kan selvsagt ha flotte opplevelser i fjellet uten å felle fugl. Roen og frihetsfølelsen under den store himmelen, frisk luft og et mylder av flotte høstfarger kjennes riktig og godt. For ikke å glemme bålkos og fine stunder med to- og firbeinte venner.

Guide: Slik skiller du rypenes kjønn og alder

Det er likevel grunn til å tro at de aller fleste som pakker sekk, hagle og proviant, har et sterkt ønske om å lykkes i en jaktsituasjon eller tre.

Rypejakt med stående fuglehund

Tidlig i jakta trykker lirypa godt for både hunder og folk, i motsetning til fjellrypa. De første par ukene kan det være såpass utfordrende å finne lirypa uten hund, at de fleste støkkjegere søker seg opp i høyden, mot i fjellrypeland.

Her konsentrerer vi oss hovedsakelig om lirypejakt med stående fuglehund. Flere av tipsene vil likevel ha relevans for deg som er støkkjeger. Kanskje er det bare noen få justeringer som skal til for at du lykkes i år …?

Sjekk at hagla passer

Du har sikkert hørt det før, men det må gjentas: Skal du ha håp om fugl i sekken, er det en forutsetning at hagla passer deg. Heng opp en kvadratmeter med papp eller gråpapir, lag et siktepunkt og skyt på ca. 20 meters hold. Husk god kinnkontakt.

Tips: Gode råd til rypejakta

Sitter senter av haglesvermen litt over siktepunktet, er alt bra. Da vil rypa være omtrent midt i haglsvermen når den er «plassert» rett over kornet. Sitter haglsvermen for lavt, er kolben for lav.

Sitter haglsvermen for høyt, er kolben for høy. Om du ikke har justerbar kolbe, kan den enkelt justeres opp med tape og f.eks. en bit av et tynt liggeunderlag. Er kolben for høy, må den høvles/pusses ned. Du kan gjøre det selv om du er nevenyttig, men det tryggeste er å overlate jobben til en børsemaker.

Treffer du til venstre eller høyre, kan det være at vridningen på kolben er for liten/stor. Om hagla er uten justeringsmuligheter, bør også denne jobben overlates til en børsemaker. De fleste kolber er imidlertid nokså rette, og vil passe den jevne jeger rimelig godt.

Les også: Slik velger du riktig hagle

Velg riktig trangboring

Det er lurt å tilpasse trangboringen etter forholdene. Tidlig i jakta trykker lirypa gjerne så godt at skuddholdene blir korte. Da er det en fordel med nokså åpen trangboring, slik at haglesvermen raskt får en jevn og fin spredning.

Her bør du også ta hensyn til faktorer som patronvalg, haglstørrelse og din atferd som skytter. Har du utskiftbare choker, vil 1⁄4 og 1⁄2 boring være et greit allroundvalg. Noen foretrekker å skyte med enda mindre trangboring, og bruker åpen sylinder og 1⁄4 boring.

Les også: Trangboring: små detaljer – store utslag

Test ammunisjonen

En haglpatron vil gi ulike skuddbilder i forskjellige våpen, selv om man skyter med lik trangboring. Uansett hva slags haglmateriale du foretrekker å bruke, er det en fordel å skyte et par testskudd på gråpapir, for å sjekke om patronen du har valgt gir grei spredning og dekning.

En test Jakt & Fiske gjennomførte i 2016, viste f.eks. at samme patron brukt i ulike våpen kunne gi alt fra 15 til 28 hagl i en rypefigur på 25 meters hold.

Her trives lirypa

• I september utgjør bær fortsatt en viktig del av lirypas meny. Områder med mye «finmosaikk» sammensatt av lune hellinger med blåbærlyng og krekling, små myrer, raviner og bekkedrag, morenerygger, fjellbjørk og vierkratt er attraktive for rypa.
• Går tregrensa gjennom terrenget, er dette «beltet» et godt utgangspunkt. Styr unna store og ensformige områder. Må du likevel krysse slike partier, kan det lønne seg å sjekke ut eventuelle vierkratt.
• Avhengig av vær, føre og tid på året, vil man kunne opp- leve at lirypene oppholder seg i bestemte høyder. Mange har erfart at denne «regelen» ofte har unntak, men har du først funnet et kull i en gitt høyde, kan det være verdt å utforske den aktuelle høydekoten en stund til.
• En tommelfingerregel er at rypene trekker opp mot toppene når det er tåke.
• Etter perioder med uvær, kan rypa trekke helt ned i granskogen.
• Mange har opplevd at rypene brått er som sunket i jorden noen dager ut i jakta. Mest sannsynlig er de ikke så langt unna. Vi jegere er vanedyr, og følger gjerne de samme rutene. Konsekvensen er at rypene etter en stund trekker til de mer bortgjemte og vanskelig tilgjengelige delene av terrenget, hvor jegerne sjelden gidder å gå.

Les også: Hvor mye forflytter lirypa seg – egentlig?

Førstereis med stående fuglehund

Hunden er i stor grad et produkt av din innsats. Vil du legge til rette for en trivelig jakt, bør du jobbe godt med grunnleggende dressurarbeid i forkant. Mange foretrekker også å trene kontrollert på duer før de slipper hunden i fjellet.

«Sitt», innkalling, lineføring og apport, omtales ofte som de fire basisøvelsene. Skal man trekke fram én kommando som er særlig nyttig i fuglesituasjoner, er det «sitt». Sitter den spikret, unngår du at hunden ruser etter rypene og skaper farlige situasjoner når du skal skyte. Er hunden rolig, vil du også langt oftere få skuddsjanser på etternølere i rypekullet.

Les også: Lineføring som kontaktøvelse

Generalisering og finpussing av «sitt»-kommandoen gjøres ved at du gradvis provoserer fram mer utfordrende situasjoner på forskjellige steder og i ulike miljøer, tilpasset hundens modenhet og erfaringsgrunnlag.

Å ta igjen for manglende forberedelser og trening gjennom iherdig dressurarbeid under jakta, er imidlertid ikke å anbefale. Det ender ofte med frustrasjon, sinne og en hund som blir treg til å reise.

Les også: Den viktige innlæringsveien

Under jakta

• La hunden få tilstrekkelig tid til å avsøke terrenget foran deg. Det er absolutt noe i rådet om at du ikke bør gå fortere enn at det holder å puste gjennom nesen.
• Vær oppmerksom på vindretningen når du velger kurs, slik at hunden får best mulige forutsetninger for å lykkes/finne fugl. Medvind er ekstra utfordrende, ikke minst for unghunder.
• Vær bevisst på hvor du plasserer deg i fuglesituasjoner. Hunden har ikke hørselsvern, og et hagleskudd rett over hodet kan gjøre at den får en negativ opplevelse av noe som er ment å være trivelig. Det er uansett sjelden du får den aller beste skuddmuligheten tett opptil hunden. Du vil ofte ha stort utbytte av å kunne reise hunden på avstand.
• Det er ikke noe stort poeng at unghunden reiser fuglen i hver situasjon. De fleste hunder har reisegenskapene i orden. Om du selv reiser fuglen med jevne mellomrom, blir hunden mindre heit, og du har dessuten bedre kontroll over situasjonen. Hunden blir ikke en tregere reiser av dette.
• Gi deg i tide. Mange fuglesituasjoner på kort tid kan gjøre selv en godt dressert hund overtent og «døv». Vil du beholde kontrollen og den gode stemningen, lønner det seg å ta jevnlige pauser. Aner du at hunden har fått nok, kan det noen ganger være like greit å koble hunden og avslutte jaktdagen.

Les også: Jakten på det perfekte søket

Treff rypa

• Tidlig i september trykker rypa som regel svært godt, ofte tar den til vingene bare få meter foran hund eller jeger. En vanlig feil er å skyte for fort. Det heter seg at man bør ta seg tid til å hilse med hatten, før man skyter. Om man ikke tar det bokstavelig, er poenget at man bør slippe fuglen ut på høvelig hold, gjerne 20 – 25 meter. På kloss hold er haglesvermen liten, og det er vanskeligere å treffe. Skulle du treffe, vil du sannsynligvis ødelegge fuglen så mye at den ikke kan brukes til mat.
• Søk hele tiden etter den beste posisjonen for den mest sannsynlige fluktbanen.
• Sørg for skikkelig montering av hagla, med god kinnkontakt. Det er en forutsetning for å treffe. Husk at du har tid nok.
• Få børsepipa inn i fuglens bane, og fortsett bevegelsen/svingen idet du passerer fuglen og trekker av.
• De første par ukene av jakta finner man ofte kull. Får du bare en halvgod sjanse på den første fuglen som letter, kan det lønne seg å ha litt is i magen. Det er bittert å bomme på et vrient skudd, for så å stå med tom børse når de to neste rypene byr seg fram på sølvfat.
• Lad om raskt, og forvent gjenliggere, dvs. ryper som nøler ekstra lenge med å ta til vingene.

Les også: Bli en bedre jaktskytter med hagle

Kilder: Norges Jeger- og Fiskerforbund, Statskog, Alt om Rypa, Hans Chr. Pedersen og Dag H. Karlsen