Annonse
1) To voksne fjellryper i høstdrakt. Hunn (t.v.) og hann (t.h.). Se de spraglete dekkfjærene på hunnens rydd.

Guide

Slik bedømmer du alder på rypa

Usikker på alder og kjønn hos felt vilt eller vilt i felt? Jakt & Fiske gir deg noen tips i hver utgave av bladet framover. Vi begynner med folkeviltet – rypa.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Mange småviltegere er gode på bestemmelse av art, alder og kjønn. Å skille ungrype fra voksen, kan du f.eks gjøre ved å kikke etter mørke flekker på den nest ytterste håndsvingfjæra.

Erfaren eller uerfaren jeger? De fleste har trolig nytte av finslipe kunnskapene sine – både i felt og i handa …

For å få detaljkunnskap om temaet, har vi tatt turen til taksidermist gjennom snart 40 år, Reidar Nicander Nilsen (66) fra Stavern. Nicander Nilsen er også biolog, jeger og fuglekikker. Hvor mange tusen vilt – eller antall arter – han har hatt mellom hendene, er uvisst.

Dessuten er han trolig i norgestoppen på artsbestemmelse basert på enkeltfjær. Gi mannen ei fjær, så kommer svaret som oftest kjapt!

2) Her er tre liryper i høstdrakt:A: Ungfugl. Sjekk den ujevne overgang mellom buk og bryst, og de tynne gjennomskinnelige fjærene.B: Voksen hann, med jevnt skille mellom buk og bryst. C: Voksen hunn, med ujevn overgang mellom buk og bryst, og tydelig spraglete dekkfjær på vinger og rygg.
3) Ungfugl av begge arter har pigmentflekker på nest ytterste håndsvingfjær.

Slik bestemmer du art

1. Lirype, høstdrakt: Ca. 40 cm. Brunlige dekkfjær, hvite vingefjær, svart i halen. (Se bilde 2.)

2. Fjellrype, høstdrakt: Ca. 35 cm. Grå eller gråspraglete dekkfjær, hvite vingefjær, svart i halen. (Se bilde 1.)

3. Lirype, vinterdrakt: Hvit, med svart i halen. Lyse klør, og kraftigere nebb.

4. Fjellrype, vinterdrakt: Hvit, med svart i halen. Svarte klør. Hannen har svart tøyle mellom øye og nebb. (Se bilde 8)

5. Lirype, sang: Lirypa har en typisk kaklende lyd, avsluttet av et støtvis, engelsk «go back – go back – go back!»

6. Fjellrype, sang: Mer knarrende og jevn lyd.

Hør lydene selv, på fuglelyder.net eller f.eks. en fugleapp for mobil. Tips til iPhone: «Kvitre»

4) A: Voksen fugl, og

Slik bestemmer du alder

1. Ungfugl, både lirype og fjellrype: Pigmentflekker på håndsvingfjærene, spesielt nr. 9. (Den nest ytterste). Se bilde 3.

2. Ungfugl, høstdrakt hos både lirype og fjellrype: Tydelig spisse dekkfjær på overgumpen og skulderfjærene. De fargede dekkfjære er dessuten generelt tynnere og mer gjennomskinnelige. Se bilde 4.

3. Ungfugl, høstdrakt hos både lirype og fjellrype: Ujevn overgang mellom bryst og buk. Se bilde 2.

Fugl i oppflukt

Den voksne steggen er kjent for å «kakle» i oppflukten. Utover høsten kan også unge stegger gjøre det samme.

I august (hundetrening og taksering) kan kyllinger/ ungfugl bestemmes ved at de er mindre enn de voksne. De kan også bestemmes ved at de piper i oppflukten. De flyr heller ikke så langt og raskt som single, voksne fugler.

Særlig tidlig i jakta har mange ungfugler flere mørke håndsvingfjær. Utover i sesongen blir de byttet ut med hvite fjær med pigmentflekker

5) Voksen hann. Den har jevnere, mer småspraglete farge på dekkfjærene enn hunnen.

Slik bestemmer du kjønn

1. Hunnfugl, høstdrakt hos både lirype og fjellrype: Høyt innslag av spraglete dekkfjær i svart og oransje. Se bilde 1, 2 og 6.

2. Hannfugl (stegg), høstdrakt hos både lirype og fjellrype: Markert skille mellom bryst og buk. Se bilde 2.

3. Hannfugl, høstdrakt hos fjell- og lirype: Jevnere farge på dekkfjærene på ryggen. Hos fjellrypesteggen er ryggen mer ensfarget grå. Se bilde 1. Lirypesteggen har jevnere farge på ryggen, med småspraglete dekkfjær, uten innslag av gult. Se bilde 5.

6) Voksen hunn. Legg merke til de sterkt spraglete dekkfjærene i svart og oransje.

Dette betyr faguttrykkene

Adult (ad.): Voksen fugl.

Juvenil (juv.): Ungfugl.

1K, 2K, 3K osv: aldersbetegnelse som peker på første, andre eller tredje kalenderår (leveår)

Håndsvingfjær (h.f.) = De lange fjærene på ytterste vingeleddet, fra 1-10.

Overgump: Partiet nederst på ryggen, mot stjerten.

Kro: En utposing på spiserøret hvor maten stopper opp etter svelging.

Krås (muskelmage): Den største og kraftigste magen hos fugler. Har sterkt muskuløse vegger. Det er f.eks. her grusen havner, som brukes til å elte hard føde.

Myting: Fjærfelling. Rypene har et komplisert system for draktskifte. Fellingen av håndsvingfjærene kan også brukes til aldersbestemmelse under jakta, men vit at dette varierer med når i sesongen fuglen blir skutt.

Biolog og taksidermist Reidar Nicander Nilsen fra Stavern har hatt noen tusen vilt mellom hendene, og har bl.a stålkontroll på fjær. Her med ei selvskutt jerpe.
Powered by Labrador CMS