Stedbunden eller i bevegelse? Lirypa forflytter seg mer i terrenget enn det norske forskere hevder, ifølge svenske forskere. Dette gjelder særlig unge høner. Foto: Steinar Myhr/NN/Samfoto

Hvor mye forflytter lirypa seg – egentlig?

Svensk og norsk forskning har vært delt i synet på lirypas arealbruk. Men hva er grunnen til at den omfattende, svenske forskningen er mindre kjent her hjemme – og hvem har mest rett?
23. mars 2020

– I 2014 publiserte vi en vitenskapelig artikkel der vi tok for oss all informasjon om alle arter av skogshøns i verden.

Det var bemerkelsesverdig at Meråker i Norge var det eneste området der skogshønsene ikke spredde seg spesielt mye. Dette sier dr. scient. Maria Hörnell-Willebrand, i dag ansatt ved Høgskolen i Innlandet.


Kom over Kjølen


– Bare delvis uenige

  1. Utvandring fra oppvekstområdet. (Engelsk: natal dispersal) Her måler man avstanden fra oppvekstområdet (merking av kyllinger i august) til hekking første år.
  2. Forflytning fra én hekkesesong til den neste. (Engelsk: breeding dispersal.) F.eks hvor langt hekkende høner eller stegger forflytter seg fra år til år.
  3. Sesongmessige forflytninger (migrasjon). En del ryper trekker mellom sommer- og vinterområder. Hvor stor andel av bestanden som flytter seg, varierer mye mellom ulike populasjoner og individer.
  1. De svenske studiene på slutten av 90-tallet, i regi av Hörnell-Willebrand, Willebrand og Smith.
  2. Studier i Meråker og Selbu, på slutten av 90-tallet, i regi av Hans Chr. Pedersen.
  3. Studier i Lierne fra 2015 og fram til i dag.

Kjære leser!

For å lese flere saker må du være innlogget som medlem av Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Siste fra Jakt

Trippel-NM i Målselv:

Fortsatt mulighet for påmelding til trippel-NM

Det var lenge tvil om regjeringens koronatiltak tillot å arrangere NM i Målselv også i år. Men nå blir det NM, selv med få påmeldte. Siste mulighet for påmelding er fredag 18. juni.

Håper fortsatt å bli kvitt skrantesyke

Høyt bukkeuttak og generell bestandsreduksjon er blant de viktigste tiltakene som anbefales for å bekjempe skrantesjuke på Hardangervidda. NJFF ønsker ordinær jakt og lokal involvering.

Droner finner rådyrlammene

Droner med varmesøkende kamera har vist seg som et effektivt hjelpemiddel for å redde rådyrlam i slåtten. Og lokalforeningene har fått øynene opp for det nye hjelpemiddelet.

På forsiden nå