Annonse
Googles datasenter i Skien innebærer et stort inngrep. Men kraftproduksjonen tilsvarer naturtap på et svært mye større område.
Googles datasenter i Skien innebærer et stort inngrep. Men kraftproduksjonen tilsvarer naturtap på et svært mye større område.

Naturtap og kraftutbygging

Google-senter kan medføre naturtap på opptil 245 kvadratkilometer

Synes du 2000 dekar skog er et stort naturinngrep for Skiens nye datasenter? Det er ingenting mot mulige konsekvenser av kraftbehovet, som kan gi et naturtap tilsvarende to tredeler av Mjøsas størrelse.

Publisert Sist oppdatert

Synes du 2000 dekar skog er et stort naturinngrep for Skiens nye datasenter? Det er ingenting mot mulige konsekvenser av kraftbehovet, som kan gi et naturtap tilsvarende to tredeler av Mjøsas størrelse.

Google Norge har fått mye oppmerksomhet etter at selskapet i vinter startet byggingen av et nytt datasenter i Skien. Ifølge digi.no og E24, har Google søkt om et såkalt effektuttak på 860 MW til datasenteret. (Se ordliste i egen faktaboks i saken.)

Regjeringen har som mål at ny energi skal være fornybar. I praksis vil dette si landvind, solenergi og havvind. Sistnevnte ser ut til å ligge noe fram i tid, siden flere av de store aktørene nøler med å satse, grunnet marginal lønnsomhet i dag.

I Googles egen pressemelding fra februar, heter det at selskapet i den første fasen har fått tildelt 240 MW. Kommunikasjonssjef Sondre Ronander i Google, skriver i en e-post til Jakt & Fiske at tallet 860 MW, som er hentet fra søknaden, kun er et potensielt forbruk i tilfelle full utbygging, noe som sannsynligvis ligger mer enn 10 år fram i tid.

Bildet viser mange vindturbiner på fjellet.
Hvis Googles datasenter i Skien kommer i full drift, vil kraftbehovet tilsvare årsproduksjonen fra 388 vindturbiner.

Så mye areal bruker vindkraften

Norsk vannkraft er i dag tilgjengelig i markedet. Men fordi det planlegges storstilte industriutbygginger de kommende årene, mener bl.a. Energikommisjonen at det er nødvendig med betydelig ny kraftutbygging.

Hvor stort naturtap tilsvarer så Googles kraftbehov? Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) beregner arealbehovet fra vindkraft på fire ulike måter: Alt fra størrelsen på det direkte, fysiske avtrykket, til den visuelle påvirkningen – altså et mye større område.

NVE peker på det direkte påvirkede arealet (planområdet) som den mest relevante måten å beregne arealbruk på. For hver TWh som produseres, kreves et landareal på 35 km2 – eller 35 000 dekar om du vil.

Seniorrådgiver Dag Spilde i NVE anslår at 860 MW effekt tilsvarer en årlig kraftmengde på ca. 7 TWh. Hvis kraftforbruket skulle begrense seg til det Google selv anslår som aktuelt i første fase, vil årsforbruket ligge på i underkant av 2 TWh.

Fra 70 til 245 kvadratkilometer

For Google-senteret innebærer dette følgende:

  • Kraftbehovet for første driftsfase (240 MW), tilsvarer et vindkraftanlegg som resulterer i et naturtap på 70 km2.
  • Kraftbehovet ved full drift (860 MW), tilsvarer et vindkraftanlegg som resulterer i naturtap på inntil 245 km2.
  • Hva tilsvarer dette i antall vindturbiner? De nyeste installerte turbinene i Norge produserer årlig ca. 18 GWh i snitt pr turbin. Dette betyr at Googles datasenter i første fase tilsvarer produksjonen fra ca. 133 vindturbiner, og i full drift ca. 388 turbiner.

Så mye krever solkraft

Et fullt utbygd Google datasenter vil altså kunne tilsvare et reint naturtap på (maksimalt) 245 km2. Til sammenlikning er Dovre nasjonalpark på 289 km2, grunneier Leopold Løvenskiolds eiendom i Skien på 330 km2, mens Mjøsa er på 362 km2.

Hva som er den opplevde påvirkningen for friluftsbrukere, er et annet spørsmål. I praksis bygges ikke kraftverkene samlet på ett lite område, men spres rundt i mange «klynger».

Den visuelle påvirkningen og støyen i heiområdene rundt kraftverkene, vil også strekke seg langt ut over selve planområdet.

Hva hvis kraften Google har behov for skulle kommet fra bakkemontert solkraft? Ifølge NVEs avdelingsingeniør Mikal-André Tvedt, trengs da et areal på 10-15 dekar for å produsere 1 GWh. For å produsere 7 TWh, trengs dermed et areal på 70 000-105 000 dekar.

I praksis vil produksjonen trolig være en miks av vind og sol.

Nye, store kraftlinjer

Så langt er regnestykket teoretisk. Det er flere momenter som spiller inn, både på pluss og minussiden:

  • Google Norge har inngått en kraftkjøpsavtale i Tellenes vindpark i Rogaland, med en produksjonskapasitet på 160 MW. Planområdet her er på ca 16 km2, og er altså allerede utbygd.
  • Google ønsker å utnytte/gjenvinne varme fra datasenteret. Hvor stor andel av kraften som da kan «trekkes fra» regnestykket, er det for tidlig å si noe om, ifølge Googles kommunikasjonssjef Sondre Ronander.
  • Statnett planlegger store nye 420 kV kraftlinjer mellom Bamble og Tønsberg, som følge av industriutbyggingene i Grenland.
Bildet viser naturområder som kan bli aktuelle for utbygging av vindkraft.
Kraftkrevende industri har ønsker om store mengder ny fornybar kraft. Det vil kunne gi konsekvenser for svært store heiområder.

Dette betyr begrepene

Elektrisitet måles på flere måter. Watt er måleenheten for effekt, altså den energien som produseres eller brukes til enhver tid.

Når man regner strømproduksjon eller forbruk over tid, f.eks. et år, legger man inn timene i begrepet, som i kilowattimer (kWh).

1 MW = 1000 kilowatt 

1 GW = 1 million kilowatt 

1 TW = 1 milliard kilowatt

I et normalår kan Norge produsere ca 158 TWh. Vannkraften står for 137 av dem, mens vindkraften foreløpig bidrar med 16,9 TWh.

Men det stopper ikke der…

Grenlands industrisatsing omfatter langt mer enn Google. Sverre Gotaas, adm dir ved Herøya industripark og medlem av energikomisjonen, la fram følgende tall på et folkemøte i Skien i mai 2023: Industriområdene Herøya, Frier, Frier vest og Google, har et samlet behov for kraft med en effekt på 1900-4200 MW. Det tilsvarer et årlig kraftbehov på mellom 16-36 TWh, og 10 og 22 prosent av dagens samlede norske kraftproduksjon.

  • Den samlede industrien i Grenland vil kunne medføre et naturtap på opptil 560-1260 km2 (vindkraft).
  • TikTok-senteret på Hamar (1,3 TWh), vil kunne medføre et naturtap på opptil 45,5 km2 (vindkraft).
  • Morrows batterifabrikk i Arendal (2,5 TWh), vil kunne medføre et naturtap på opptil 87,5 km2 (vindkraft).

NJFF mener: – Ingen tar ansvar

Line Lillebø Osfoss i NJFF, er bekymret over at ingen tar ansvar for skadevirkningene for natur utover egen kommune

– Det er viktig at politikerne ikke forsterker naturkrisen gjennom satsingen på fornybar energi. Det meste av vilt og fisk er avhengige av intakte naturområder for å leve gode liv og formere seg, sier Line Lillebø Osfoss, politisk rådgiver i NJFF.

Når det gjelder konkrete skadevirkninger fra Google-senteret, viser hun til at det også er storstilte vindkraftplaner i Nome og Drangedals heiområder.

– Det er fortvilende at ingen tar ansvar utover hensynet til egen kommune, sier Osfoss.

I tillegg til at vilt og fisk blir skadelidende av nedbygging, mener hun at det også går ut over friluftslivet generelt.

– Hva hjelper det å ha rett til å gå i utmarka, rett til å campe og rett til å høste dersom det ikke finnes steder igjen hvor vi kan gå? spør Line Lillebø Osfoss.

– Trenger politisk styring

– Dette vil jo føre til en naturrasering uten like, sier tidligere førsteamanuensis ved NTNU, Rune Skarstein til Jakt & Fiske.

Ingeniøren og samfunnsøkonomen etterlyser en politisk styring av hva den kraften vi produserer i Norge skal gå til.

– Regnestykket går ikke opp, og da kan vi ikke bare fortsette å dele ut kraft i hytt og vær, sier han, og nevner TikTok-senteret på Hamar i tillegg til Googles datasenter.

Ber om måtehold

Rune Skarstein påpeker at inntil den industrielle revolusjonen startet på 1700-tallet, var det landarealet som satte en begrensning på hvor mye energi et samfunn produserte, i form av f.eks. trevirke og torv. Fossilalderen, med kull, gass og olje, fjernet denne begrensningen.

– Når vi nå skal over på fornybar kraft, er vi tilbake igjen til at arealene setter en grense. Dette innser ikke politikerne, men fortsetter å pøse på med irrasjonelle utbygginger, noe som jo vil føre til en voldsom kamp om arealer og naturmangfold, advarer Skarstein.

Forskeren mener at det nå er på høy tid at regjeringen legger vekt på energipolitisk måtehold og vern av naturmiljøet.

Powered by Labrador CMS