Lineføring som kontaktøvelse

Den jevne jakthundeier foretrekker nok å se hunden i fri utfoldelse, samtidig er det tider av året og situasjoner hvor det er helt nødvendig å sette på et kobbel når man skal ut på tur. For mange vil dette ofte fortone seg mer som en dragkamp enn en trivelig spasertur.

– Sliting i kobbelet er kanskje en av de største kimene til irritasjon i forholdet mellom hund og eier. Det er egentlig litt rart at så mange lar seg dra rundt av bikkjene sine i 10–12 år, sier Roar Lundby i NJFF.

Forarbeid
I likhet med øvrige dressurmomenter, understreker jaktkonsulenten at det er det viktig å ha stegene i innlæringsveien i bakhodet (se under).

– Lineføring kan starte allerede når valpen er 12–15 uker. Men det er viktig at den først har lært kommandoene «nei» og «sitt». Samtidig må man legge forholdene best mulig til rette for gode økter. Ikke start med en hund som er helt propell og full av energi. La den få brenne litt krutt før dere begynner, sier Lundby og legger til at man også må ha bestemt seg for hva man ønsker å oppnå.

– Noen er fornøyd med at hunden går noenlunde ved siden og ikke drar, mens andre vil at hunden skal gå med hodet mer eller mindre parallelt med førers venstre bein.

Gjennomføring
Med «sitt» som utgangsposisjon ved din venstre side, anbefaler Lundby å bruke godbit for å få blikkontakt med hunden. Første gang kan du gjerne belønne med godbiten i det den sitter i ro på din venstre side og søker blikket ditt.

– Ved lineføring kan innlæring og videreutvikling gå litt i ett. Legg derfor på kommandoen du vil bruke, f.eks. «fot» eller «på plass», i det du begynner å gå. Bruk fortsatt godbit. Kanskje må du bevege hånden med godbiten mellom deg og hunden for å opprettholde kontakten. Stans mens du fortsatt har hundens oppmerksomhet, kommander «sitt» og belønn med godbit og ros.

De første gangene tilrår han å gå rett fram, og kanskje bare 5–10 meter mellom hver «sitt». Men ganske snart kan du også legge inn noen 90 graders vinkler og øke lengden.

– Sørg for å lede hunden gjennom øvelsen hver gang du svinger til høyre eller venstre. Dette momentet bidrar til at hunden blir mer oppmerksom på deg. Hvis konsentrasjonen glipper og hunden begynner gå foran deg eller dra, korrigerer du med et bestemt «nei» etterfulgt av ny «fot»-kommando. Vær oppmuntrende i stemmen når den lystrer, før du igjen kommanderer «sitt» og gir godbit og ros. Når hunden går pent på din venstre side og søker kontakt med blikket ditt, kan du godt rose med et oppløftende, men forsiktig «bra».

Noen foretrekker å jobbe med hunden løs, mens andre vil bruke kobbel som en sikkerhet. Dette er en smakssak, men Lundby anbefaler ofte å jobbe med hunden løs, da dette tvinger fører til å være litt mer bevisst på egen kroppsholdning og tydelighet.

Pause mellom slagene
Lineføring er ifølge Lundby en flott kontaktøvelse. Samtidig er det viktig å huske at det er mentalt krevende for hunden. Etter noen gjennomføringer, alt fra fem til ti avhengig av individet, anbefaler han å introdusere en «fri»-kommando.

– Da lar du hunden få gå et lite stykke fritt i bånd og snuse litt, før du igjen kommanderer «sitt» og gjennomfører flere lineføringsøvelser. En slik veksling gjør dressurøktene litt mindre monotone, og det blir lettere for hunden å konsentrere seg når du krever det. Det er uansett viktig at man ikke kjører for lange økter av gangen. Her må man se an hunden. Jobb heller fem til ti minutter hver dag enn en time en gang i uka, råder Lundby.

Tren i ulike omgivelser
Som et ledd i generaliseringen, understreker jaktkonsulenten at lineføringsøvelsene må gjennomføres på ulik steder.

– Tren i ulike omgivelser, ikke bare hjemme i hagen. Bruk gangveier, fotballbaner, grusveier, stier og ikke minst terrenget, hvor hunden kanskje mer enn noe annet sted er vant til å gå løs. Gjør du det tidlig klart at enhver kommando er like gyldig uansett når og hvor den gis, sparer du både deg selv og hunden for mye frustrasjon, sier Lundby.
Når øvelsen er godt innarbeidet, kan du gi hunden flere utfordringer:

– Fjern godbiten og tren i variert skogs -og fjellterreng så vel som i bymiljø eller andre folksomme områder. Selv om du nå ikke krever kontinuerlig blikkontakt, skal du være den viktigste for hunden uansett hvor dere er. Fortsetter du å veksle mellom kommandoene «fot» og «fri», får du også en hund som er mer skjerpet og oppmerksom på deg som fører.

Firkantøvelsen

Selv om man får en enklere reise ved å starte tidlig, er det ikke umulig å lære en voksen hund å gå pent i bånd. Den såkalte firkantøvelsen kan være til hjelp.

– Mange har for dårlig kontakt med hunden sin. De aller fleste vil ha godt utbytte av å legge inn enkle kontaktøvelser i hverdagen, som å kommandere «sitt» og kreve blikkontakt før hunden får forsyne seg av matskåla, og tilsvarende når den skal inn og ut av bilen og huset, sier Lundby.

En annen metode, er firkantøvelsen. Enkelte kaller den hestehvisker-metoden, men ifølge jaktkonsulenten er det ikke noe hokus pokus. Metoden handler egentlig bare om å få bikkja til å følge med ved hjelp av dine bevegelser.

Øvelsen gjennomføres på følgende måte:

Start med hunden ved din venstre side. Sett på ei dressurlenke og et ca. to meter langt kobbel. Hold din ende av kobbelet høyt, helst opp mot brystet, uten å stramme. Begynn deretter å gå rett fram. Hver gang hunden nå forsøker å gå forbi deg, vender du 90 grader, slik at kobbelet strammes automatisk.

– Hunden kan nok oppleve et lite ubehag når kobbelet strammes i vendingene, men langt mindre enn om hund og fører skal rive og slite i hver sin ende i ti nye år, sier Lundby.

– Med denne metoden opplever de fleste store framskritt etter bare få minutter. Det gjelder at du som fører går med rak rygg og hevet hode. Med tydelig kroppsholdning og gode vendinger, «tvinger» du hunden til å søke kontakt med deg.

Ifølge Lundby er det få som egentlig tenker på egen kroppsholdning når de jobber med hunden.

Hunden blir interessert når du plutselig ter deg litt annerledes og viser at du tar ansvar. Når den nødvendige kontakten med hunden er på plass, kan man gå over til den ordinære innlæringen av lineføring. For en voksen hund som har fått lov til å slite i båndet noen år, må man imidlertid belage seg på å legge ned en større innsats før en ny og ønsket atferd bokstavelig talt er på plass, avslutter jaktkonsulenten.

Innlæringsveiens fire faser

Den første fasen omhandler nyinnlæring. Her skal hunden lære en ferdighet den ikke kan fra før. Øvelsen læres inn på en positiv og ofte lekrelatert måte.

I den andre fasen går man over til videreutvikling. Her skal du hjelpe hunden til å opprettholde og videreutvikle ferdigheter som allerede er innlært.

Den tredje fasen handler om generalisering. Her skal hunden vise de lærte ferdighetene i ulike situasjoner–uavhengig av omgivelser og eventuelle provokasjoner.

Den fjerde og siste fasen kalles gjerne hundeføreropplæring. Her skal hundefører bruke hundens lærte ferdigheter i den daglige omgangen med hunden, i hjemmet, på prøver, på jakt osv.