Annonse
Pukkellaksen det er bilde av her kan bety trøbbel.
Pukkellaksen det er bilde av her kan bety trøbbel.

Nytt pukkellaksår

Slik skal russerlaksen stoppes

Med feller, fangst bur og kunstig intelligens, er villaksforkjempere klare til ny kamp mot den svartelistede arten fra Russland. Målet er å stoppe tilnærmet all gyteklar pukkellaks.

Publisert Sist oppdatert

Drøyt 350 000 pukkellakser ble fanget i våre fjorder og elver i 2023, dobbelt så mange som i 2021. Finnmarkselvene alene sto for rundt 90 pro sent av ut taket av «russerlaksen». 

Mengden av den svartelistede arten på gyte tokt i norske elver ble på langt nær så ille som de mest pessimistiske prognosene antydet. 

2025 er det igjen «pukkellaksår», da arten har en toårig livssyklus (se egen sak). Nå rustes det til ny kamp lengst i nord. Hvor omfattende invasjonen blir, gjenstår å se.

Toårig livssyklus

Pukkellaksen har en toårig livssyklus, og både hann- og hunnfisk dør etter gyting i august.

Etter klekking neste vår, vandrer yngelen til havs for å beite et drøyt år, før den i løpet av sin andre sommer returnerer til elva for å gyte.

Ringen er sluttet. Fisk som gyter i såkalt oddetallsår, får dermed avkom som også gyter i oddetallsår.

Fellene funker

Målet er å begrense opp gang og gyting i den enkelte elv, og spredning videre sør over. Våpenet er et stort antall fiskefeller. 

Pukkellaksen sorteres ut av felle ne og avlives. Erfaringene fra 2023 er at det er mulig å stoppe tilnærmet all pukkellaks fra en gitt elv ved bruk av fiskefeller, kombinert med notfiske nedstrøms fellene. Disse bør plasseres så nær elvemunningen som mulig.

– I flere av elvene greide man å ta ut nesten all pukkel lak sen, uten sto re tap av laks, sjøørret og sjørøye, orienterte seniorrådgiver Eirik Frøiland i Miljødirektoratet under Villakskonferansen på Camp Villmark i begynnelsen av april. 

Fella i Tanaelva var den minst effektiv i 2023. Her tyder sonarovervåking på at nærmere 170 000 pukkellaks klarte å trenge seg gjennom ledegjerdet ved Seidaholmen nedstrøms Tana Bru, og komme seg videre opp i Tana, mens bare 7666 ble fanget i fella.

– På grunn av størrelsen på elva og den store mengden fisk, er det særlig utfordrende å bygge en felle for å stoppe pukkellaksen der. Vi har samarbeidet med Veterinærinstituttet og lokale krefter i Tana om å finne en ny lokalitet. 

Sommeren 2024 ble det gjort forsøk på å bygge ledegjerder på to alternative steder, der den ene ble vurdert som velegnet for en fullskala felle i år, sier Frøiland til Jakt & Fiske. 

Tanaelva sperres i full bredde med nye ledegjerder, og det bygges tre nye fangstbur, samt sluser for nedvandrende fisk. Arbeidet med bygging av denne fella starter når smelteflommen er på retur i andre halvdel av juni.

Ledegjerdet nedstrøms Tana i 2023. Mye pukkellaks tok seg forbi. I år sperres elva i full bredde med nye ledegjerder. I tillegg bygges tre nye fangstbur.
Ledegjerdet nedstrøms Tana i 2023. Mye pukkellaks tok seg forbi. I år sperres elva i full bredde med nye ledegjerder. I tillegg bygges tre nye fangstbur.
34 feller var på plass i de viktigste lakseelvene fra Nordkapp til grensa mot Russland i 2023. Her felle i Vestre Jakobselv i Varanger. Kampen mot pukkellaks er mannskaps- og utstyrskrevende.
34 feller var på plass i de viktigste lakseelvene fra Nordkapp til grensa mot Russland i 2023. Her felle i Vestre Jakobselv i Varanger. Kampen mot pukkellaks er mannskaps- og utstyrskrevende.
Dykker undersøker forekomsten av elvemuslinger, som er vertsdyr for lakseunger på larvestadiet.
Dykker undersøker forekomsten av elvemuslinger, som er vertsdyr for lakseunger på larvestadiet.

Plan for smolten

Miljødirektoratet har bestemt at lysåpningen mellom spilene i fiskefellene skal være på mellom 25 og 30 mm.

– Vi mener dette er stor nok åpning til å slippe gjennom smolt, samtidig som det vil hindre pukkellaksen fra å trenge seg gjennom. Vi har observasjoner som antyder at dette fungerer etter hensikten, og vi vil studere dette nærmere med bl.a. telemetristudier i 2025, forklarer Frøiland.

Stordugnad og KI

Frøiland berømmet det lokale engasjementet, som på konferansen var representert ved leder Geir Kristiansen i Berlevåg JFF. I Kongsfjordelva, «hjemmeelva», tok foreningen ut 5762 pukkellaks i 2023. Knapt noen slapp forbi. For Kristiansens del, et resultat av flere hundre dugnadstimer.

– Våre erfaringer fra Kongsfjordelva har trolig stor overføringsverdi i andre elver, påpekte Geir Kristiansen, leder i Berlevåg JFF, på Villaks- konferansen på Camp Villmark i april.
– Våre erfaringer fra Kongsfjordelva har trolig stor overføringsverdi i andre elver, påpekte Geir Kristiansen, leder i Berlevåg JFF, på Villaks- konferansen på Camp Villmark i april.

– Erfaringene fra Kongsfjordelva har trolig stor overføringsverdi til andre elver, påpekte Kristiansen. Her har lokalforeningen siden 2022 samarbeidet med teknologiselskapet Huawei om å bruke kunstig intelligens (KI) om å gjenkjenne og sortere ut pukkellaks. 

Nå videreutvikles denne teknologien til også å kunne gjenkjenne og stoppe rømt oppdrettsfisk. Samarbeidsprosjektet i Berlevåg er en av tre løsninger som også er med i en prosess i regi av Statsforvalteren i Troms og Finnmark. 

Målet er å prøve ut forskjellige løsninger basert på KI for automatisk utsortering av pukkellaksen. I Vestre Jakobselv testes en løsning laget av selskapet Mohn Technology, mens Huawei står for felleløsningen som skal monteres i Skallelva. 

Her skal lokale krefter på studietur til Berlevåg når fella med samme løsningen monteres opp igjen i midten av juni. I Repparfjordelva testes en løsning levert av Fishbio.

Derfor er pukkellaksen en trussel

En håndfull pukkellaks i ei elv er ingen trussel for den lokale villaksstammen. Men entrer de elva i tusenvis, som i en del tilfeller i elvene i Øst-Finnmark, er den negative effekten for villfisk overhengende.

  • Pukkellaks kan ha med seg sykdom og utgjøre en helserisiko for mennesker.
  • Pukkellaks i store stimer kan fortrenge både lokal laks, sjøørret og sjørøye med sin aggressive atferd. Det er særlig kritisk med tanke på gytetiden på høsten.
  • Selv om pukkellaksen foretrekker å gyte i de nedre partier av elva, kan den ta seg milevis opp i store lakseelver og gyte i de samme områdene som atlanterhavslaksen.
  • Store mengder død pukkellaks etter gyting kan resultere i sopp og forråtnelse utover høsten, som igjen kan påvirke hele økosystemet i vassdragene på uforutsigbart vis.
  • Dersom mengden pukkellaks i elva blir så stor at de fortrenger laksungene, kan dette være en trussel mot elvemusling, som bruker laks- og ørretunger som vertsdyr på larvestadiet.
  • Pukkellaks er på Artsdatabankens svarteliste over fremmede arter, i kategorien Høy risiko.


    Kilde: Villaksnytt 1–2024

Ta skjellprøve

Pukkellaksen er registrert i mer enn 100 av landets lakseelver. Lander du en pukkellaks i sommer, skal fangsten rapporteres i de samme kanaler som villaks og sjøørret.

Forskningen oppfordrer til at det tas skjellprøve av fisken (bruk skjellprøvekonvolutter) som sendes til Norsk institutt for naturforskning (Nina).

De små fiskeskjellene inneholder fiskens DNA, hvor forskerne kan se om fisk fra ulike områder er genetisk like eller ulike, samt lære mer om fiskens vekst i ulike livsfaser, m.v. Pukkelaksen fremste kjennetegn er de svarte flekkene på halefinnen.

Gytemoden hannfisk får den karakteristiske pukkelfasongen på ryggen, derav navnet.

Spørsmål om skjellprøve kan rettes til: pukkellaks@nina.no

Voldsom økning

Pukkellaksen har sin naturlige utbredelse i de nordlige de ler av Stillehavet. Arten ble introdusert i elver på Kolahalvøya på 1950-tallet. I første halvdel av 1960-årene ble det som følge av utsettinger på «russisk» side, fanget mye pukkellaks i Finnmark, før den forsvant igjen.

Comeback

Den store endringen kom i 2017. Fra å være en art som i all hovedsak ble fanget sporadisk i Finnmark, ble pukkellaks registrert langs hele kysten denne sommeren. 

I 2017 ble det også ble rapportert om fangst av pukkellaks i elver på Island, i Storbritannia og på østkysten av Canada. 

Det var likevel bare en forsmak på hva som skulle komme i 2019, 2021 og i 2023. Årsaken til den voldsomme økningen av pukkellaks i våre farvann er ukjent, men fra forskerhold pekes det på at økte havtemperaturer i nordområdene trolig spiller en viktig rolle.

Powered by Labrador CMS