Vinterjakt på rype

– Perfekt! Nå kommer rypene i vårstemning og raper i solveggen. Trønderen Christopher Niebelschutz (26) hviler blikket på det mektige fjellmassivet som omgir det gamle gruvestedet Skorovatn i Namsskogan, på grensen til Røyrvik kommune i tidligere Nord-Trøndelag.

Etter en lengre periode med urolig vær, har det klarnet opp i løpet av natta. Morgenen byr på vindstille mildvær. På øret har vi den vakreste musikk vi kan tenke oss i form av rypestegger som kakler og raper om hverandre oppover fjellsiden.

Det er noe eget ved å overnatte i ei koie langt inne på fjellet.

Av erfaring vet vi at snart vil lirypesteggene stilne og fjellskarvene trekke videre opp mot fjellets øverste etasjer. Forhåpentligvis blir de sittende der og rape resten av dagen. Det er bare å spenne på seg skiene.

Les også: Gode tips til rypejakt

I den åpne fjellbjørkeskogen står rypesporene sirlig brodert i snøteppet. Men i dag er det de hvite fuglene som gjelder. Vi sikter mot de snøfrie rabbene like under de øverste bratthengene. Her har rypa mat og skjul, og god utsikt over terrenget under seg.

Først yte – så nyte

– Først yte, så nyte! Christopher snur seg der jeg sliter med å vinne høydemeter som best jeg kan. Skifeller, tilføyer han og fortsetter rolig oppover, mens jeg strever pesende etter i fiskebein. Det er kanskje litt for enkelt å bare skylde på skiene, men det hjelper på humøret.

Pensum: Lær deg å skille ryper på kjønn og alder

Innen vi har kommet oss øverst i bjørkebeltet, har kaklingen fra lirypesteggene forstummet. Er de så lette i dag?

– Det er naturlig at fjellrypene trekker opp i høyden nå. Det har jo vært lyst en stund. Det betyr ikke nødvendigvis at de er skremt, sier orakelet og senker håndkikkerten. Lik en hundefører som ikke vil krysse foran hunden i usøkt terreng, stopper også vi opp med jevne mellomrom; lytter og spotter området vi har foran oss.

Uforutsigbart

Vinterjakten er en orgie i uforutsigbarhet. Nå som det er godvær i fjellet er det håp om at også rypene vil være «medgjørlige». Er vi heldige, vil vi oppdage fjellrypene som små nikkedokker der de går og beiter på lang avstand. Spørsmålet er om de har roet seg etter de siste dagenes ruskevær her oppe.

Les også: Septemberjakt på rype - 25 tips du ikke vil gå glipp av

Hvis ikke kan de være vanskelige å komme på skuddhold av, selv med rifla. Og skulle rypene trykke ekstra godt, så har Christopher også med seg hagla.

Det lettskyete været er utfordrende. Så lenge sola er fremme, vil man kunne se skyggene som rypene kaster på snøen. Men når sola forsvinner blir terrenget kontrastløst og alt går mer eller mindre i ett. Da må du lete etter ei fjærdrakt som er hvitere enn snø.

Musikk i fjellsiden

Mellom de øverste fjellbjørkene saler vi av. Christopher legger seg ned med kikkerten rettet mot de siste rapene. Det går ikke lange tiden før han oppdager liv. Først tre, nei fem ryper sitter på en avblåst rabbe på skrå over oss. Her er liv, det høres nesten ut som steggene prater med hverandre. Jo lengre tid vi bruker med kikkerten, jo flere fugler ser og hører vi.

Til slutt er det som hele fjellsida kurrer.

Vi finner en egnet rute for framrykning i le av små søkk, store steiner og framspring i terrenget. Her er såpass bratt at vi velger å fortsette til fots, men før vår mann er skuddhold stilner det. Vi verken hører eller ser noe til rypene. Det tok trolig til vingene idet vi stakk opp hodene etter å ha passert et dalsøkk på veien.

Les også: Det gode liv som rypejeger

Videre med oss, dagen er fortsatt ung.

Avslørt

Noen hundre meter skrått ovenfor oss raper to fjellrypestegger. Varslingsstrategien synes nå som heller dårlig strategi, for nå vet vi eksakt hvor fuglene sitter. Vi tar det med ro og kan snart konstatere at flokken teller minst sju fugler. 80 meter fra flokken lar Christopher seg synke sakte ned i snøen. Med ryggsekken som anlegg velger han ei rype i utkanten av flokken. Dagens første fugl dør i skuddsmellen. De gjenværende letter og forsvinner bokstavelig talt ut i det store intet.

– Det var som f …

Med kikkerten til øynene konstaterer han imidlertid at det sitter flere hvite baller der, spredt utover den store rabben, drøyt 200 meter unna.

Her er det nye muligheter!

Speilblank fare

Vinden har pisket godt i denne høyden, enkelte steder er det bare et tynt snølag over speilblank skare. I skrånende terreng er dette skummelt, selv om det bare er noen få meter som må forseres. Vi ser på hverandre: Broddene ble igjen i koia, og skistavene står som bautaer ved siden av skiene langt der nede. Ikke alle lærer av erfaring.

Godt å vite: Rypejakt etter snøfall

Med null i stilkarakterer kommer vi omsider over glassplata. Christopher kryper de siste meterne fram til en oppstikkende stein for å få oversikt. Men nei, han kommer altfor lavt og ser bare ryggen på den ene fuglen.

– Jeg må opp på kollen!

Perfekt situasjon

Kvarteret seinere finner han anlegg for sin Malin XT 17 i kaliber 17HMR, igjen med sekken som støtte. Ikke et vindpust, og 60 meter forut beiter flere titalls skarv spredt, uten antydning til uro! Det er ikke etter «boka»

Et lite puff og rypa triller noen meter nedover skråningen. Den nærmeste naboen strekker hals og blir sittende et øyeblikk før den tar beina fatt. Men fugl som sitter noen meter bakenfor blir sittende, uten å strekke hals, som gjerne er tegnet på at nå går alarmen hvilket sekund som helst.

Christopher aker på magen ned bak steinen med et diger smil, vel vitende om at resten av rypene ikke aner fare og trolig vil fortsette å kose seg i sola som jevnlig bryter gjennom skydekket.

– Nå traff vi virkelig dagen.

Christopher Niebelschutz gir seg på fire trinne fugler. Det holder. Det holder i massevis. I morgen er det atter en dag.

Les også: Hvit resept (+)