Laksen er tilbake i sørlandselvene, takket være massiv kalking av vassdragene gjennom fire tiår. Her er det fast fisk i idylliske Lygna, en av de mellomstore elvene lengst i sør.Hans Kristian Krogh-Hanssen
Guide || Laksefiske
20 prima lakseelver – fra sør til nord!
Nybegynner ved elvebredden, eller lysten på å prøve en ny lakseelv i ferien? Våre 20 utvalgte destinasjoner er vel verdt et besøk, og kommer (nesten) med hogg-garanti.
Skal du feriere på Sørlandet, landsdelen med levelige badetemperaturer
i sjøen og Kaptein Sabeltann som fremste trekkplaster, er det ikke langt til
nærmeste lakseelv. Med Kristiansand som utgangspunkt har du sju-åtte større og
mindre elver innenfor en radius på halvannen time, velegnet for dagsutflukter.
Fellesnevner for elvene i Agder er svært enkel tilgang, ved
kjøp av døgnkort til rimelige priser. Det er kontrakten med allmennheten, etter
at storsamfunnet gjennom tiår har brukt milliardbeløp på kalking for å
nøytralisere sur nedbør- og fått laksen tilbake i døde lakseelver.
Smålaksen dominerer på Sørlandet, men elver som Mandal, Otra
og Tovdalselva byr også på en del stor laks. Vårt førstevalg er Mandalselva,
lakseførende i 50 kilometer. I gode sesonger tas 10 -12 000 kilo laks, og elva
er inne blant Norges ti beste. Fisket er inndelt i fire større soner, som igjen
er inndelt i en rekke delsoner.
Verd et besøk: Nasjonalt Villakssenter med
laksetrappa i Kvåsfossen i Lygna. Anlegget sto ferdig i 2017, som et av fire på
landsbasis, med formål å formidle kunnskap om villaksen og laksefiskets
kulturhistorie.
Laksefiske i Bjerkreimselva.Torgeir Wittersø Skancke
2 | Bjerkreimselva
Du kan få storlaks i Bjerkreimselva, men det er store
mengder smålaks som er varemerket til den idylliske elva i Dalane. I toppår er
det tatt over 7000 fisk, mesteparten mellomlaks (3-7 kg) og smålaks (under 3
kg).
Elva er lakseførende på 54 km (med Storåna) med en rekke
naturskjønne partier på sin vei mot munningen ved Egersund. Enkelte markante
stryk, som Fotlandsfossen (i Tengs, nedre del av elva), Kleivane og Laksheim.
Elva regnes som litt sein mht. lakseoppgangen, men byr til gjengjeld på fiske
fram til 20. september.
Vårt tips er fiskekort for sone 3, den lengste (drøyt 20 km)
og mest varierte av de seks soner, med et stort antall fine høler.
I høysesongen, fra midten av juli og i august, kan det
tidvis være folksomt. Overnatting i alt fra campinghytter langs elva til hotell
i Egersund.
I Dalane bør du også holde et øye med Soknedalselva, 30 km
fra Egersund. Elva kan by på godt smålaksfiske ved god vannføring.
2022-sesongen ga 744 laks på 12 km elv, mens Bjerkreimselva stoppet på 3882
laks. Det er litt under snittet de siste 10 sesongene, men likevel bra!
Sesong: 1. juni–20. september (Begrenset kortsalg 1.–14. juni.)
I laksestudioet ved Sandsfossen kan du se laks som er på vei opp elva.Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen
3 | Suldalslågen: Seinsommerelva
Med ferie på seinsommeren bør du vurdere et opphold i Suldal, en storlaksdestinasjon av
dimensjoner. Beliggenheten, i behagelig reiseavstand fra folkerike
Stavanger/Sandnes og Haugalandet, kan gi en fornemmelse av at «halve Rogaland»
fisker i Suldalslågen. Men med kort i en av de 65 hølene på den 22 km lange
strekningen mellom Suldalsvatnet og munningen ved tettstedet Sand, har du godt
med armslag.
Elva er krystallklar med fine «fluedrag», som ved Foss, men
har også kraftig stryk ved Juvet, Grov og Skoti, som påvirker oppgangen av
fisk.
En del av valdene er utleid på lengre kontrakter, men de
fleste vald er tilgjengelig for kortere perioder/døgnkort. Et eksempel er Mo
Laksegard tre km fra sjøen, hvor laksefeberen sitter i veggene. Sjekker du inn
med all inclusive, har du tilgang til fire vald på 7 km elv, som fiskes med
inntil 22 stenger pr. døgn. Og svømmebasseng.
Alltid vann
Suldalslågen er kjent som sein, først ut i juli begynner
laks i et større antall å passere den kraftige Sandsfossen i munningen.
Elva åpner først 20. juli (ovenfor Sandsfossen), men har til
gjengjeld sesong og godt fiske fram til 30. september.
Pålagt minstevannføring etter tidligere omfattende
vannkraftutbygging i de øvre deler av vassdraget, gjør at Suldalslågen aldri er
tørr. Elva reguleres mellom 80 og 40 kubikk/sek hver tiende dag–som betyr at du
alltid vil møte en saktesynkende elv. Aldri så galt at det ikke er godt for
noe!
Et av elvas trekkplaster er jevnt gode fangster. Og mye stor
fisk. Av fjorårets samlede fangst på nær 1400 lakser, var 551 storlakser. 32
prosent bedre enn snittfangst de siste 10 årene er et knallresultat!
Verd et besøk: Laksestudioet i Sandsfossen, hvor du
kan se laks i hølen. Lakseslottet Lindum, det største huset bygd til en engelsk
laksefisker i Norge på 1800-tallet.
Etne er en perle for fluefiskeren. Her er det fullt konsentrasjon og trøkk på enhåndsstanga i sone 16, en av elvas mest attraktive soner.Vegard Veberg
4 | Etne: Intim og tiltalende
Åpningsfisket i Etneelva har vært en favoritt i 15 år. Elva
er intim, 20–30 meter bred, smaragdgrønn, vekslende mellom større og mindre
høler og korte, men ikke spesielt harde stryk, bortsett fra to kraftige fosser
(Torefossen og Håfoss).
Den relativt raske strømmen gjør elva til en perle for
fluefiske, spesielt for den som foretrekker enhånds stang som våpen.
Etne er inndelt i 26 relativt korte soner, forbeholdt to-tre
stenger pr. døgn, på den drøyt seks km lange strekningen fra Stordalsvatnet til
munningen i Etnefjorden. Det er stor rift om fiskekort til premierefisket (15.
juni).
Laks mellom 3–6 kg utgjør mesteparten av fangsten. Fjorårssesongen
var bra, med 576 laks innrapporter til laksebørsen, 30 prosent bedre enn
snittfangsten de siste ti åra.
Ligg på været
Har du forhåndsbestilt fiskedøgn, er det bare å håpe på tur
med vannføringen. Optimale forhold er når elva går på rundt 30 kubikk/sek, og
deretter faller gradvis til det halve. Har du en mulighet til «å ligge på
været» i påvente av regn, er du gjerne sikret brukbart «føre».
Etne er likevel ingen typisk flomelv, det store
Stordalsvatnet fungerer som et magasin ved nedbør og gjør at elva synker
relativt langsomt.
Ei fiskefelle i sone 3 kom på plass i 2013 for å luke ut
eventuell oppdrettsfisk, men er også et barometer for oppgang av laks, som blir
målt og veid her.
Etne Camping ved sone 10 (Hansahølen) er elvas sosiale
møteplass. Sone 2–3 og 10 disponeres av Etne JFF.
Sørelva og Vikedal
Ved god vannføring kan fisket i sideelva Sørelva være like
bra. Også den er soneinndelt, med mange fine høler. Her er du tilnærmet
garantert kort. Vær også oppmerksom på Vikedalselva, 30 km fra Etne, retning
Haugesund. Regn=oppgang av fisk! 2022-sesongen var oppløftende, med drøyt 300
laks på land. Fiskekort kjøpes lokalt. Sjekk før avreise.
Har du ennå ikke prøvd lakselykken i Flekkelva? Da er det på høy tid i sommer.Foto: Atle Skjelde
5 | Flekkelva
Flekkeelva ligger utenfor allfarvei, fem mil sør for Førde i
Sunnfjord, men kan fort bli et spennende bekjentskap. Jeg har mange gode minner
fra elva, som med sin todelte karakter skiller seg fra lakseelver flest.
Mesteparten av de drøyt åtte kilometerne laksen kan vandre,
består av større og mindre vann, kun skilt av fire korte elvestubber på ca. 500
meter, som utgjør sone 1 i nedre del. Her foregår fisket relativt stasjonært
ved Kjergardsfossen, Trollefossen, Stroka og Hellbustfossen, men under det
attraktive åpningsfisket praktiseres rullerende fiske i god sports-
fiskeånd.
På sone 2, ovenfor Hovlandsvatnet, kan laksen gå til
landemerket Harefossen, 27 meter høy, som er naturlig endestasjon. Dette 1,6 km
lange partiet er sammenhengende elv, med 11 definerte fiskeplasser av
varierende størrelse, skilt av korte partier uten spesielt hard strøm.
Ved god vannføring byr elva vanligvis på godt fiske fra
sesongstart 1. juni, men da er ingen av de totalt 21 kortene ledig. Adgangen
blir langt enklere utover sommeren. Det relativt beskjedne nedbørsfeltet gjør
elva avhengig av regn etter at snøsmeltingen er tilbakelagt. Uteblir regnet er
elva knapt fiskbar og laksen søker seg til de store vanna i vassdraget.
Flekkeelva er ikke fødestue for de største laksene på
gytevandring i norske elver. Til gjengjeld er det mye fisk i vektklasse 3–7 kg.
Heftig nok, for de fleste av oss!
Informasjon/fiskekort: Flekkelva er delt i to
fiskekortsoner.
Eidselva er perle i vakre Nordfjord, lakseførende 12 km,
mellom Hornindalsvatnet (Europas dypeste innsjø, 514 meter) til tettstedet Eid.
På sin vei mot sjøen veksler elva kontinuerlig mellom korte høler og slake
stryk, med en gjennomgående rask strøm. Elva har mange likhetstrekk med Etne,
men «clear as gin» regnes elva som mer krevende å fiske, også pga. stedvis litt
kronglete elvebredd.
Eidselva var tidligere kjent som «leverandør» av laks
pluss/minus 20 kilo. I dag er det langt mellom slike giganter, men vær likevel
utrustet og forberedt på stor fisk. Bedre sport enn en storlaks med flua i
kjeften i en elv som Eid er ikke å oppdrive!
I mitt tidlige laksefiskerliv, var det ikke spørsmål om du
kom til å få laks dersom du satte kurs for Bondalselva på Sunnmøre, men hvor mange
smålakser du greide å lempe på land under oppholdet. Når den lille elva flommet
opp, var det duket for «Sirkus Bondal» på den seks kilometer lange elvestubben
ved Sæbø i Hjørundfjorden. 15–20 smålakser på ei økt var ikke uvanlig.
Noe
mindre folk og fisk var det ikke i Ørstaelva, rett over bakkekammen. I
toppsesonger på 70-tallet leverte begge elvene mer enn 10 000 fisk. Mesteparten
pjakk riktignok, smålaks på drøyt kiloen, men like fullt, best i landet.
Sett i det perspektivet framstår drøyt 1000 laks i løpet av
fjorårssesongen høyst ordinært i Bondalselva, men det er mer enn det dobbelte
av gjennomsnittsfangsten de siste ti åra! Og en bekreftelse på at en våt sommer
gjør susen, her som i alle små lakseelver. Rimelige fiskekort. Sjekk vannføring
før avreise!
Rauma gjennom Romsdalen er omgitt av spektakulær natur.Hans Kristian Krogh-Hanssen
8 | Rauma: Naturperlen er tilbake
Vi har tidligere utropt Rauma i Romsdalen til landets
vakreste lakseelv. Rammet inn av Trollveggen og Romsdalshorn, de viltre fossene
og det smaragdgrønne vannet, gir det en fornemmelse av å befinne seg i et
landskapsmaleri.
Men for en laksefisker er det en fattig trøst med
spektakulære omgivelser, om det ikke er fisk i elva. Tilnærmet tom for laks er
en skjebne Rauma har delt med Lærdalselva, Driva og Vefsna pga. flere tiår med
gyrosmitte.
Desto mer gledelig at Rauma relativt nylig ble friskmeldt,
og forhåpentlig kommer tilbake til tidligere storhet i løpet av noen år.
Laksestammen er under gjenoppbygging, og framover skal reproduksjon skje ved
naturlig gyting.
Mye vann
Rauma kommer fra det store Lesjaskogsvatnet og renner i
drøyt seks mil i nordvestlig retning til utløpet ved Åndalsnes. Lakseførende
lengde er 42 km. I de øvre deler veksler elva mellom stryk og viltre fosser, i
nedre deler, fra Sogge bru til munningen, breier elva seg, 40–60 meter bred, og
blir relativt stilleflytende.
Det klassiske Fiva-fisket med Fiva House, omfatter om lag 10
km elv, og er den siste store norske lakseeiendommen som fortsatt er i britisk
eie.
Fjorårssesongen ga 850 laks, og fisket var brukbart i de
nedre deler i juni og juli, men mye vann (for mye) preget store deler av
sesongen. Det er for tiden et strengt regelverk for fiske-
utøvelsen. Elva er blant annet nattestengt. Se hjemmesiden til elveeierlaget.
Som nabo til Orkla og storlakskalaset der, seinest i fjor,
er det fort gjort å bli oversett. Surna på Nordmøre har like fullt vært eneren
i Møre og Romsdal i en årrekke, leverer drøyt 1000 lakser i en normalsesong, og
er undervurdert.
Elva er lakseførende på ca. 40 km, men over 80 prosent av
laksen tas på de nederste 20 km, fra Solemshølen til munningen ved
Surnadalsøra.
Regn er alltid bra, selv med minstevannføring, men alt med måte.
Mye av fjorårssesongen druknet i store nedbørsmengder. Like vått blir det for-
håpentlig ikke i sommer. Tilgangen til elva er upåklagelig, med kortsalg til en
lang rekke vald.
Mer enn halvparten av laksen i Orkla og Gaula blir gjenutsatt etter endt fight. Et resultat av strenge kvoter.Hans Kristian Krogh-Hanssen
10 | Orkla og Gaula: Naboer med klasse
Er drømmen å måle krefter med en sprek storlaks? Ta tidlig
ferie og sikt inn på Trøndelag, nærmere bestemt Gaula og Orkla. Naboene er for
tiden lokomotivene i vårt elvefiske, og særlig antallet storlakser imponerer.
Fjorårets junifiske var et eneste langt party, og festen varte til ut i juli i
de nedre deler av de to elvene. I Gaula ble det landet 6420 lakser, hårfint
foran Orkla, som stoppet på 6242. Begge elvene passerte 30 000 kg.
I Orkla er rådet å være på «perrongen» allerede 1. juni, på
et av valdene fra Svorkmo til utløpet i Orkanger. I Gaula er det de tre milene
fra munningen og opp til Gaulfossen som gjelder i juni. Ved stor vannføring
makter ikke laksen å forsere det kraftige Gaulfossen-stryket før nærmere Sankt
Hans.
Det er rart med det, laksefiskere trives best i gode laksebestander. Gaula har i en årrekke vært landets beste lakseelv. Her ved Lundamo, ca. 25 km opp i elva. Fortsetter festen i år?Foto: Dag H. Karlsen
Faste gjester
Stabilt godt fiske trekker folk. Mange fiskelag fra inn- og
utland, fisker samme uke og vald, år etter år. En rekke vald er likevel
tilgjengelig gjennom døgnkort/ukekort direkte fra grunneier eller via lokale
fiskeforeninger. Sjekk Orkla JFF, Melhus JFF og Støren JFF. Et ukekort på et
attraktivt vald i juni ligger på rundt 5000 kroner.
Trykket på de to elvene blir vanligvis mindre i andre
halvdel av juli og i august, hvor fisket er fordelt på hele elva. Da er også
mellom- og smålaksen hjertelig til stede. Har du et romslig feriebudsjett, kan
du booke inn hos eksempelvis Grindal Salmon Lodge i øvre del av Orkla.
Her
tilbys eksklusivt fiske på seks kilometer elv for inntil 12 stenger i et såkalt
rotasjonsfiske, med fiske i noen av elvas mest attraktive høler.
Gaula med sideelver er lakseførende på mer enn 200 km, i
Orkla er det stopp ved Stoin, 88 km fra sjøen. Begge elvene veksler mellom et
stort antall høler av ulik dybde og størrelse, atskilt av korte, men ikke
spesielt kraftige stryk. Enkel vading på de karakteristiske rullesteinsørene,
om du sverger til fluestanga.
Prøv lakselykken i Sjørdalselva i sommer!Hans Kristian Krogh-Hanssen
11 | Stjørdalselva: En perle
Stjørdalselva er av karakter tilnærmet en blåkopi av
storesøstrene Gaula og Orkla noen mil lenger sør, og mange holder den som den
fineste elva for fluefiske i Trøndelag. Jeg er ikke uenig. Elva er ikke
spesielt stri, men faller likevel tilstrekkelig til at strømmen skyter god
fart, også gjennom hølene i nedre halvdel.
Oppstrøm Flornes-området, ca. 25 km
fra munningen, smalner dalføret inn, og elva blir mer strømsterk, storsteinet,
og hølene mer definerte og dypere. Humus i vannet gjør at elva er
konjakkfarget, lik den du finner i Gaula.
I et «normalår» tas det vel 2000 lakser i Stjørdalselva.
Betydelig færre enn i Orkla og Gaula, men i det regnestykket må du ta med at
lakseførende lengde i Stjørdal (48 km) «bare» er det halve, og en fjerdedel, av
de to naboene. Kun åtte av landets elver hadde flere fisk enn Stjørdalselva i
2022, som var en sesong litt over middels.
Storlaksen er på plass fra sesongstart også her, og det er
juni som er storlaksmåneden. Juni leverer et hyggelig antall fisk i vektklasse
7–12 kilo, og en og annen tyngre bamse, opp mot 20 kilo.
Tung aktør
Forvaltningsmessig stiller Stjørdalselva i en egen klasse i
Trøndelag, representert ved Stjørdal JFF. Lokalforeningen har hånd om over 40
vald på ca. 20 km elv i nedre og midtre deler av elva, med fiskekort til
nøkterne priser. Foreningsvaldene går hånd i hånd med mer eksklusiv utleie på
ukebasis fra tradisjonsrike laksegårder som Hembre, Einang, Ersgaard,
Florholmen, Østkil, Øverkil og Nord Kringen, hvor mange fiskere er årlige
gjester.
På dager etter sommerflommer bør du også holde et øye med
den 13 km lange og intime bielva Forra. Elva byr på nærmere 40 navngitte høler
av varierende karakter, også den svært egnet for fluefiske.
Som medlem av Trondheimsfjordens elvefamilie er Verdalselva
nærmest «dømt» til en tilværelse i skyggen av Gaula, Orkla og Stjørdalselva.
Desto mer gledelig var fjorårssesongen, den beste på 15 år for elvas trofaste
venner. Drøyt 900 laks på land er mer enn det dobbelte av snittfangsten de
siste ti åra, fordelt på 42 km elv (med Helgåa). Oppgangen av fisk i
laksetrappa i Granfossen, med mer laks på gyteplassene oppstrøms fossen, gir
også grunn til optimisme framover.
I motsetning til nabolaget er Verdals-elva en utpreget
mellom- og smålakselv (84 prosent av fjorårsfangsten). Fisket i Verdal er
gjennomgående rimeligere enn i de andre store trøndelagselvene, og er en fin destinasjon å debutere som laksefisker.
Verdal JFF har hånd om store deler av fisket og
kortsalget.
I Namsen er det null stress. Spanderer du på deg en roer som kan elva, er harlingfisket et av Lakse-Norges sikreste kort.Hans Kristian Krogh-Hanssen
13 | Sjelero på Namsen
Båtfisket i brede og stilleflytende Namsen inviterer til
lave skuldre. Dette dorgefiske nedstrøms (kalles harling) kan fort ta to -tre
timer på kilometerlange vald.
Med to agn kontinuerlig på «jobb» i strømmen, er metoden
langt mer effektivt enn fiske fra land. Bedagelig, men like spennende, når det
smeller til på en av stengene og du blir røsket ut av døsigheten!
Du kan sitte bak årene selv, men spanderer du på deg en
proff roer som kan elva på ulike vannstander, er min påstand at harlingfisket i
Namsen er et av Lakse-Norges sikreste kort.
Og det er tillatt å unne seg litt luksus – du har jo
ferie! Men båtfiske kan også være hardt
arbeid og en kald fornøyelse, på stor forsommervannføring.
Med nær sju kilometer elv og drøyt 20 båter til utleie på et
knippe attraktive vald, er Grande Gård den store aktøren i Overhalla-delen av
Namsen. I juni er de fleste båter forhåndsbestilt, her som i resten av elva. I
juli og august er det langt enklere å finne ledige båter, og det er mye mer
laks i elva.
Romslig kvote
Også i Grong-delen av elva dominerer fiske fra båt. Namsen
er imidlertid ikke bare båt, på sine 60 km fra Fiskumfoss til Namsos, er det
mange vald som er velegnet for å bevege seg til fots.
Storlaksen er på plass ved sesongåpning 1. juni. Vær rigget for
fisk på ti kilo, pluss. På stor vannføring i juni tas det mye storlaks på
wobblere.
Namsen er en av landets mest fangstrike elver, alltid inne
blant de tre-fire beste elvene i landet. Den store bielva Sanddøla, som kommer
til ved Grong sentrum, kan også være et døgnkort verd (se også Bjøra).
Namsen-fiskeren har en romslig kvote å forholde seg til, og
fang og spis er dominerende forvaltningspraksis.
Informasjon/fiskekort: Namsenvassdraget elveeierlag, og den enkelte grunneier.
14 | Bjøra med Søråa
Er du først i Namdalen, bør du ta deg tid til et døgn eller
to i Bjøra, lillesøstera til Namsen, som blander vann med sin storebror ved
Rodum i Overhalla.
Det er noe trolsk over den nærmest kullsvarte elva, der den
knapt vinner terreng med sine særegne U-svinger. Her kan du føle deg hensatt
til et elveløp i en søramerikansk regnskog. Bjøra ligner ikke på noen annen
norsk lakseelv, men er også kjent for sin storvokste laks, kort og bred.
En
annen gulrot er at sesongåpning allerede er i gang i midten av mai. Hogger det
på denne tiden av sesongen, er det gjerne stor fisk!
Et alternativ til Bjøra er den 12 km lange Søråa mellom
Grongstadvatnet og Øyvatnet, i den øvre delen av Høylandet-vassdraget. Ikke
like jungelaktig som Bjøra, det er mer fart i vannet, og elva er mer innbydende
for fluefiske. Og de tidligste gatevandrerne er allerede på plass her også!
Den 16 meter høye Lakseforsen er et imponerende skue. 13 laksetrapper i vassdraget gjør at laksen kan vandre drøyt 12 mil, mot kildene i Børgefjell.Hans Kristian Krogh-Hanssen
15 | Vefsna, Fusta og Drevja
Etter tiår i skyggenes dal, er lakseparasitten Gyrodactylus
salaris, som tar livet av opptil 85 prosent av lakseungene i elva, utryddet i
Vefsn-regionen. Anført av veldige Vefsna, er elvene på Helgeland tilbake på
laksekartet, med oppløftende fangster de siste sesongene. Også mellomstore
Fusta og smålakselva Drevja like nord for Mosjøen, viser fine takter.
Ferierende her, har du kort kjøreavstand til tre varierte elver.
Mesteparten av dagens fiske i Vefsna foregår på de tre
milene fra Laksforsen til munningen i Mosjøen. Nedre deler, strekningen inn mot
Kvalfors, er stilleflytende elv, opptil 150 meter bred.
Først ved Forsjordforsen,
et par kilometer høyere opp, møter laksen motstand. Historisk er både
Forsjordio og Laksforsen blant landets ypperste fiskeplasser. Sist år ble det
landet 1461 lakser i Vefsna, som er i en oppbyggingsfase etter gyrosmitten som
lenge har herjet.
Prøv Fusta
Kjørende sørfra på E6, kan møtet med Vefsna ved Trofors
fortone seg litt overveldende. Her kommer Auster-Vefsna til, og elva får
karakter av flod med sin tunge vannføring på de siste milene nordover til
Mosjøen.
Svaret kan være å sikte direkte inn på Fusta. Eller Drevja,
om det er god vannføring. Fusta er upløyd mark for laksefiskere flest, og til
Drevja, som bukter seg 17 km fra Drevvatnet til sjøen, er det ikke mange
tilreisende fiskere. Men treffer du med vannføring og oppgang av fisk, kan du like
gjerne knipe deg en laks eller en sjøørret her.
Informasjon/fiskekort: Vefsnvassdraget
Fiskeforvaltning SA, e-post: ebbrodkorb@gmail.com
Ta vestover sør for Rognan i Saltdal, kjør en times tid, og
du er framme ved Beiarn, ei lakseelv utenfor allfarvei, kjent for mange, men
ukjent for de fleste. Finere laksehøler skal du lete lenge etter, spesielt i de
midtre deler, ved Os, Storjord og Strand.
Elva er lakseførende på drøyt tre mil, opp til den 19 meter
høye Høgforsen, hvor det er laksetrapp på gang. Etter en suksessfull
rotenonbehandling i 1994, pga. gyrosmitte, ble elva friskmeldt i 2001 og fisket
har tatt seg godt opp etter årtusenskiftet. I fjor ble det veid inn 5400 kg,
fordelt på drøyt 1100 fisk, som var litt under snittfangst de siste ti år.
Elva er inndelt i drøyt 20 soner av varierende lengde.
Detaljert informasjon om den enkelte sone/fiskekort finner du på elvas svært
gode og oversiktlige hjemmeside.
Målselva er en av Norges største lakseelver og flyter
gjennom et majestetisk dal- og fjellandskap i indre Troms. Med tilløpselvene er
vassdraget lakseførende på 140 km.
Den store fossekulpen under selve Målselvfossen kan tidvis
holde store mengder laks. Finansmannen Bjørn Rune Gjelsten har i en årrekke
leid fisket i juli måned. Mange tilreisende fiskere sikter seg inn på den nær
to km lange fiskekortstrekningen nedstrøms selve fossekulpen. Et godt strømdrag
gjør at mang en laks stopper her …
Laksen tar seg forbi fossen i den 450 lange laksetrappa. Vår
anbefaling er et fiskekort i området fra Rundhaug og opp til samløpet med
Divielva og Rostaelva. Dette er å regne som en egen lakseverden, hvor elva over
mange mil veksler kontinuerlig mellom høler og kortere og lengre strykpartier.
Fjorårssesongen var litt under middels, med drøyt 2000 laks, hvorav 670 stk.
var over 7 kilo. 30 prosent storlaks og en gjennomsnittsvekt på 5, 2 kilo, er
det ikke mange elver som straffer!
Er du på langtur: hold et øye med smålakselvene på Senja, Laukhelle Lakselv nær tettstedet Finnsnes og
Lysebotnvassdraget.
Verd å se: Målselvfossen, kåret til Norges
nasjonalfoss.
Nær «toppen» av Norge, mellom Alta og Hammerfest, finner du
Repparfjordelva, en av de drøyt 50 lakseelvene i Finnmark hvor fisket fortsatt
er bra. Vel 3000 laks ble landet i løpet av fjorårssesongen, 18 prosent over
snittfangsten de siste ti sesongene.
Elva er lakseførende på 61 km, fra munningen ved Oldersnes
til kildene på det værharde Sennalandet.
Det krystallklare vannet over kulesteinsbunn og grus, den
fine strømhastigheten, elvas bredde og dybde i hølene, gjør Repparfjordelva til
en av de fineste og sportsligste lakseelvene i Nord-Norge. Og samtidig en av de
mest utfordrende. Elva er mange steder grunn og svært steinete, særlig på de
første fem-seks kilometerne, fra sjøen og opp til Skaidi-området. Det gjør at
elva kan fortone seg utfordrende å «lese», spesielt på liten vannføring.
Smått og godt
Repparfjordelva er en utpreget smålakselv, 74 prosent av fjorårsfangsten var laks under tre kilo, men drøyt 600
mellomlakser lot seg også friste av fargerike fluekreasjoner. Juli er vanligvis
beste tiden. I høysesongen er det rift om fiskekortene.
Elva er inndelt i sju lange soner, med blå (nærmest
munningen), rød og brun sone som de mest populære.
Informasjon/fiskekort: Repparfjordelva forvaltes i sin helhet av Vest-Finnmark JFF, en av landets største foreninger, flesteparten bosatt i Hammerfest. Se også www.vfjff.no
Antall kort for tilreisende er begrenset, men bestiller du
rom på Skaidi Hotell, med fiskekort, er du garantert adgang til elva.
Kom deg nordover om du drømmer om storlaks.Foto: Helge Dahlen
19 | Lakselva: Storlaksfest!
Som utenbygdsboende slipper du ikke til på de beste plassene
i Altaelva i prime time. Mange søringer har imidlertid de siste to tiårene
funnet veien til Lakselva i Porsanger. Muligheten for et stevnemøte med
storlaks, en på 15 kilo pluss, er ikke noe dårligere der.
Det er ikke mange årene siden tungvekteren i bunnen av
Porsangerfjorden kunne slå i bordet med seks eksemplarer over magiske 20 kilo,
og 42 lakser mellom 15 og 20 kilo i løpet av sesongen! Slike fangster går ikke
upåaktet hen, og det har vært stor rift om de drøyt 30 døgnkortene, forbeholdt
tilreisende fiskere, spesielt i høysesongen, fra midten av juli til midten av
august.
Lakselva er inndelt i seks omfattende soner med et stort
antall innbydende høler og fluestrømmer.
Jeg vil anbefale sonene 2 og 3, nedstrøms Nedrevann,
henholdsvis 11 og 6 km lange, i andre halvdel av juli og første halvdel av
august. Da er det vanligvis fin vannføring og temperatur. Elva er lett
tilgjengelig med bil det meste av fiskestrekningen.
Mye gjenutsatt
Lakselva har en flott laksestamme. I normalår har elva
levert 8000–9000 kilo, fordelt på nærmere 1300 fisk. Det er bra på 35 km
lakseførende elv. Elva har vært en av foregangselvene for gjenutsetting av stor
hunnfisk.
To andre perler i hjertet av Finnmark er Stabburselva og
Børselva, begge innen en times kjøretur fra tettstedet Lakselv, henholdsvis på
vest og østsiden av Porsangerfjorden. Samlet utgjør trioen i Porsanger alt en
laksefisker kan ønske seg.
Ps! I Finnmark er lyset på i 24 timer. Snu døgnet, fisk om
natta og sov på dagen!
Informasjon/fiskekort: Finnmarkseiendommen (Fefo) eier omtrent halvparten av elva, og selger fiskekortene på sine vald.
Fiskekort for strekningene til Lakselv grunneierforening, kjøper du på elveguiden.no
Døgnkortet for tilreisende fiskere ligger i prisleiet 1000 –
1400 kroner.
Vestre Jakobselv på sørsiden av Varangerhalvøya er rå natur, innrammet av klipper og blokkmark. Her har en smålaks tatt flua på brekket i Vasselvkulpen.Foto: Helge Dahlen
20 | Vestre Jakobselv: Rå natur!
Det er et stykke reisevei til lakseelvene lengst øst i
ødemarka, men tar du turen til Varangerhalvøya, venter belønningen i form av
fiske i særegen natur. Smålaksen, som er i klart flertall, tar seg 30 km
innover vidda, men mesteparten av fisket i Vestre Jakobselv foregår i de nedre
partier, sentrert rundt fire markante fosser.
Jeg lå fem døgn i elva for noen år siden, og falt for
elvestrekningen fra Tredjefossen og inn mot Fjerdefossen, ca. 7 km fra
munningen i Varangerfjorden. Det forutsetter at du er villig til å ta beina
fatt i to-tre kilometer, men det kan betale seg!
Elva er krystallklar og en drøm for deg som sverger til å
fiske med enhånds flue-stang. Ta høyde for at det kan smelle på en storlaks. I
toppsesonger har elva levert opp mot 10 000 kg.
Elva er inndelt i soner og forvaltes av Vestre Jakobselv JFF
på vegne av Finnmarkseiendommen.
Tips: Kongsfjordelva, Komagelva og Bergebyelva kan
være verd en avstikker, når du først er på disse trakter av landet.
NB! I Finnmark, og spesielt i øst, er det for øyeblikket
stor bekymring for hvor mange av den uønskete pukkellaksen som vil dukke opp
elvene i sommer.
Lakselykkens ABC
Laksen er på plass i elvene i Sør-Norge ved sesongstart 1.
juni, men nordpå er oppgangen av fisk beskjeden før Sankt Hans, pga. seinere
snøsmelting og kalde elver. I Troms og Finnmark bør du legge besøket til juli
og august.
Se deg ikke blind på kilo og antallet fisk i valg av reisemål.
De årlige fangsttallene fra Statistisk sentralbyrå sier ingen ting om fangst
versus lakseførende lengde, sesongvarighet, værforhold og solgte fiskekort i
den enkelte elv. I Suldalslågen var fjorårsfangsten nær 1400 laks på 22 km elv.
I Norges-eneren Gaula ble det landet 6420 laks, fordelt på 212 km elv …
Ut på sommeren, etter at vårflommen er tilbakelagt, er regn
en forutsetning for at det skal bli noe fart i fiske. Spesielt mindre elver med
små nedbørsfelt, kan fort bli tørre og ufiskbare, dersom regnet uteblir.
Skal du få tenåringen tent på laksefiske; oppsøk ei smålakselv
på god vannføring. Sjansen for at det skjer noe, er størst der.
De fleste større elver har hjemmeside med laksebørs. Her
finner du siste døgns fangster, rådende vannføring og relevant informasjon om
elva. Ulike Facebook-grupper følger også sesongen i den enkelte elv.
Laksefiske krever relativt kraftig utstyr.
Tålmodighet er en dyd på laksefiske. Får du en fin laks i
løpet av noen dager, skal du være godt fornøyd!
Stress ned og kos deg. Laksefiske er rekreasjon, ingen
konkurranse. Finner du en elv med et miljø du trives i: Bli der!
Trender
Fisketiden er nedkortet i en god del elver, og mange mindre
elver, spesielt i Nordland, er stengt, hovedsakelig pga. manglende
fangstrapportering.
Fisket etter laks i sjøen er stengt, eller betydelig
begrenset de seinere år.
Gjenutsetting (fang og slipp) øker som et resultat av
strenge kvoter, regulert på døgn, uke, sesong, kjønn og fiskens vekt/lengde
(maksmål), for å sikre at elvas gytepotensial oppfylles.
Fluefiske er fortsatt på frammarsj. Mange steder er flue
eneste tillatte redskap fra bestemt dato, typisk 1. august.
Det har blitt flere kvinnelige laksefiskere.
Færre fisker laks. Laksefiskerpopulasjonen er nedjustert fra
ca. 100 000 utøvere for 20 år siden, til ca. 70 000 i dag, med basis i løste
fiskeavgifter.
Mye kjøp/salg av fiskekort og fangstrapportering er flyttet
til nettet. Inatur og Elveguiden er ledende nettportaler.
Send poden på camp i sommer!
Sommerens 11 Camp Villaks-arrangement går av stabelen i
noen av våre beste lakseelver!
Numedalslågen: 5. - 7. juli
Mandalselva: 4. - 6. august
Suldalslågen: 27. - 29. juli
Eira: 25. - 27. august
Rauma: 11. - 13. august
Stjørdalselva: 4. - 6. august
Namsen: 25. - 27. august
Fusta/Drevja/Vefsna: 11. - 13. august
Målselva: 7. - 9. juli
Altaelva: 16. - 18. juni
Driva: 30.juni - 2. juli
Camp Villaks er forbeholdt ungdom med et begrenset antallet
deltakere på hver av de 11 campene.
Se www.campvillaks.no for påmelding. Først til mølla
gjelder!
Har du spørsmål om reise, overnatting og pris; kontakt NJFFs
sportsfiskekonsulent Sondre Breian:sonde.breian@njff.no | tlf. 46 91 06 62
Ti menn i alderen 29 til 69 år fra Eidskog i Innlandet er dømt til fengsel for ulovlig ulvejakt.
Romerike og Glåmdal tingrett i Kongsvinger fant to av mennene skyldige i å ha skutt to ulver og dømte dem til fengsel i henholdsvis ett år og seks måneder og ett år og fem måneder. De to fratas også retten til å jakte for alltid.
De øvrige åtte i saken er funnet skyldige i medvirkning og dømt til fengsel fra 90 dager til ett år. Flere av dem er også fradømt retten til å jakte i fem år, går det fram av den 70 sider lange dommen.
Romerike og Glåmdal tingrett slår i dommen fast at saken er den mest omfattende faunakriminalitetssaken som noen gang har vært behandlet ved en norsk domstol.
Bakgrunnen for saken var at to ulver, en hann og en tispe, ble skutt i Eidskog 6. og 7. januar i fjor.
– Økokrim er fornøyd med at tingretten er enig i at ulovlig jakt på fredet rovvilt er alvorlig miljøkriminalitet, sier førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim i en kommentar til dommen.
– De store rovdyrene i Norge er truet av utryddelse. Konsekvensen av ulovlig jakt på fredet rovvilt kan derfor være svært alvorlig, sier han.
Ved utgangen av august viser de foreløpige smittetallene for borreliose en 14 prosents økning sammenlignet med samme periode i fjor, og 74 prosent mer enn i 2022.
Hittil i år er det registrert 457 tilfeller av den flåttbårne sykdommen lyme borreliose, ifølge Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).
Det er 14 prosent mer enn ved utgangen av august 2025, da det var registrert 401 tilfeller, og hele 74 prosent mer enn i 2022, da det var 263 smittede.
– Årets tall fra MSIS må vaskes for unøyaktigheter, og vi kan derfor ikke stole helt på dem før rapporten kommer neste år. Men, det er liten tvil om at starten av dette vår-sommer-semesteret har vært gunstig for flåttaktivitet og menneskers aktivitet i naturen, sier professor Randi Eikeland, nevrolog og leder av Nasjonalt senter for flåttbårne sykdommer, til NTB.
Rekordmange sjekker
Flåttsenteret har fått rekordmange henvendelser på sin utslettstjeneste «Flåttsjekk» dette året.
– Det var en varm og fin vår, og lenge gode temperaturer og ikke tørt mange steder i landet. Så denne økningen kan ha med disse forholdene å gjøre. Det er gunstig for flåtten, samtidig som vi er mye ute og blir eksponert, sier Eikeland.
Tallene er nok en ny smittetopp. Selv om tallene ikke er kvalitetssikret ennå, gir de en klar pekepinn på hvilken vei pila går. Dessuten er det litt etterslep på registrering av smitte, så augusttallene ventes å gå ytterligere opp.
– Det lokale borrelioseutslettet kommer ofte 1-3 uker etter flåttbittet, sier Eikeland.
Mindre aktivitet fra nå
Borreliose kan behandles med antibiotika og er den vanligste sykdommen flåtten overfører. Antall registrerte tilfeller har økt jevnt og trutt de siste 20 årene. Det kan skyldes økt mengde smittebærende flått, men også økt oppmerksomhet rundt sykdommen og at folk derfor oppdager smitten i større grad.
– Nå avtar det noe, sannsynligvis på grunn av at det lenge var svært tørt i sør, og det reduserer flåttens aktivitet. 6-8 uker etter at man blir bitt kan en systemisk infeksjon med borreliose oppstå, og denne er meldepliktig til meldesystemet for smittsomme sykdommer. Derfor får vi flest tilfeller av mer alvorlig borreliose på seinsommeren og høsten, sier Eikeland.
Truls Gulowsen går av som leder for Naturvernforbundet, opplyser han selv på sin Facebook-profil.
– Etter fem spennende år som leder for Naturvernforbundet er eventyret over. Det er trist, og ikke en avslutning jeg ønsket, skriver han.
I innlegget skriver han videre at et flertall i Naturvernforbundets landsstyre ikke lenger har tillit til ham som forbundets leder.
– Jeg går derfor av, og håper høstens landsmøte kan velge en ambisiøs ledelse som både tør og kan forvalte Naturvernforbundets unike posisjon i norsk natur- og miljøvern, skriver Gulowsen.
Av innlegget går det fram at avgangen kan knyttes til det han beskriver som problemer med arbeidsmiljøet i organisasjonens sekretariat.
Tusenvis av fisk og yngel, trolig også laks og ørret, døde etter at vannstanden i Mandalselva sank kraftig på kort tid.
Fluefisker Kenneth Bringsdal sier til NRK at fiskedøden «knuser hjertet» hans, og peker særlig på den pressede villaksbestanden.
Å Energi opplyser at vannstanden ble senket for å spare vann til høsten og vinteren, men at den ble langt lavere enn planlagt.
– Konsekvensen vi ser nå var jo overhodet ikke en ønska konsekvens. Vi må se på hva som har skjedd, sier konserndirektør for vannkraft Jan Erik Eldor i Å Energi til NRK.
NVE har opplyst til Lindesnes Avis at hendelsen kan ende med bot og politianmeldelse. Å Energi skal nå gå gjennom hendelsesforløpet.
Fem laksefiskere fra Sørlandet har fått medhold i kravet om refusjon for opphold og fiskekort i elven Gaula etter at den stengte på kort varsel i 2024.
Totalt betalte de fem fiskevennene 72.500 kroner for turen til Horgøien gård i Melhus kommune i Trøndelag, skriver Dagens Næringsliv.
Etter at Miljødirektoratet stengte elven på kort varsel, har ikke partene greid å bli enige om hvem som skal ta regningen for den spolerte turen.
Denne uken ble det klart at fiskerne fikk medhold av retten i sitt krav om refusjon. Advokaten deres er fornøyd og tror dommen kan få betydning for lignende saker.
– Spørsmålet har vært hvem som skal bære den økonomiske risikoen når grunnlaget for et avtalt fiskeopphold faller bort, sier Roald Aamodt til DN.
Gården er ikke enig i dommen og vurderer å anke saken.
– Det vet vi ikke ennå. Det handler også litt om sakens verdi, som kun er på drøyt 70.000 kroner. Men det er en prinsipiell sak, sier advokat Dag Herrem.
Også i år ble Gaula stengt underveis i sesongen. 1. august ble det fiskestopp i Gaula, Orkla og Verdalselva på grunn av lite fisk.
Ulvejakten i Stor-Elvdal, Rendalen og Ringebu tas opp igjen, etter at den ble stanset av Statsforvalteren onsdag.
Årsaken var at Statsforvalteren ønsket å få svar på en genprøve av ulven.
Fredag er prøven analysert, og det viser seg ikke å være en genetisk viktig ulv. Derfor har Statsforvalteren besluttet å gjenoppta jakten, opplyser seniorrådgiver Ståle Sørensen hos Statsforvalteren til NRK.
For å regnes som genetisk viktig må ulven være innvandret fra den finsk-russiske bestanden og bærer av nye gener uten innavl. Slike ulver regnes som verdifulle for å styrke den skandinaviske ulvestammen, skriver Østlendingen.
Det er funnet et lam som er tatt av ulven, men så langt er det ikke dokumentert flere skader som kan knyttes til den.
Statsforvalteren i Innlandet stanser ulvejakta i Stor-Elvdal, Rendalen og Ringebu kommuner etter klager fra tre dyrevernorganisasjoner.
Det ble gitt tillatelse til ulvejakt etter at det ble sett ulv på rovviltkamera. Det er nå funnet en død sau som er tatt av ulv i området, og prøver fra denne er sendt til analyse, skriver NRK.
Seniorrådgiver Ståle Sørensen hos Statsforvalteren sier det var en vanskelig avgjørelse å gi fellingstillatelse i utgangspunktet, men de valgte å si ja av frykt for at det raskt kunne bli en svært alvorlig skadesituasjon.
Fredag vil Statsforvalteren avgjøre om jakta eventuelt kan gjenopptas, sier Sørensen.
Senterpartiet skal til høsten fremme et forslag på Stortinget om at all ulv i beiteprioriterte områder utenfor ulvesonen skal kunne skytes umiddelbart.
– Dette må gjelde hele beitesesongen, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til Gudbrandsdølen Dagningen.
Bakgrunnen for forslaget er en hendelse i Gausdal i juli, hvor Statsforvalteren og Klima- og miljødepartementet først avslo fellingstillatelse av hensyn til genmaterialet til en viktig ulv.
Vedum mener praksisen går ut over dyrevelferden.
– Det er en forferdelig logikk at man skal vente med å gi fellingstillatelse til etter at dyr har blitt skadet. Det er ikke dyrevelferdsmessig, sier han.
Forslaget innebærer at staten fortsatt skal dekke kostnadene ved felling, uavhengig av om det benyttes Statens naturoppsyn (SNO) eller lokale fellingslag.
Vedum sier han håper å få vedtatt endringen rundt jul dersom et flertall på Stortinget støtter forslaget.
Ifølge Rovdatas siste tall er det registrert 55 til 58 ulver i Norge i 2025/2026.
Verdens overforbruksdag markeres torsdag. Norge er blant verstingene, men er litt bedre enn Danmark, Sverige og Finland.
Earth Overshoot Day er dagen da verden har brukt opp ressursene som naturen selv klarer å gjenopprette på ett år. Etter dette lever befolkningen på lånte ressurser.
– Vi forbruker som om vi hadde nesten to jordkloder. Når regningen kommer, som den alltid gjør, er det blant annet i form av mer ekstremvær og større usikkerhet for mat, vann og økonomi, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond i en pressemelding.
Menneskeheten forbruker nå naturen 73 prosent raskere enn økosystemene klarer å fornye, ifølge beregningene. Det tilsvarer 1,73 jordkloder og er det høyeste globale overforbruket som er målt.
Med andre ord forsyner vi oss av jordas ressurser på kreditt.
Fossile utslipp er verstingen
Fossile utslipp, altså utslipp fra kull, olje og gass, utgjør hele 61 prosent av det totale økologiske fotavtrykket.
En halvering av fossile CO2-utslipp vil ifølge Global Footprint Network flytte overforbruksdagen omtrent tre måneder senere på året.
– Så lenge de fossile utslippene fortsetter, vil vi stå overfor stadig mer dramatiske virkninger som kommer til å overgå den klimasommeren vi ser i år. Dette peker også rett mot norsk oljepolitikk. Verden er i full gang med energiomstillingen, og Norge må ta steget ut av oljealderen, sier Andaur.
Hun peker på tre omfattende tiltak som kan begrense overforbruket.
– Folk skal ikke bære ansvaret alene. Politikerne må endre hva som lønner seg. Vi må slutte å lete etter mer olje og gass, omstille oss til fornybar energi og gjøre det enklere å bruke ting lenger. Slik kan Norge bidra til å flytte datoen, sier Andaur.
Dårlige tall for Norge
Norge er blant landene som forbruker aller mest per capita. I år er det ikke beregnet noen egen norsk overforbruksdag, ifølge Earth Overshoot Day. Det skyldes for lite og for dårlige bakgrunnsdata, men i fjor kom den allerede 16. april.
Til sammenligning viser tallene fra i år at overforbruksdagen kom 29. mars i Danmark, 1. april i Finland og 4. april i Sverige. Verst er Qatar, der overforbruksdagen kom allerede 4. februar.
Ifølge Andaur ville vi trengt ressursene fra 3,6 jordkloder om alle levde som nordmenn.
– Vi er blant verstingene i verden. Om noen skal gjøre en innsats her, så er det i hvert fall oss, avslutter hun.
En ulv har ifølge statsforvalteren drept rundt 50 sauer og lam i Gausdal og Oppdal. Likevel tok det over to uker før jakten på den startet.
– Det er helt uforståelig at miljøforvaltningen bruker så lang tid på å fatte et så enkelt vedtak som et fellingsløyve på en ulv som helt påviselig driver og spiser husdyr i et beiteområde, sier Erling Sande i Senterpartiet til NTB.
Han har nettopp besøkt lokalbefolkningen i Gausdal og forteller om stor fortvilelse over ulvens herjinger.
– De finner jo sauene sine ødelagt og drept. Det er hevet over enhver tvil at det er en ulv på ferde der. Og dette er et område som er prioritert for beitedyr. De har sluppet alle dyrene sine i fjellet, naturlig nok, sier han.
Ønsket å flytte ulven
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sier han har forståelse for at bøndene er fortvilet.
– Det er lett å forstå både sinne og fortvilelse hos bønder som mister sau og lam til rovdyr, og det er vanligvis lav terskel for å tillate felling av ulv utenfor ulvesonen.
Han sier forklaringen på at regjeringen har brukt tid på denne saken, er at de ønsket å merke og flytte ulven inn i ulvesonen, siden ulven kunne bidra til å redusere innavlen i den skandinaviske ulvebestanden.
– Det har vist seg svært vanskelig, og da det har vært store tap av sau og lam, har vi bestemt at vi likevel må prøve å felle denne ulven av hensyn til beitenæringen.
10.000 sau i området
I over 14 dager har ulven vært til stede og gjort skader på sau og lam. Ifølge Statsforvalteren har rundt 50 dyr gått tapt totalt.
Totalt befinner det seg om lag 10.000 sau og lam på utmarksbeite i området rundt der ulven har vært.
Sauebønder har vært utålmodige etter en fellingstillatelse på ulven, noe som kom tirsdag kveld.
– De blir møtt av en forvaltning som sier: «Nei, her kan vi ikke gjøre noe før vi vet mer om dette dyret». Det må tas prøver av de døde sauene for å prøve å finne genetikken til ulven, sier Sande.
– Ulven tar ikke ferie
Og da går jo dagene, påpeker han.
– Ulven tar ikke ferie. Den forsyner seg av stadig nye sauer. I et område der Stortinget har sagt at beitedyrene skal prioriteres, sier han.
– Så du mener denne ulven burde vært skutt for lenge siden?
– Ja, det burde den. I det øyeblikket det blir påvist at denne ulven er et skadedyr, at den dreper husdyr i et beiteområde, så bør den tas ut. Hvis ikke forsvinner jo hele poenget med ulvesonen.
Genetisk verdifull
Stortinget har fastsatt en ulvesone, der ulv har særskilt vern. Utenfor denne er det ikke mål om at ulv skal etablere seg.
Siden ulven har gjort skade i Gausdal og Oppdal, utenfor ulvesonen, mener Sande at regjeringen har vært altfor sen med å sørge for at det blir gitt fellingstillatelse.
Tirsdag kom vedtaket fra Miljødirektoratet, som ligger under departementet, der det slås fast at ulven kan felles. Direktoratet legger vekt på at skadeomfanget har vokst gjennom de siste dagene.
De understreker samtidig at ulven er genetisk verdifull, fordi den har vandret inn fra Finland eller Russland. Det betyr at den kunne ha bidratt til mindre innavl i ulvebestanden dersom den hadde funnet en partner og de sammen hadde fått valper.
Reagerer på formulering
Sande reagerer på at Miljødirektoratet skriver i vedtaket at det ikke kan «påregnes at det gis flere fellingstillatelser på genetisk verdifulle individer av ulv».
– Det vil jo fjerne legitimiteten rundt hele soneforvaltningen vår. Da har du egentlig gjort hele landet til ulvesone, sier han.
– I teorien kan vi stå i samme situasjon om noen uker. Ny ulv, nytt rovdyr på gang som dreper husdyr for fote, uten at man får nødvendig fellingsløyve. På sikt vil dette føre til at de som driver landbruk i disse områdene, gir seg.
Oppdraget i gang
Det er Statens naturoppsyn som har fått oppdraget med å ta ut ulven. I en pressemelding onsdag ettermiddag opplyser de at de har tilknyttet seg lokale jegere og er klare til å gå i gang med jakten på ulven.
– Per nå har vi ikke kontroll på hvor ulven befinner seg. Det siste sikre sporet er skader på sau som undersøkes nå i dag. Får vi informasjon om nye observasjoner og får oppsøkt området raskt, øker sjansen for å finne ulven, sier Jan Paul Bolstad, fungerende leder i Statens naturoppsyn.
Han understreker at det kan gå uker før de får kontakt med ulven, og at de ikke har noen garanti for å lykkes.