Laksen er tilbake i sørlandselvene, takket være massiv kalking av vassdragene gjennom fire tiår. Her er det fast fisk i idylliske Lygna, en av de mellomstore elvene lengst i sør.Hans Kristian Krogh-Hanssen
Guide || Laksefiske
20 prima lakseelver – fra sør til nord!
Nybegynner ved elvebredden, eller lysten på å prøve en ny lakseelv i ferien? Våre 20 utvalgte destinasjoner er vel verdt et besøk, og kommer (nesten) med hogg-garanti.
Skal du feriere på Sørlandet, landsdelen med levelige badetemperaturer
i sjøen og Kaptein Sabeltann som fremste trekkplaster, er det ikke langt til
nærmeste lakseelv. Med Kristiansand som utgangspunkt har du sju-åtte større og
mindre elver innenfor en radius på halvannen time, velegnet for dagsutflukter.
Fellesnevner for elvene i Agder er svært enkel tilgang, ved
kjøp av døgnkort til rimelige priser. Det er kontrakten med allmennheten, etter
at storsamfunnet gjennom tiår har brukt milliardbeløp på kalking for å
nøytralisere sur nedbør- og fått laksen tilbake i døde lakseelver.
Smålaksen dominerer på Sørlandet, men elver som Mandal, Otra
og Tovdalselva byr også på en del stor laks. Vårt førstevalg er Mandalselva,
lakseførende i 50 kilometer. I gode sesonger tas 10 -12 000 kilo laks, og elva
er inne blant Norges ti beste. Fisket er inndelt i fire større soner, som igjen
er inndelt i en rekke delsoner.
Verd et besøk: Nasjonalt Villakssenter med
laksetrappa i Kvåsfossen i Lygna. Anlegget sto ferdig i 2017, som et av fire på
landsbasis, med formål å formidle kunnskap om villaksen og laksefiskets
kulturhistorie.
Laksefiske i Bjerkreimselva.Torgeir Wittersø Skancke
2 | Bjerkreimselva
Du kan få storlaks i Bjerkreimselva, men det er store
mengder smålaks som er varemerket til den idylliske elva i Dalane. I toppår er
det tatt over 7000 fisk, mesteparten mellomlaks (3-7 kg) og smålaks (under 3
kg).
Elva er lakseførende på 54 km (med Storåna) med en rekke
naturskjønne partier på sin vei mot munningen ved Egersund. Enkelte markante
stryk, som Fotlandsfossen (i Tengs, nedre del av elva), Kleivane og Laksheim.
Elva regnes som litt sein mht. lakseoppgangen, men byr til gjengjeld på fiske
fram til 20. september.
Vårt tips er fiskekort for sone 3, den lengste (drøyt 20 km)
og mest varierte av de seks soner, med et stort antall fine høler.
I høysesongen, fra midten av juli og i august, kan det
tidvis være folksomt. Overnatting i alt fra campinghytter langs elva til hotell
i Egersund.
I Dalane bør du også holde et øye med Soknedalselva, 30 km
fra Egersund. Elva kan by på godt smålaksfiske ved god vannføring.
2022-sesongen ga 744 laks på 12 km elv, mens Bjerkreimselva stoppet på 3882
laks. Det er litt under snittet de siste 10 sesongene, men likevel bra!
Sesong: 1. juni–20. september (Begrenset kortsalg 1.–14. juni.)
I laksestudioet ved Sandsfossen kan du se laks som er på vei opp elva.Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen
3 | Suldalslågen: Seinsommerelva
Med ferie på seinsommeren bør du vurdere et opphold i Suldal, en storlaksdestinasjon av
dimensjoner. Beliggenheten, i behagelig reiseavstand fra folkerike
Stavanger/Sandnes og Haugalandet, kan gi en fornemmelse av at «halve Rogaland»
fisker i Suldalslågen. Men med kort i en av de 65 hølene på den 22 km lange
strekningen mellom Suldalsvatnet og munningen ved tettstedet Sand, har du godt
med armslag.
Elva er krystallklar med fine «fluedrag», som ved Foss, men
har også kraftig stryk ved Juvet, Grov og Skoti, som påvirker oppgangen av
fisk.
En del av valdene er utleid på lengre kontrakter, men de
fleste vald er tilgjengelig for kortere perioder/døgnkort. Et eksempel er Mo
Laksegard tre km fra sjøen, hvor laksefeberen sitter i veggene. Sjekker du inn
med all inclusive, har du tilgang til fire vald på 7 km elv, som fiskes med
inntil 22 stenger pr. døgn. Og svømmebasseng.
Alltid vann
Suldalslågen er kjent som sein, først ut i juli begynner
laks i et større antall å passere den kraftige Sandsfossen i munningen.
Elva åpner først 20. juli (ovenfor Sandsfossen), men har til
gjengjeld sesong og godt fiske fram til 30. september.
Pålagt minstevannføring etter tidligere omfattende
vannkraftutbygging i de øvre deler av vassdraget, gjør at Suldalslågen aldri er
tørr. Elva reguleres mellom 80 og 40 kubikk/sek hver tiende dag–som betyr at du
alltid vil møte en saktesynkende elv. Aldri så galt at det ikke er godt for
noe!
Et av elvas trekkplaster er jevnt gode fangster. Og mye stor
fisk. Av fjorårets samlede fangst på nær 1400 lakser, var 551 storlakser. 32
prosent bedre enn snittfangst de siste 10 årene er et knallresultat!
Verd et besøk: Laksestudioet i Sandsfossen, hvor du
kan se laks i hølen. Lakseslottet Lindum, det største huset bygd til en engelsk
laksefisker i Norge på 1800-tallet.
Etne er en perle for fluefiskeren. Her er det fullt konsentrasjon og trøkk på enhåndsstanga i sone 16, en av elvas mest attraktive soner.Vegard Veberg
4 | Etne: Intim og tiltalende
Åpningsfisket i Etneelva har vært en favoritt i 15 år. Elva
er intim, 20–30 meter bred, smaragdgrønn, vekslende mellom større og mindre
høler og korte, men ikke spesielt harde stryk, bortsett fra to kraftige fosser
(Torefossen og Håfoss).
Den relativt raske strømmen gjør elva til en perle for
fluefiske, spesielt for den som foretrekker enhånds stang som våpen.
Etne er inndelt i 26 relativt korte soner, forbeholdt to-tre
stenger pr. døgn, på den drøyt seks km lange strekningen fra Stordalsvatnet til
munningen i Etnefjorden. Det er stor rift om fiskekort til premierefisket (15.
juni).
Laks mellom 3–6 kg utgjør mesteparten av fangsten. Fjorårssesongen
var bra, med 576 laks innrapporter til laksebørsen, 30 prosent bedre enn
snittfangsten de siste ti åra.
Ligg på været
Har du forhåndsbestilt fiskedøgn, er det bare å håpe på tur
med vannføringen. Optimale forhold er når elva går på rundt 30 kubikk/sek, og
deretter faller gradvis til det halve. Har du en mulighet til «å ligge på
været» i påvente av regn, er du gjerne sikret brukbart «føre».
Etne er likevel ingen typisk flomelv, det store
Stordalsvatnet fungerer som et magasin ved nedbør og gjør at elva synker
relativt langsomt.
Ei fiskefelle i sone 3 kom på plass i 2013 for å luke ut
eventuell oppdrettsfisk, men er også et barometer for oppgang av laks, som blir
målt og veid her.
Etne Camping ved sone 10 (Hansahølen) er elvas sosiale
møteplass. Sone 2–3 og 10 disponeres av Etne JFF.
Sørelva og Vikedal
Ved god vannføring kan fisket i sideelva Sørelva være like
bra. Også den er soneinndelt, med mange fine høler. Her er du tilnærmet
garantert kort. Vær også oppmerksom på Vikedalselva, 30 km fra Etne, retning
Haugesund. Regn=oppgang av fisk! 2022-sesongen var oppløftende, med drøyt 300
laks på land. Fiskekort kjøpes lokalt. Sjekk før avreise.
Har du ennå ikke prøvd lakselykken i Flekkelva? Da er det på høy tid i sommer.Foto: Atle Skjelde
5 | Flekkelva
Flekkeelva ligger utenfor allfarvei, fem mil sør for Førde i
Sunnfjord, men kan fort bli et spennende bekjentskap. Jeg har mange gode minner
fra elva, som med sin todelte karakter skiller seg fra lakseelver flest.
Mesteparten av de drøyt åtte kilometerne laksen kan vandre,
består av større og mindre vann, kun skilt av fire korte elvestubber på ca. 500
meter, som utgjør sone 1 i nedre del. Her foregår fisket relativt stasjonært
ved Kjergardsfossen, Trollefossen, Stroka og Hellbustfossen, men under det
attraktive åpningsfisket praktiseres rullerende fiske i god sports-
fiskeånd.
På sone 2, ovenfor Hovlandsvatnet, kan laksen gå til
landemerket Harefossen, 27 meter høy, som er naturlig endestasjon. Dette 1,6 km
lange partiet er sammenhengende elv, med 11 definerte fiskeplasser av
varierende størrelse, skilt av korte partier uten spesielt hard strøm.
Ved god vannføring byr elva vanligvis på godt fiske fra
sesongstart 1. juni, men da er ingen av de totalt 21 kortene ledig. Adgangen
blir langt enklere utover sommeren. Det relativt beskjedne nedbørsfeltet gjør
elva avhengig av regn etter at snøsmeltingen er tilbakelagt. Uteblir regnet er
elva knapt fiskbar og laksen søker seg til de store vanna i vassdraget.
Flekkeelva er ikke fødestue for de største laksene på
gytevandring i norske elver. Til gjengjeld er det mye fisk i vektklasse 3–7 kg.
Heftig nok, for de fleste av oss!
Informasjon/fiskekort: Flekkelva er delt i to
fiskekortsoner.
Eidselva er perle i vakre Nordfjord, lakseførende 12 km,
mellom Hornindalsvatnet (Europas dypeste innsjø, 514 meter) til tettstedet Eid.
På sin vei mot sjøen veksler elva kontinuerlig mellom korte høler og slake
stryk, med en gjennomgående rask strøm. Elva har mange likhetstrekk med Etne,
men «clear as gin» regnes elva som mer krevende å fiske, også pga. stedvis litt
kronglete elvebredd.
Eidselva var tidligere kjent som «leverandør» av laks
pluss/minus 20 kilo. I dag er det langt mellom slike giganter, men vær likevel
utrustet og forberedt på stor fisk. Bedre sport enn en storlaks med flua i
kjeften i en elv som Eid er ikke å oppdrive!
I mitt tidlige laksefiskerliv, var det ikke spørsmål om du
kom til å få laks dersom du satte kurs for Bondalselva på Sunnmøre, men hvor mange
smålakser du greide å lempe på land under oppholdet. Når den lille elva flommet
opp, var det duket for «Sirkus Bondal» på den seks kilometer lange elvestubben
ved Sæbø i Hjørundfjorden. 15–20 smålakser på ei økt var ikke uvanlig.
Noe
mindre folk og fisk var det ikke i Ørstaelva, rett over bakkekammen. I
toppsesonger på 70-tallet leverte begge elvene mer enn 10 000 fisk. Mesteparten
pjakk riktignok, smålaks på drøyt kiloen, men like fullt, best i landet.
Sett i det perspektivet framstår drøyt 1000 laks i løpet av
fjorårssesongen høyst ordinært i Bondalselva, men det er mer enn det dobbelte
av gjennomsnittsfangsten de siste ti åra! Og en bekreftelse på at en våt sommer
gjør susen, her som i alle små lakseelver. Rimelige fiskekort. Sjekk vannføring
før avreise!
Rauma gjennom Romsdalen er omgitt av spektakulær natur.Hans Kristian Krogh-Hanssen
8 | Rauma: Naturperlen er tilbake
Vi har tidligere utropt Rauma i Romsdalen til landets
vakreste lakseelv. Rammet inn av Trollveggen og Romsdalshorn, de viltre fossene
og det smaragdgrønne vannet, gir det en fornemmelse av å befinne seg i et
landskapsmaleri.
Men for en laksefisker er det en fattig trøst med
spektakulære omgivelser, om det ikke er fisk i elva. Tilnærmet tom for laks er
en skjebne Rauma har delt med Lærdalselva, Driva og Vefsna pga. flere tiår med
gyrosmitte.
Desto mer gledelig at Rauma relativt nylig ble friskmeldt,
og forhåpentlig kommer tilbake til tidligere storhet i løpet av noen år.
Laksestammen er under gjenoppbygging, og framover skal reproduksjon skje ved
naturlig gyting.
Mye vann
Rauma kommer fra det store Lesjaskogsvatnet og renner i
drøyt seks mil i nordvestlig retning til utløpet ved Åndalsnes. Lakseførende
lengde er 42 km. I de øvre deler veksler elva mellom stryk og viltre fosser, i
nedre deler, fra Sogge bru til munningen, breier elva seg, 40–60 meter bred, og
blir relativt stilleflytende.
Det klassiske Fiva-fisket med Fiva House, omfatter om lag 10
km elv, og er den siste store norske lakseeiendommen som fortsatt er i britisk
eie.
Fjorårssesongen ga 850 laks, og fisket var brukbart i de
nedre deler i juni og juli, men mye vann (for mye) preget store deler av
sesongen. Det er for tiden et strengt regelverk for fiske-
utøvelsen. Elva er blant annet nattestengt. Se hjemmesiden til elveeierlaget.
Som nabo til Orkla og storlakskalaset der, seinest i fjor,
er det fort gjort å bli oversett. Surna på Nordmøre har like fullt vært eneren
i Møre og Romsdal i en årrekke, leverer drøyt 1000 lakser i en normalsesong, og
er undervurdert.
Elva er lakseførende på ca. 40 km, men over 80 prosent av
laksen tas på de nederste 20 km, fra Solemshølen til munningen ved
Surnadalsøra.
Regn er alltid bra, selv med minstevannføring, men alt med måte.
Mye av fjorårssesongen druknet i store nedbørsmengder. Like vått blir det for-
håpentlig ikke i sommer. Tilgangen til elva er upåklagelig, med kortsalg til en
lang rekke vald.
Mer enn halvparten av laksen i Orkla og Gaula blir gjenutsatt etter endt fight. Et resultat av strenge kvoter.Hans Kristian Krogh-Hanssen
10 | Orkla og Gaula: Naboer med klasse
Er drømmen å måle krefter med en sprek storlaks? Ta tidlig
ferie og sikt inn på Trøndelag, nærmere bestemt Gaula og Orkla. Naboene er for
tiden lokomotivene i vårt elvefiske, og særlig antallet storlakser imponerer.
Fjorårets junifiske var et eneste langt party, og festen varte til ut i juli i
de nedre deler av de to elvene. I Gaula ble det landet 6420 lakser, hårfint
foran Orkla, som stoppet på 6242. Begge elvene passerte 30 000 kg.
I Orkla er rådet å være på «perrongen» allerede 1. juni, på
et av valdene fra Svorkmo til utløpet i Orkanger. I Gaula er det de tre milene
fra munningen og opp til Gaulfossen som gjelder i juni. Ved stor vannføring
makter ikke laksen å forsere det kraftige Gaulfossen-stryket før nærmere Sankt
Hans.
Det er rart med det, laksefiskere trives best i gode laksebestander. Gaula har i en årrekke vært landets beste lakseelv. Her ved Lundamo, ca. 25 km opp i elva. Fortsetter festen i år?Foto: Dag H. Karlsen
Faste gjester
Stabilt godt fiske trekker folk. Mange fiskelag fra inn- og
utland, fisker samme uke og vald, år etter år. En rekke vald er likevel
tilgjengelig gjennom døgnkort/ukekort direkte fra grunneier eller via lokale
fiskeforeninger. Sjekk Orkla JFF, Melhus JFF og Støren JFF. Et ukekort på et
attraktivt vald i juni ligger på rundt 5000 kroner.
Trykket på de to elvene blir vanligvis mindre i andre
halvdel av juli og i august, hvor fisket er fordelt på hele elva. Da er også
mellom- og smålaksen hjertelig til stede. Har du et romslig feriebudsjett, kan
du booke inn hos eksempelvis Grindal Salmon Lodge i øvre del av Orkla.
Her
tilbys eksklusivt fiske på seks kilometer elv for inntil 12 stenger i et såkalt
rotasjonsfiske, med fiske i noen av elvas mest attraktive høler.
Gaula med sideelver er lakseførende på mer enn 200 km, i
Orkla er det stopp ved Stoin, 88 km fra sjøen. Begge elvene veksler mellom et
stort antall høler av ulik dybde og størrelse, atskilt av korte, men ikke
spesielt kraftige stryk. Enkel vading på de karakteristiske rullesteinsørene,
om du sverger til fluestanga.
Prøv lakselykken i Sjørdalselva i sommer!Hans Kristian Krogh-Hanssen
11 | Stjørdalselva: En perle
Stjørdalselva er av karakter tilnærmet en blåkopi av
storesøstrene Gaula og Orkla noen mil lenger sør, og mange holder den som den
fineste elva for fluefiske i Trøndelag. Jeg er ikke uenig. Elva er ikke
spesielt stri, men faller likevel tilstrekkelig til at strømmen skyter god
fart, også gjennom hølene i nedre halvdel.
Oppstrøm Flornes-området, ca. 25 km
fra munningen, smalner dalføret inn, og elva blir mer strømsterk, storsteinet,
og hølene mer definerte og dypere. Humus i vannet gjør at elva er
konjakkfarget, lik den du finner i Gaula.
I et «normalår» tas det vel 2000 lakser i Stjørdalselva.
Betydelig færre enn i Orkla og Gaula, men i det regnestykket må du ta med at
lakseførende lengde i Stjørdal (48 km) «bare» er det halve, og en fjerdedel, av
de to naboene. Kun åtte av landets elver hadde flere fisk enn Stjørdalselva i
2022, som var en sesong litt over middels.
Storlaksen er på plass fra sesongstart også her, og det er
juni som er storlaksmåneden. Juni leverer et hyggelig antall fisk i vektklasse
7–12 kilo, og en og annen tyngre bamse, opp mot 20 kilo.
Tung aktør
Forvaltningsmessig stiller Stjørdalselva i en egen klasse i
Trøndelag, representert ved Stjørdal JFF. Lokalforeningen har hånd om over 40
vald på ca. 20 km elv i nedre og midtre deler av elva, med fiskekort til
nøkterne priser. Foreningsvaldene går hånd i hånd med mer eksklusiv utleie på
ukebasis fra tradisjonsrike laksegårder som Hembre, Einang, Ersgaard,
Florholmen, Østkil, Øverkil og Nord Kringen, hvor mange fiskere er årlige
gjester.
På dager etter sommerflommer bør du også holde et øye med
den 13 km lange og intime bielva Forra. Elva byr på nærmere 40 navngitte høler
av varierende karakter, også den svært egnet for fluefiske.
Som medlem av Trondheimsfjordens elvefamilie er Verdalselva
nærmest «dømt» til en tilværelse i skyggen av Gaula, Orkla og Stjørdalselva.
Desto mer gledelig var fjorårssesongen, den beste på 15 år for elvas trofaste
venner. Drøyt 900 laks på land er mer enn det dobbelte av snittfangsten de
siste ti åra, fordelt på 42 km elv (med Helgåa). Oppgangen av fisk i
laksetrappa i Granfossen, med mer laks på gyteplassene oppstrøms fossen, gir
også grunn til optimisme framover.
I motsetning til nabolaget er Verdals-elva en utpreget
mellom- og smålakselv (84 prosent av fjorårsfangsten). Fisket i Verdal er
gjennomgående rimeligere enn i de andre store trøndelagselvene, og er en fin destinasjon å debutere som laksefisker.
Verdal JFF har hånd om store deler av fisket og
kortsalget.
I Namsen er det null stress. Spanderer du på deg en roer som kan elva, er harlingfisket et av Lakse-Norges sikreste kort.Hans Kristian Krogh-Hanssen
13 | Sjelero på Namsen
Båtfisket i brede og stilleflytende Namsen inviterer til
lave skuldre. Dette dorgefiske nedstrøms (kalles harling) kan fort ta to -tre
timer på kilometerlange vald.
Med to agn kontinuerlig på «jobb» i strømmen, er metoden
langt mer effektivt enn fiske fra land. Bedagelig, men like spennende, når det
smeller til på en av stengene og du blir røsket ut av døsigheten!
Du kan sitte bak årene selv, men spanderer du på deg en
proff roer som kan elva på ulike vannstander, er min påstand at harlingfisket i
Namsen er et av Lakse-Norges sikreste kort.
Og det er tillatt å unne seg litt luksus – du har jo
ferie! Men båtfiske kan også være hardt
arbeid og en kald fornøyelse, på stor forsommervannføring.
Med nær sju kilometer elv og drøyt 20 båter til utleie på et
knippe attraktive vald, er Grande Gård den store aktøren i Overhalla-delen av
Namsen. I juni er de fleste båter forhåndsbestilt, her som i resten av elva. I
juli og august er det langt enklere å finne ledige båter, og det er mye mer
laks i elva.
Romslig kvote
Også i Grong-delen av elva dominerer fiske fra båt. Namsen
er imidlertid ikke bare båt, på sine 60 km fra Fiskumfoss til Namsos, er det
mange vald som er velegnet for å bevege seg til fots.
Storlaksen er på plass ved sesongåpning 1. juni. Vær rigget for
fisk på ti kilo, pluss. På stor vannføring i juni tas det mye storlaks på
wobblere.
Namsen er en av landets mest fangstrike elver, alltid inne
blant de tre-fire beste elvene i landet. Den store bielva Sanddøla, som kommer
til ved Grong sentrum, kan også være et døgnkort verd (se også Bjøra).
Namsen-fiskeren har en romslig kvote å forholde seg til, og
fang og spis er dominerende forvaltningspraksis.
Informasjon/fiskekort: Namsenvassdraget elveeierlag, og den enkelte grunneier.
14 | Bjøra med Søråa
Er du først i Namdalen, bør du ta deg tid til et døgn eller
to i Bjøra, lillesøstera til Namsen, som blander vann med sin storebror ved
Rodum i Overhalla.
Det er noe trolsk over den nærmest kullsvarte elva, der den
knapt vinner terreng med sine særegne U-svinger. Her kan du føle deg hensatt
til et elveløp i en søramerikansk regnskog. Bjøra ligner ikke på noen annen
norsk lakseelv, men er også kjent for sin storvokste laks, kort og bred.
En
annen gulrot er at sesongåpning allerede er i gang i midten av mai. Hogger det
på denne tiden av sesongen, er det gjerne stor fisk!
Et alternativ til Bjøra er den 12 km lange Søråa mellom
Grongstadvatnet og Øyvatnet, i den øvre delen av Høylandet-vassdraget. Ikke
like jungelaktig som Bjøra, det er mer fart i vannet, og elva er mer innbydende
for fluefiske. Og de tidligste gatevandrerne er allerede på plass her også!
Den 16 meter høye Lakseforsen er et imponerende skue. 13 laksetrapper i vassdraget gjør at laksen kan vandre drøyt 12 mil, mot kildene i Børgefjell.Hans Kristian Krogh-Hanssen
15 | Vefsna, Fusta og Drevja
Etter tiår i skyggenes dal, er lakseparasitten Gyrodactylus
salaris, som tar livet av opptil 85 prosent av lakseungene i elva, utryddet i
Vefsn-regionen. Anført av veldige Vefsna, er elvene på Helgeland tilbake på
laksekartet, med oppløftende fangster de siste sesongene. Også mellomstore
Fusta og smålakselva Drevja like nord for Mosjøen, viser fine takter.
Ferierende her, har du kort kjøreavstand til tre varierte elver.
Mesteparten av dagens fiske i Vefsna foregår på de tre
milene fra Laksforsen til munningen i Mosjøen. Nedre deler, strekningen inn mot
Kvalfors, er stilleflytende elv, opptil 150 meter bred.
Først ved Forsjordforsen,
et par kilometer høyere opp, møter laksen motstand. Historisk er både
Forsjordio og Laksforsen blant landets ypperste fiskeplasser. Sist år ble det
landet 1461 lakser i Vefsna, som er i en oppbyggingsfase etter gyrosmitten som
lenge har herjet.
Prøv Fusta
Kjørende sørfra på E6, kan møtet med Vefsna ved Trofors
fortone seg litt overveldende. Her kommer Auster-Vefsna til, og elva får
karakter av flod med sin tunge vannføring på de siste milene nordover til
Mosjøen.
Svaret kan være å sikte direkte inn på Fusta. Eller Drevja,
om det er god vannføring. Fusta er upløyd mark for laksefiskere flest, og til
Drevja, som bukter seg 17 km fra Drevvatnet til sjøen, er det ikke mange
tilreisende fiskere. Men treffer du med vannføring og oppgang av fisk, kan du like
gjerne knipe deg en laks eller en sjøørret her.
Informasjon/fiskekort: Vefsnvassdraget
Fiskeforvaltning SA, e-post: ebbrodkorb@gmail.com
Ta vestover sør for Rognan i Saltdal, kjør en times tid, og
du er framme ved Beiarn, ei lakseelv utenfor allfarvei, kjent for mange, men
ukjent for de fleste. Finere laksehøler skal du lete lenge etter, spesielt i de
midtre deler, ved Os, Storjord og Strand.
Elva er lakseførende på drøyt tre mil, opp til den 19 meter
høye Høgforsen, hvor det er laksetrapp på gang. Etter en suksessfull
rotenonbehandling i 1994, pga. gyrosmitte, ble elva friskmeldt i 2001 og fisket
har tatt seg godt opp etter årtusenskiftet. I fjor ble det veid inn 5400 kg,
fordelt på drøyt 1100 fisk, som var litt under snittfangst de siste ti år.
Elva er inndelt i drøyt 20 soner av varierende lengde.
Detaljert informasjon om den enkelte sone/fiskekort finner du på elvas svært
gode og oversiktlige hjemmeside.
Målselva er en av Norges største lakseelver og flyter
gjennom et majestetisk dal- og fjellandskap i indre Troms. Med tilløpselvene er
vassdraget lakseførende på 140 km.
Den store fossekulpen under selve Målselvfossen kan tidvis
holde store mengder laks. Finansmannen Bjørn Rune Gjelsten har i en årrekke
leid fisket i juli måned. Mange tilreisende fiskere sikter seg inn på den nær
to km lange fiskekortstrekningen nedstrøms selve fossekulpen. Et godt strømdrag
gjør at mang en laks stopper her …
Laksen tar seg forbi fossen i den 450 lange laksetrappa. Vår
anbefaling er et fiskekort i området fra Rundhaug og opp til samløpet med
Divielva og Rostaelva. Dette er å regne som en egen lakseverden, hvor elva over
mange mil veksler kontinuerlig mellom høler og kortere og lengre strykpartier.
Fjorårssesongen var litt under middels, med drøyt 2000 laks, hvorav 670 stk.
var over 7 kilo. 30 prosent storlaks og en gjennomsnittsvekt på 5, 2 kilo, er
det ikke mange elver som straffer!
Er du på langtur: hold et øye med smålakselvene på Senja, Laukhelle Lakselv nær tettstedet Finnsnes og
Lysebotnvassdraget.
Verd å se: Målselvfossen, kåret til Norges
nasjonalfoss.
Nær «toppen» av Norge, mellom Alta og Hammerfest, finner du
Repparfjordelva, en av de drøyt 50 lakseelvene i Finnmark hvor fisket fortsatt
er bra. Vel 3000 laks ble landet i løpet av fjorårssesongen, 18 prosent over
snittfangsten de siste ti sesongene.
Elva er lakseførende på 61 km, fra munningen ved Oldersnes
til kildene på det værharde Sennalandet.
Det krystallklare vannet over kulesteinsbunn og grus, den
fine strømhastigheten, elvas bredde og dybde i hølene, gjør Repparfjordelva til
en av de fineste og sportsligste lakseelvene i Nord-Norge. Og samtidig en av de
mest utfordrende. Elva er mange steder grunn og svært steinete, særlig på de
første fem-seks kilometerne, fra sjøen og opp til Skaidi-området. Det gjør at
elva kan fortone seg utfordrende å «lese», spesielt på liten vannføring.
Smått og godt
Repparfjordelva er en utpreget smålakselv, 74 prosent av fjorårsfangsten var laks under tre kilo, men drøyt 600
mellomlakser lot seg også friste av fargerike fluekreasjoner. Juli er vanligvis
beste tiden. I høysesongen er det rift om fiskekortene.
Elva er inndelt i sju lange soner, med blå (nærmest
munningen), rød og brun sone som de mest populære.
Informasjon/fiskekort: Repparfjordelva forvaltes i sin helhet av Vest-Finnmark JFF, en av landets største foreninger, flesteparten bosatt i Hammerfest. Se også www.vfjff.no
Antall kort for tilreisende er begrenset, men bestiller du
rom på Skaidi Hotell, med fiskekort, er du garantert adgang til elva.
Kom deg nordover om du drømmer om storlaks.Foto: Helge Dahlen
19 | Lakselva: Storlaksfest!
Som utenbygdsboende slipper du ikke til på de beste plassene
i Altaelva i prime time. Mange søringer har imidlertid de siste to tiårene
funnet veien til Lakselva i Porsanger. Muligheten for et stevnemøte med
storlaks, en på 15 kilo pluss, er ikke noe dårligere der.
Det er ikke mange årene siden tungvekteren i bunnen av
Porsangerfjorden kunne slå i bordet med seks eksemplarer over magiske 20 kilo,
og 42 lakser mellom 15 og 20 kilo i løpet av sesongen! Slike fangster går ikke
upåaktet hen, og det har vært stor rift om de drøyt 30 døgnkortene, forbeholdt
tilreisende fiskere, spesielt i høysesongen, fra midten av juli til midten av
august.
Lakselva er inndelt i seks omfattende soner med et stort
antall innbydende høler og fluestrømmer.
Jeg vil anbefale sonene 2 og 3, nedstrøms Nedrevann,
henholdsvis 11 og 6 km lange, i andre halvdel av juli og første halvdel av
august. Da er det vanligvis fin vannføring og temperatur. Elva er lett
tilgjengelig med bil det meste av fiskestrekningen.
Mye gjenutsatt
Lakselva har en flott laksestamme. I normalår har elva
levert 8000–9000 kilo, fordelt på nærmere 1300 fisk. Det er bra på 35 km
lakseførende elv. Elva har vært en av foregangselvene for gjenutsetting av stor
hunnfisk.
To andre perler i hjertet av Finnmark er Stabburselva og
Børselva, begge innen en times kjøretur fra tettstedet Lakselv, henholdsvis på
vest og østsiden av Porsangerfjorden. Samlet utgjør trioen i Porsanger alt en
laksefisker kan ønske seg.
Ps! I Finnmark er lyset på i 24 timer. Snu døgnet, fisk om
natta og sov på dagen!
Informasjon/fiskekort: Finnmarkseiendommen (Fefo) eier omtrent halvparten av elva, og selger fiskekortene på sine vald.
Fiskekort for strekningene til Lakselv grunneierforening, kjøper du på elveguiden.no
Døgnkortet for tilreisende fiskere ligger i prisleiet 1000 –
1400 kroner.
Vestre Jakobselv på sørsiden av Varangerhalvøya er rå natur, innrammet av klipper og blokkmark. Her har en smålaks tatt flua på brekket i Vasselvkulpen.Foto: Helge Dahlen
20 | Vestre Jakobselv: Rå natur!
Det er et stykke reisevei til lakseelvene lengst øst i
ødemarka, men tar du turen til Varangerhalvøya, venter belønningen i form av
fiske i særegen natur. Smålaksen, som er i klart flertall, tar seg 30 km
innover vidda, men mesteparten av fisket i Vestre Jakobselv foregår i de nedre
partier, sentrert rundt fire markante fosser.
Jeg lå fem døgn i elva for noen år siden, og falt for
elvestrekningen fra Tredjefossen og inn mot Fjerdefossen, ca. 7 km fra
munningen i Varangerfjorden. Det forutsetter at du er villig til å ta beina
fatt i to-tre kilometer, men det kan betale seg!
Elva er krystallklar og en drøm for deg som sverger til å
fiske med enhånds flue-stang. Ta høyde for at det kan smelle på en storlaks. I
toppsesonger har elva levert opp mot 10 000 kg.
Elva er inndelt i soner og forvaltes av Vestre Jakobselv JFF
på vegne av Finnmarkseiendommen.
Tips: Kongsfjordelva, Komagelva og Bergebyelva kan
være verd en avstikker, når du først er på disse trakter av landet.
NB! I Finnmark, og spesielt i øst, er det for øyeblikket
stor bekymring for hvor mange av den uønskete pukkellaksen som vil dukke opp
elvene i sommer.
Lakselykkens ABC
Laksen er på plass i elvene i Sør-Norge ved sesongstart 1.
juni, men nordpå er oppgangen av fisk beskjeden før Sankt Hans, pga. seinere
snøsmelting og kalde elver. I Troms og Finnmark bør du legge besøket til juli
og august.
Se deg ikke blind på kilo og antallet fisk i valg av reisemål.
De årlige fangsttallene fra Statistisk sentralbyrå sier ingen ting om fangst
versus lakseførende lengde, sesongvarighet, værforhold og solgte fiskekort i
den enkelte elv. I Suldalslågen var fjorårsfangsten nær 1400 laks på 22 km elv.
I Norges-eneren Gaula ble det landet 6420 laks, fordelt på 212 km elv …
Ut på sommeren, etter at vårflommen er tilbakelagt, er regn
en forutsetning for at det skal bli noe fart i fiske. Spesielt mindre elver med
små nedbørsfelt, kan fort bli tørre og ufiskbare, dersom regnet uteblir.
Skal du få tenåringen tent på laksefiske; oppsøk ei smålakselv
på god vannføring. Sjansen for at det skjer noe, er størst der.
De fleste større elver har hjemmeside med laksebørs. Her
finner du siste døgns fangster, rådende vannføring og relevant informasjon om
elva. Ulike Facebook-grupper følger også sesongen i den enkelte elv.
Laksefiske krever relativt kraftig utstyr.
Tålmodighet er en dyd på laksefiske. Får du en fin laks i
løpet av noen dager, skal du være godt fornøyd!
Stress ned og kos deg. Laksefiske er rekreasjon, ingen
konkurranse. Finner du en elv med et miljø du trives i: Bli der!
Trender
Fisketiden er nedkortet i en god del elver, og mange mindre
elver, spesielt i Nordland, er stengt, hovedsakelig pga. manglende
fangstrapportering.
Fisket etter laks i sjøen er stengt, eller betydelig
begrenset de seinere år.
Gjenutsetting (fang og slipp) øker som et resultat av
strenge kvoter, regulert på døgn, uke, sesong, kjønn og fiskens vekt/lengde
(maksmål), for å sikre at elvas gytepotensial oppfylles.
Fluefiske er fortsatt på frammarsj. Mange steder er flue
eneste tillatte redskap fra bestemt dato, typisk 1. august.
Det har blitt flere kvinnelige laksefiskere.
Færre fisker laks. Laksefiskerpopulasjonen er nedjustert fra
ca. 100 000 utøvere for 20 år siden, til ca. 70 000 i dag, med basis i løste
fiskeavgifter.
Mye kjøp/salg av fiskekort og fangstrapportering er flyttet
til nettet. Inatur og Elveguiden er ledende nettportaler.
Send poden på camp i sommer!
Sommerens 11 Camp Villaks-arrangement går av stabelen i
noen av våre beste lakseelver!
Numedalslågen: 5. - 7. juli
Mandalselva: 4. - 6. august
Suldalslågen: 27. - 29. juli
Eira: 25. - 27. august
Rauma: 11. - 13. august
Stjørdalselva: 4. - 6. august
Namsen: 25. - 27. august
Fusta/Drevja/Vefsna: 11. - 13. august
Målselva: 7. - 9. juli
Altaelva: 16. - 18. juni
Driva: 30.juni - 2. juli
Camp Villaks er forbeholdt ungdom med et begrenset antallet
deltakere på hver av de 11 campene.
Se www.campvillaks.no for påmelding. Først til mølla
gjelder!
Har du spørsmål om reise, overnatting og pris; kontakt NJFFs
sportsfiskekonsulent Sondre Breian:sonde.breian@njff.no | tlf. 46 91 06 62
Oslo tingrett opphever tingrettens kjennelse fra 23. desember og åpner dermed for lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen.
– Oslo tingretts kjennelse av 23. desember 2024 oppheves. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge. Sakskostnader tilkjennes ikke, skriver tingretten i kjennelsen ifølge Rovdyr.org.
Organisasjonene Foreningen våre rovdyr og NOAH – for dyrs rettigheter tok ut midlertidig forføyning mot staten før jul og fikk medhold i Oslo tingrett, som stanset jakten fram til rettssaken er ferdig behandlet.
Opprinnelig skulle jakten startet opp 1. januar etter at Klima- og miljødepartementet 20. desember hadde fullført sin klagebehandling av et rovviltnemnd-vedtak og gitt klarsignal til uttak innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv.
Det ble for 2025 fastsatt en kvote på å felle tolv ulver i tre revirer: Risberget-Ulvåa, Boksjøreviret og Fjornshöjdenreviret.
I helgen ble fem menn i alderen 29 til 59 år fra Kongsvinger-området pågrepet og siktet av Økokrim for ulovlig jakt på rovdyr.
Mandag ble også en sjette person pågrepet og siktet. Ifølge avisa Glåmdalen er det snakk om en mann i 50-årene, også han bosatt i distriktet. Onsdag bekrefter mannens forsvarer, Jørn Mejdell Jakobsen, at hans klient nå er løslatt:
– Han ble løslatt tirsdag, sier forsvareren til avisa.
Mannen er fremdeles siktet i saken, men advokaten ønsker ikke å utdype hva siktelsen gjelder.
De fem mennene som først ble pågrepet, er alle varetektsfengslet i to uker med brev- og besøksforbud. Politiadvokat Tone Strømsnes Olsen i Økokrim sa mandag at de siktede mennene er mistenkt for ulovlig felling av fredet rovvilt. Fire av dem er i 50-årene, én i 40-årene og én i 20-årene, ifølge Glåmdalens kilder.
To av mennene i 50-årene samt mannen i 20-årene er varetektsfengslet med brev- og besøksforbud i hele fengslingsperioden. Mannen i 40-årene og den andre mannen i 50-årene er underlagt brev- og besøksforbud samt delvis isolasjon.
Siden dokumentene i saken er klausulert, kan ikke de fem mennenes advokater si annet enn at de siktede ikke erkjenner straffskyld. Strafferammen for å drepe fredede dyr er inntil seks års fengsel.
Færre rådyr og elg ble påkjørt av toget i 2024, viser tall fra Bane Nor.Foto: Castigatio / iStockphoto
I 2024 ble 32 prosent færre rådyr og 25 prosent færre elg påkjørt av tog enn året før.
384 rådyr og 576 døde etter togpåkjørsler i 2024, ned fra henholdsvis 563 og 765 i 2023. Det viser tall Dagsavisen har fått fra Bane Nor.
Strekningen med færrest påkjørsler var Drammenbanen, der kun ett rådyr ble truffet av toget. Den dødeligste strekningen var Nordlandsbanen, der til sammen 590 dyr måtte bøte med livet. Der ble 297 rein, 227 elg, 40 rådyr og 26 sauer påkjørt.
For rein og sauer var 2024 et uheldig år. 23 prosent flere sauer ble påkjørt enn i 2023, en oppgang fra 109 til 134. For rein var økningen fra 343 til 361–5 prosent.
Over 4400 bjørner, 1100 gauper, 400 ulver og 180 jerver er felt siden 2015, går det fram av databasen Rovbase.
Så høye tall må man helt tilbake til midten av 1800-tallet for å finne. Da var det ikke snakk om lisensjakt, men skuddpremie for felling av rovdyr.
Resultatet den gang var at samtlige arter ble kraftig redusert, og flere ble nesten utryddet.
På begynnelsen av 1900-tallet var det bare rester av rovdyrstammene tilbake.
I 1930 fantes det bare 130 bjørner og 100 gauper i Sverige, mens ulvebestanden var på det laveste på 1970-tallet. Da ble det bare registrert én eneste ulv i landet.
Økte kraftig
Nå er situasjonen endret. Siden 1980-tallet har bestandene av rovdyr økt kraftig igjen, men det har også resultert i økt jakt på dem.
Til tross for mer jakt ser imidlertid bestandene ut til å holde stillingen, noe ingen trodde var mulig for få år siden, konstaterer ekspertene.
– Vi har lenge visst at bjørnestammen har et kolossalt høyt tilvekstpotensial. Gaupene ser også ut til å klare seg til tross for jakten, sier rovdyrforsker Olof Liberg ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU).
– Nøkkelen er at man vet hva man gjør når man bestemmer jaktkvotene. Vi har hatt systematisk registrering siden 1990-tallet og vet hvor mange dyr vi har i landet, sier han.
– Når det gjelder gaupe så ante man tidligere ikke hvor mange som fantes. Det ble bare gjetninger. Nå vet vi hvor stor stammen er og hvor produktiv den er, sier Liberg.
Reduserer bestanden
Antallet store rovdyr som felles årlig, er likevel bemerkelsesverdig høyt, særlig når det gjelder bjørn. Bare de siste fire årene er det skutt 2550 bjørner i Sverige.
Jakten har redusert stammen fra 3298 i 2008 til 2448 for to år siden. Svenske myndigheter har som mål å redusere stammen til knapt 2300 dyr.
– Stammen minker, men det var også meningen, sier forskeren Jonas Kindberg ved SLU. Han leder det skandinaviske bjørneprosjektet.
Dersom biologien fikk sette grensen, ville det trolig ha vært rundt 5000 bjørner i Sverige, anslår han.
Troféjegere og særinteresser
Flere i Sverige krever redusert jakt på rovdyr og mener troféjegere og særinteresser i for stor grad får bestemme fellingskvotene.
– Gaupejakten er et resultat av at man har gitt etter for en liten interessegruppe som bare vil jakte for fornøyelsens skyld. Gaupe gjør ekstremt lite skade på husdyr i Sverige, det er ingen grunn til å jakte på dem, sier lederen i Svenska rovdjursföreningen, Magnus Orrebrant.
– De fleste svensker vet ikke engang at det arrangeres gaupejakt hvert eneste år, kanskje er det derfor den kan fortsette, mener han.
Svenska rovdjursföreningen er også motstandere av årlig jakt på bjørn og ulv og mener at den strider mot EUs arts- og habitatdirektiv.
Særlig rådyr sliter i store snømengder. Seniorforsker Erling Johan Solberg ved Norsk institutt for naturforskning (Nina) oppfordrer til å holde avstand til hjortevilt du skulle støte på – og holde hunden i bånd.Foto: Viltkamera.nina.no
– Kraftig snøfall gjør at elg og rådyr trekker ned fra høyden og ned i dalene. Det gjør de for å finne mat, samtidig som det er mye enklere å bevege seg på brøytede veier og jernbanespor enn å bakse i djupsnøen. Derfor forventer vi også flere påkjørsler, forteller seniorforsker Eling Johan Solberg i Norsk institutt for naturforskning (Nina) til Hjorteviltportalen.
For å spare viltet for unødig påkjenninger og bruk av energi, oppfordrer han turgåere til å holde avstand om de støter på hjortevilt.
– Særlig rådyrene sliter. Når de synker ned til buken i snø blir de i tillegg sårbare for løshunder, så det er best å holde bikkja i bånd. Elgen takler det bedre, men når snødybden passerer 90 cm blir det vanskelig også for den, sier forskeren.
Så langt i vinter er det dokumentert seks kull med ulvevalper i Norge og i grenseområdene mot Sverige.
Tre av kullene er trolig helnorske, mens tre kull antas å være i grenserevir som deles med Sverige, ifølge en statusrapport fra Rovdata.
Hittil i vinter er det registrert mellom 39 og 50 ulver i Norge og i grenseområdene mot Sverige. Av disse holder 24–33 foreløpig til i helnorske områder, 6–7 beveger seg på begge sider av riksgrensen, og 9–10 har en usikker grensestatus.
– Vi vil gjennom sporing på snø og innsamling av skit og hår for DNA-analyser få bedre oversikt over revirgrenser og status i revirene utover vinteren, forklarer leder i Rovdata Jonas Kindberg.
– Alle meldinger om spor eller observasjoner av ulv mottas med takk, sier han.
Bernkonvensjonens stående komité har enstemmig vedtatt å åpne sak mot Norge, etter en presentasjon fra NOAH om ulvepolitikken i Norge.
Dyrerettsorganisasjonen NOAHs klage mot norsk ulvepolitikk ble sendt i 2022.
Bernkonvensjonens byrå har ifølge Noah allerede forgjeves sendt to kritiske appeller til Norge om å endre det de angivelig mener er en svært restriktiv ulvepolitikk, skriver dyrevernsorganisasjonen i en pressemelding.
– Bernkonvensjonen har nå gitt et klart signal om at norsk ulvepolitikk ikke er i tråd med konvensjonens krav. Både det at ulver ikke får lov til å leve i 95 % av landet, og at man med vilje holder ulven nede på et så lavt antall at arten er kritisk truet, ble kritisert, sier leder i Noah, Siri Martinsen, i pressemeldingen.
Hun mener at Norge nå må endre praksisen og legge langt mer vekt på ikke-dødelige tiltak og sameksistens.
Ifølge Noah tok representantene for en rekke land ordet etter presentasjonen og uttrykte sterk bekymring over Norges behandling av ulven.
Ni land tok ordet for å åpne sak, og ingen var imot.
– I Norge har vi nå over flere år opplevd en absurd situasjon hvor regjeringen og Høyesterett har påstått at det å holde ulven kritisk truet er «i tråd med Bernkonvensjonen». Det er ingen tvil om at Norge bryter konvensjonen og må endre kurs. Det første regjeringen nå må gjøre er å omgjøre rovviltnemndenes vedtak, slik at det ikke blir skyting av familiegrupper i ulvesonen, sier Martinsen.
Tidligere i høst meldte blant annet nyhetsbyrået NTB om at milliardær Bjørn Rune Gjelsten hadde truffet sin egen kone med hagl under rypejakt.
– I en situasjon der rype ble felt for en eldre hund av Bjørn Rune Gjelsten, ble Solveig Gjelsten truffet av noen hagl på lang avstand, cirka 40–50 meter. Solveig Gjelsten ble for sikkerhets skyld fraktet til Ullevål, og har ingen alvorlige skader, het det i en pressemelding som ble sendt ut av Gjelstens investeringsselskap Gjelsten Holding 3. oktober.
Nå er saken henlagt.
– Det er et strengt beviskrav i straffesaker. Når påtalemyndigheten ikke er fullt ut overbevist om at bevisene vil holde til fellende dom, skal saken henlegges. Saken er henlagt etter bevisets stilling ved en samlet vurdering av de bevis som er fremskaffet under etterforskingen, sier politiinspektør Henning Klauseie ved Innlandet politidistrikt til Jakt & Fiske.
– Korrekt avgjørelse
Advokat Pål S. Jensen, som har bistått Gjelsten som forsvarer i saken, skriver følgende i en pressemelding:
– Etterforskningen viste at hendelsen var et hendelig uhell, og ikke noen straffbar handling. Henleggelsen er derfor en korrekt avgjørelse av påtalemyndigheten.
Gjelsten sier saken har vært en belastning for ham og hans kone, og de ønsker selv ikke å kommentere saken ytterligere.
Flere kommuner i Gudbrandsdalen i Innlandet mener jervbestanden i lang tid har ligget over bestandsmålet og søker om ekstraordinært uttak av jerv i vinter.
– Det er helt avgjørende at det blir tatt ut mer jerv i disse områdene for å redusere skadepotensialet for beitedyr i kommende beitesesong, skriver ordførerne i Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu og Øyer kommune i en søknad til Statsforvalteren i Innlandet og Rovviltnemnda, ifølge Dølen.
De viser til at det etter lisensjakta og kvoten er fylt, fremdeles befinner seg jerv i beiteprioriterte områder i deres kommuner.
– Det registreres fortsatt mye aktivitet av jerv ved sporing og på viltkameraer i beiteprioriterte områder på østsiden av Gudbrandsdalslågen. Konkrete eksempler de senere dagene er Frydalen i Fronskommunene, Samdalen i Ringebu og Hornsjøen i Øyer, skriver ordførerne.
De frykter at skadepotensialet er stort og viser til skadehistorikken for de omsøkte beiteområdene øst for Gudbrandsdalen, som huser rundt 31.500 sau og 3000 storfe i beitesesongen.
Byrådet i Oslo etterlyser et forbud mot bunntråling i Oslofjorden i håp om å kunne redde plante- og dyrelivet i fjorden fra kollaps.
NRK skrev i helgen om hvordan et slikt forbud har reddet artsmangfoldet i Øresund mellom Danmark og Sverige.
– Det gir masse håp. Naturen har en fantastisk evne til å komme tilbake hvis vi bare lar den være i fred, sier miljø- og samferdselsbyråd Marit Kristine Vea (V) til NRK.
Hun etterlyser handling fra regjeringen.
– Regjeringen har fått et klart råd. Allikevel skjer det ingenting, sier Vea.
Nærings- og fiskeridepartementet vil ikke utelukke et slikt forbud, men understreker at det er for tidlig å si hva slags tiltak regjeringen vil komme med.
De siste årene har flere forskere pekt på at Oslofjordens tilstand stadig forverres av blant annet både kloakkutslipp og overfiske. I september anbefalte Miljødirektoratet stans av all fiske i områder i Indre Oslofjord og deler av Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker for å redde biomangfoldet i fjorden.