Den muterte monstermauren (som egentlig ikke skal imitere en maur) flyter godt og er godt synlig for fisken.

Flueskolen

Slik binder du Chernobyl Ant

Finnmark, Østfold, Kola, Nordmarka, Hardangervidda. Uansett årstid – denne flua kan lokke opp ørret og anadrome arter i alle størrelser. Og med disse triksene blir flua enda bedre ...

Pål Hedenstad

Publisert 26.06.2020 - 08:00

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Første gang jeg fikk se en ekte Chernobyl Ant ble jeg ganske skuffet og flua havnet med ekspressfart i kategorien «fluer jeg ikke trenger».

(Nederst i saken finner du steg-for-steg bindebeskrivelse av flua.)

Men for noen år siden dukket det opp oppsiktsvekkende meldinger fra pålitelige kilder om at flua lokket opp stor fisk som ikke lot seg lure av tradisjonelle tørrfluer. Nysgjerrigheten ble vekket. Ett minus var det imidlertid med flua – alle klaget over at den muterte mauren kroket dårlig.

Fullstendig overlegen

I Green River (USA) hvor flua har sin opprinnelse, er den aldri tiltenkt å imitere en maur (fluas navn er resultat av en spøk).

Det er egentlig en imitasjon av en stor sort siriss, bundet på en langskaftet tørrfluekrok som gir et beskjedent krokgap. Ørret som beiter på siriss tar sikkert flua kontrollert, fordi den oppfatter det som naturlig føde.

Fiskes den derimot som en rein attraktorflue, gjerne med litt bevegelse, provoseres nok fisken i større grad. Det forklarer kanskje langt på vei at mange ørreter tar flua eksplosivt og at krokingsfrekvensen faller noe om vi velger en krok med trangt krokgap.

Tung krok

Valget ble en stinger-krok fra Gamakatsu: F314. Jeg var usikker på flyteegenskapene med en såpass tung krok, men den bekymringen viste seg å være ubegrunnet. Noen bomslag må du dessverre regne med, men denne kroken fungerer bedre.

Dette trenger du:

Krok: Gamakatsu F314, str. 8

Bindetråd: Uni 6/0, sort

Kropp: Foam, 2 mm, valgfri farge

Bein: Barred Crazy Legs (silikonbein), valgfri farge

Rygg: Foam, 2 mm, sort

Sighter: Foam, 2mm, gul

Stanseverktøy: Chernobyl Tapered End Foam Cutter (River Road Creations). Har du ikke stanseverktøy, klipper du til en foambitene, 31x6 mm.

Fest bindetråden bak krokøyet og surr deg med jevne turn bak til punktet ca. halvveis mellom krokspissen og mothaken. Bruker du en Gamakatsu 314F skal du ikke lenger bak enn vist på bilde 2.

Plasser en farget utstanset foambit på toppen av kroken, en liten anelse mot deg. Start innfestingen med to løse turn bindetråd som du deretter strammer med en rolig og jevn bevegelse. Det vil gi en liten rotasjon som løfter foamen opp på kroken slik at den ender opp der den skal være; flatt på toppen av kroken. Deretter følger du opp med 3-4 turn på samme plass. Nå strammer du etter hvert turn – gradvis strammere enn det forrige. Sjekk at foamen ikke roterer rundt kroken før du går videre til neste steg .

Løft opp foamen som peker framover og surr deg framover med bindetråden til du er ca. en millimeter foran krokspissen. Brett foamen framover og fest den med ett løst turn som du gradvis strammer. Legg ytterligere ett turn med bindetråd på samme plass før du igjen løfter opp foamen og surrer deg videre framover. Gjenta prosessen slik at du får ytterligere et segment. Det tredje og siste segmentet fester du på samme måte, men denne gang med fire trådsurringer. Hold avstand til krokøyet – som vist på bilde 4.

Nå skal vi posisjonere bindetråden for å legge rygg på flua og vi må tilbake til punktet hvor den første foambiten ble bundet inn. Gå skrått tilbake over framre segment, legg en runde med bindetråden i første «søkk», skrått tilbake osv. som vist på bilde 5.

Bruker du et stanseverktøy, må du se til at de to «bakkroppene» matcher hverandre. Fest den sorte foambiten med to løse trådsurringer som du deretter strammer forsiktig. Deretter sikrer du med ytterligere 3 surringer hvor hver og en strammes gradvis hardere.

Klipp til silikonbeina på forhånd. 4 cm er fint til denne størrelsen. Silikonbeina er rektangulære og litt vriene å håndtere. Det enkleste er å løfte beina på plass framfor å forsøke å binde de inn. Ta tak i beina som vist på bildet og før de opp langs bindetråden til de når punktet hvor de to foambitene møtes. Stram tråden og fest beina med et par stramme tørn. Om du ikke er fornøyd med posisjonen, kan du dra beina i riktig posisjon eller gjøre et nytt forsøk. Når du er fornøyd med det første beinparet, legger du et par ekstra surringer, før du løfter inn neste beinpar på samme måte.

Når beinparene bak er ferdig festet, tar du igjen snarveien framover med bindetråden. Kryss fram igjen til framre festepunkt.

Når du skal feste ryggfoamen i forkant, er det viktig at du ikke strekker foamen. La det heller være litt slakk, så strammes den når du fester foamen med fire trådturn.

Innbindingen av de to framre beinparene gjør du på samme måte som bak.

Klipp til en 3 mm bred remse av gul foam. Fest den med 3 turn bindetråd i samme sporet som du har festet beina. Dra til hardere for hvert turn. Når det tredje turnet er lagt, holder du tråden stram og legger fire surringer rett bak krokøyet (rett på kroken).

Klipp sighteren til ønsket høyde. Gjør to avslutningsknuter. Lim sammen foamen i forkant og bakkant med superlim. I forkant pleier jeg å justere litt på lengden, samt runde av hjørnene etter at limet har tørket.

Slik fisker du med Chernobyl Ant

Glem alle forestillinger om tynne fortomspisser. En Chernobyl Ant er en stor flue med mye volum og lav egenvekt. Det fordrer en tykk fortomspiss om du skal unngå tvinn og fortommer som kollapser.

0,20 mm (3X) og tykkere er fint. Selv bruker jeg gjerne 0,22 (2X) fordi jeg foretrekker en lang fortom, og da må du opp i tykkelse for å slå over flua. Fisker du på riktig stor fisk, må du gjerne bruke ennå tykkere fortom.

Stivheten i en slik fortomspiss vil gi deg et distinkt overslag og en strukket fortom selv på en fluestang i klasse 5, og en fortom på 16-17 fot. Bruk gjerne kortere fortom i mye vind.

Vann

I skogs- og fjellvann fiskes flua hovedsakelig stripende. Forsøk deg fram med alt fra rolige hand twist til litt raskere inntrekk fra 15-30 cm. Husk at fisken ikke bare tar flua i fart. Med en riktig fortom lander flua med et ørlite plopp, og det er ganske vanlig at fisken tar så å si i det øyeblikket den treffer vannet. Det er jo ikke et uvanlig fenomen under fluefiske, men jeg synes det skjer hyppigere når jeg fisker med Chernobyl Ant.

Når du fisker inn flua, vil du av og til kunne ane en bølge bak den, som indikerer at en ørret følger etter, men er skeptisk.

Da må du enten sette ytterligere fart, eller rett og slett la den ligge stille. Av og til tar fisken når flua stopper opp, andre ganger tar den når du etter noen sekunder fortsetter å fiske hjem flua.

Til å begynne med anså jeg Chernobyl Ant for å være en typisk høstflue for aggressiv fisk. Men i år kom de første rapportene om ørret på Chernobyl Ant fra skogsvann som var tidlig isfrie. Det er rett og slett en helårsflue i stille vann, dag og natt.

Det er ikke bare ørret som lar seg lure av Chernobyl Ant. Denne sjørøya tok en rosa variant med dødsforakt.

Elv

I elva kan flua fiskes både frittflytende og med litt bevegelse. Gi flua et lite rykk noen meter oppstrøms plassen du vet eller antar det står en fisk. Resten av driftet flyter flua upåvirket av line og fortom.

Et annet alternativ er at du beveger flua flere ganger i løpet av driftet. Slike gjentakende bevegelser bør minne om et større eggleggende insekt – eller en havarert stakkar som har havnet på vannet og kjemper en desperat kamp for å forsøke å lette.

Siste mulighet er å la flua sveipe over en standplass eller et brekk, med en klassisk våtfluesving. Både laks og sjørøye lar seg trigge av denne presentasjonen.

I elv er nok ikke en Chernobyl Ant å betrakte som en helårsflue, men fra midtsommer og ut sesongen kan den gi like spektakulære opplevelser i elv som i vann. For fiske etter anadrom fisk som laks, gjelder de samme tommelfingerreglene som for annet tørrfluefiske; elva bør være klar og vannstanden ikke for høy.